Norske forskere har funnet behandling mot prostatakreft med svært god effekt
Professor Fahri Saatcioglu ved UiOs Institutt for biovitenskap (IBV) leder en forskergruppe som undersøker hvordan androgener – mannlige kjønnshormoner – påvirker risikoen for å bli rammet av prostatakreft. Forskerne har gått grundig til verks i studiet av det som kalles intracellulære signalveier i prostatakreftceller, og det er denne grunnforskningen som nå har gitt lovende resultater. Den vitenskapelige artikkelen som presenterer resultatene ble 24. januar publisert i det høyt ansette tidsskriftet Nature Communications.
– Det er et virkelig viktig fremskritt vi nå har gjort. Vi har vist at et kjemisk stoff som kalles MKC8866 har svært god effekt mot veksten av prostatakreftceller både i cellekulturer og i dyreforsøk, og vi er allerede i ferd med å planlegge kliniske forsøk med mennesker. Vi regner med at disse forsøkene kommer til å bli gjennomført i Skandinavia og Vest-Europa, forteller Saatcioglu.
Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i Norge. Det oppdages hvert år ca. 5000 nye tilfeller, ifølge Kreftregisteret. Det var over fire ganger så høy forekomst av prostatakreft i 2017 som på 1950-tallet, men samtidig er behandlingene blitt stadig bedre, slik at mange flere lever lenger og dør med, snarere enn av, prostatakreft.
Men det er fortsatt stort behov for nye medisiner mot prostatakreft, siden det fortsatt er slik at ca. 1050 nordmenn hvert år dør på grunn av sykdommen.
Griper inn i en kjedereaksjon
Medikamentet MKC8866 er et lite molekyl som hører til en stoffgruppe kalt hydroksy-aryl-aldehyder. Det er utviklet av det opprinnelig USA-baserte farmasi-konsernet MannKind Corporation, som har undersøkt og kartlagt virkningen av til sammen ca. 200 000 kjemiske stoffer. Professor Saatcioglus forskergruppe har dokumentert at MKC8866 motvirker prostatakreftsvulstenes vekst og vist at det griper inn i en slags kjedereaksjon – en signalvei – som har med cellenes stressrespons å gjøre.
– Alle celler i kroppen kan oppleve ulike former for stress fra tid til annen, og kreftcellene er under ekstra mye stress fordi de skal vokse fort mens de har problemer med å få tak i nok oksygen og næringsstoffer. Derfor «kaprer» kreftcellene de normale cellenes stressresponsmekanismer og bruker mekanismene til sin egen fordel for å overleve. Vi har funnet en måte å blokkere denne «kapringen» på, og dermed kan ikke kreftcellene lenger klare seg, forteller Saatcioglu.
Den intracellulære signalveien som er sentral i den nye oppdagelsen, er knyttet til cellenes endoplasmatiske retikulum. Dette er et lite celleorgan, en organelle, som består av et nettverk av små membraner i celleplasmaet. Mange av cellens biokjemiske prosesser foregår i disse membranene.
Professor Saatcioglu og samarbeidspartnere påviste i 2015 både én signalvei som er aktivert og en annen som er hemmet i prostatakreftceller, dermed begynte de å studere den aktiverte signalveien – med betegnelsen IRE1 – nærmere. Det har ikke tidligere vært kjent at denne signalveien har en funksjon i utvikling av prostatakreft, men IBV-forskerne fant snart ut at den er særs viktig for aktiveringen av et onkoprotein – et protein som har en viktig rolle i prostatakreft – med betegnelsen c-MYC.
– Nå har vi brukt MKC8866, som ble utviklet for andre formål, og vist at stoffet hemmer den signalveien og onkoproteinaktiveringen. Dermed hemmer det også veksten av prostatakreftsvulster både in vitro – cellekulturer i vekstskåler – og in vivo – i musemodeller med prostatakreft, forteller Saatcioglu.
