Norge gjør bare halve jobben

- På dette feltet ligger Norge langt bak andre land, inkludert EU som bruker opp mot 30 % av sin klimafinansiering på klimatilpasning. Årets statsbudsjett inneholdt ingen signaler om at satsingen økes. Det er altfor dårlig, sier Jan Thomas Odegard, leder av Utviklingsfondet. 

- Vi må slutte å bare snakke om hvor vi skal være i 2030. Fattige småbønder står i frontlinjen mot klimaendringene. De er helt avhengige av at det internasjonale samfunnet bidrar til å løse de problemene de selv ikke har skyld i. Det er hva som skjer i 2019 som er viktigst for menneskene som kjenner klimaendringene på kroppen, fortsetter Odegard. 

Deltar på klimatoppmøtet i Polen

Lørdag reiser Odegard til klimatoppmøtet COP 24 i Polen for presse på for at de rike landene tar ansvar for å hjelpe de som er hardest rammet av klimaendringene. Det å tilpasse seg til klimaendringer er tvingende nødvendig for en stadig større del av verdens befolkning. Særlig hardt går det utover fattige bønder i utviklingsland. Årets klimatoppmøte regnes for å være det viktigste siden Paris-avtalen ble laget i 2015. 

Ingen andre sektorer er så fundamentalt avhengig av været som landbruket. Regnet svikter når det trengs som mest. Det regner altfor mye når det ikke skal. Temperaturen stiger, og plantesykdommer og skadedyr øker i omfang. Klimaendringene truer nå matsikkerheten store deler av verden og fører til at flere sulter.

Møtte klimavitner i Somalia 

I forrige uke var Odegard i Somalia, et av verdens fattigste land og som er hardt rammet av klimaendringer. I fjor opplevde landet den verste tørken på over 70 år, og mange ble nødt til å flykte fra hjemmene sine på grunn av matmangel. 

- I områdene jeg besøkte døde over 70 % av husdyrene på grunn av tørke de tre siste årene. Det er katastrofalt for en befolkning som har dette som sitt viktigste levebrød.  

- Samtidig møtte jeg en far til åtte barn, som donerte et stort landområde for å dyrke fram nye matplanter som tåler tørke og ekstremvær. Dette er folk som mangler det meste, men allikevel deler sine ressurser for at lokalbefolkningen skal kunne stå imot klimatilpasningene. Han er en av klimavitnene vi må lytte til. 

- Disse møtene og inntrykkene tar jeg med meg til Polen. Det er dette som er klimaendringenes virkelige ansikt, og det er det helt avgjørende å ha med seg i slike internasjonale toppmøter. Det handler om mennesker, og det skjer her og nå, avslutter Odegard. 

Risiko for omfattende avlingstap

I rapporten «Er matsikkerheten truet?» ser Ruralis – institutt for bygdeforskning på hvordan matproduksjonen vil rammes av klimaendringer og global temperaturøkning. Den viser tydelig at «business as usual» med høye utslipp som i dag, vil kunne øke gjennomsnittstemperaturen med hele fire grader i løpet av dette århundret. Det innebærer at viktige jordbruksområder går tapt og vi vil få store avlingstap på globalt nivå. Det er ikke lengre noen vei utenom å satse på klimatilpasning.