Norsk Folkehjelps reaksjoner på statsbudsjettet 2018

Atomvåpen

– Selv om Norge ikke vil undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen nå, burde Norge støtte FNs arbeid med forbudet. I stedet ser vi at regjeringen selv i statsbudsjettet gjentar ubegrunnede påstander om at det er umulig for Norge som Nato-medlem å signere FN-traktaten, sier Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Norsk Folkehjelp er representert i styret til ICAN, årets fredsprisvinner og har i en årrekke jobbet for forbud mot atomvåpen. 

– Vi er glade for at regjeringen vil fortsette arbeidet med å følge opp Klasevåpenkonvensjonen og Minekonvensjonen, men det er svært skuffende at man ikke også vil støtte FN-forbudet mot atomvåpen, sier Westhrin.

Utvikling og bistand

Norsk Folkehjelp mener at prinsippet om å nå 1 prosent må opprettholdes.

– Vi savner en satsning på demokratiske rettigheter, sivilsamfunn og ulikhetsbekjemping. Det er viktig å ta tak i de underliggende årsakene til humanitære kriser; økende økonomiske forskjeller og innstramming av demokratiske rettigheter. Her savner vi tydelige prioriteringer. Det trengs en offensiv strategi for å redusere ulikhet, og det ser vi ikke i dette budsjettet. Vi er skuffet over at vi ikke ser en økning i støtten til demokratiarbeid, sier Westhrin.

Regjeringen vil øke satsningen til Norfund med 188 millioner.

– Dersom den store satsningen på Norfunds investeringer i næringsutvikling og jobbskaping skal føre til god og inkluderende utvikling, må mandatet endres, og det må legges ned mer arbeid i å lete etter de samarbeidspartnerne og de investeringene som faktisk kan bidra positivt. Norge har tidligere vært ledende innen satsning på anstendig arbeidsliv, men det ser vi ikke nå, sier Westhrin.

Beredskap og frivillig redningstjeneste

I statsbudsjettet for 2018 foreslår regjeringen 867 millioner mer til beredskap. Ingenting av dette er satt av til å styrke den frivillige redningstjenesten.

– Vi synes det er flott at politiet styrkes ytterligere og at landet får et nytt beredskapssenter. Men beredskap og samfunnssikkerhet handler om mer enn terror og alvorlig kriminalitet. Den frivillige redningstjenestens innsats må styrkes, men med dette budsjettet legger regjeringen opp til at dette må skje via vaffelsalg og basar. Det er en ansvarsfraskrivelse, sier Westhrin.

Nesten halvparten av pengene som per i dag går til frivillighetene i redningstjenesten, går til å finansiere nødnettet.

– For en brøkdel av summen regjeringen nå bevilger til styrket beredskap, kunne vi også styrket den frivillige redningstjenesten. Vår oppdragsmengde har økt betraktelig de siste årene og forventes å øke også i årene som kommer. Vi skal ta den utfordringen, men det hadde vært fint med litt mer drahjelp fra det offentlige, sier Westhrin.

Asyl og integrering

– Stortinget må sikre at Norge tar sin del av ansvaret for flyktninger som trenger beskyttelse. Et tak på 1120 plasser som regjeringen foreslår i statsbudsjettet er alt for lite. Kvoten for overføringsflyktninger bør økes til 5 000 i 2018, i tråd med kravet som ble fremmet av 12 humanitære organisasjoner tidligere i høst, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.

På den positive siden, peker Westhrin på at regjeringen nå vil innføre gratis kjernetid i barnehage for alle to- og treåringer som bor i asylmottak.

– Det ser vi i Norsk Folkehjelp som en seier. Nå håper vi neste steg blir lovfestet fulltidsplass for alle barn på mottak. På den andre siden er det ille at det ikke gjøres mer for å begrense den utviklingen vi ser med økt barnefattigdom på mottakene. Maksimumsbeløpet på 10 000 kroner til livsopphold for barnefamilier må fjernes. Barn med begrenset opphold blir boende hele barndommen på mottak, derfor er det viktig å endre dette, sier Westhrin.