Fra grunnforskning til klinikken
– Dette fremskrittet er et resultat av grunnforskning og translasjonsforskning som har pågått i ti år, forteller Saatcioglu. Translasjonsforskning er en type medisinsk forskning som tar sikte på å omsette kunnskap fra grunnforskningen til praktiske anvendelse i pasientbehandlingen.
– Det er veldig stor innsats gjennom mange år som ligger bak denne forskningen. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle de studentene, ansatte og samarbeidspartnerne som har vært med på ulike deler av dette og de organisasjonene som har støttet oss økonomisk. Hvis vi lykkes med de kliniske forsøkene, og det tror jeg vi har gode sjanser til, kan vi ha en ny medisin ferdig utviklet om kanskje fem-seks år, tilføyer han.
Professor Saatcioglu forteller at det er flere årsaker til at forekomsten av prostatakreft i Norge og andre vestlige land har økt kraftig siden 1950-tallet. En av de viktige årsakene er at vi lever lenger, og prostatakreft er først og fremst en sykdom som rammer eldre menn. Nesten halvparten av alle nye tilfeller oppstår blant menn over 74 år, ifølge Kreftregisteret.
Men den vestlige livsstilen og dietten har også stor betydning, forteller Saatcioglu.
– Det er for eksempel slik at risikoen for å utvikle prostatakreft er 20-30 ganger høyere blant amerikanere enn blant japanere. Men for de japanerne som flytter til USA, tar det bare én generasjon før de har utviklet like stor risiko som de «innfødte» amerikanerne, forteller Saatcioglu.
Forskningsprosjektet ved IBV var støttet av Kreftforeningen og Helse Sør-Øst.
Vitenskapelig artikkel:
Xia Sheng, Hatice Zeynep Nenseth, Su Qu, Turid Frahnow, Lukas Simon, Stephanie Greene, Qingping Zeng, Ladan Fazli, Paul S. Rennie, Ian G. Mills, Håvard Danielsen, Fabian Theis, John B. Patterson, Yang Jin, and Fahri Saatcioglu: IRE1α-XBP1s pathway promotes prostate cancer by activating c-MYC signalling. Nature Communications, January 24 2019.
.....
Fakta: Prostatakreft
- Prostatakjertelen ligger rundt urinrørets øvre del hos menn og produserer et sekret som inngår i sædvæsken
- Prostatakreft er den hyppigste og mest dødelige kreftformen blant menn i den vestlige verden, nest etter lungekreft
- Ca. 30 prosent av alle menn i 50-årene har forstadier til prostatakreft. Bare en liten andel utvikler seg til farlig kreft som må behandles
Nøkkelord
Kontakter
Fahri Saatcioglu, fahri.saatcioglu@ibv.uio.no, 22854569
Bilder
Lenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Forsknings- og høyere utdanningsminister Hoel deler ut priser til Norges beste realfagselever. Sjekk hvilke skoler som har deltatt her.11.3.2024 12:44:45 CET | Pressemelding
Denne uken konkurrerer elever i realfagene biologi, kjemi og astrofysikk om å bli Norgesmester i sitt fag ved Universitetet i Oslo.
Store skritt mot norsk svar på ChatGPT7.3.2024 14:05:35 CET | Aktuelt
Flere nye norske språkmodeller er allerede lansert.
Det har vært flytende vann på Mars. Da kan det ha vært liv der også.31.1.2024 14:20:33 CET | Aktuelt
Nye målinger bekrefter at det har vært flytende vann, og mest sannsynlig en innsjø i bunnen av Jezero-krateret på Mars.
Oransje mugg i kaffetrakteren etter ferien? Den kan ha kreftfremkallende stoffer, sier forsker.5.1.2024 09:20:32 CET | Aktuelt
Gjensynet med kontoret kan by på hårete overraskelser i oransje, grønt, og hvitt. Paletten inneholder også usynlige, farlige stoffer.
Var det egentlig en julestjerne? Og spiller det noen rolle dersom fortellingen var politisk?21.12.2023 14:07:15 CET | Aktuelt
Vise menn fra øst dro til Betlehem fordi de hadde sett en ny stjerne – et tegn på at en konge var født.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom