Norge fortsatt på utviklingstopp, ifølge nye tall fra FNs utviklingsprogram

Indeksen over menneskelig utvikling (HDI) utgis av FNs utviklingsprogram (UNDP) og måler et lands gjennomsnittlige resultater på tre grunnleggende områder: forventet levealder, utdanning og inntekt (BNP per innbygger).

Norge, Sveits og Australia topper indeksen. Island ligger på sjette plass, Sverige på sjuende plass og Danmark på ellevte. 

Folk lever stadig lengre, har høyere utdanning og høyere inntekt. Bare siden 1990 har indeksen for menneskelig utvikling steget med 22 prosent globalt. Det er imidlertid fortsatt store forskjeller i verden. Mennesker i land med høy menneskelig utvikling lever i snitt 19 år lenger og går sju år lenger på skole, enn innbyggerne i land med lav menneskelig utvikling.

– Barn i land med lav menneskelig utvikling har en forventet levealder på litt over 60 år. Dette står i stor kontrast til barn fra land med høy menneskelig utvikling, som har en gjennomsnittlig levealder på 80 år, sier UNDP-direktør Achim Steiner.

Rapporten laster du ned her som PDF, eller online lansering her: http://www.hdr.undp.org/

Størst nedgang i Syria

Den største tilbakegangen i menneskelig utvikling finner vi i konfliktfylte land. Syria falt hele 27 plasser på rangeringen, fulgt av Libya med et fall på 26 plasser og Jemen som gikk ned 20 plasser.

Mellom 2012 og 2017 har Irland klatret flest plasser på rangeringen, med sine 13 plasser opp. Tyrkia, Den dominikanske republikk og Botswana har også vist sterk utvikling, alle klatret åtte plasser.

At land flytter seg på rangeringen drives av endringer i helse, utdanning og inntekt. Innen helse er det store forbedringer når det kommer til forventet levealder. Afrika sør for Sahara og Sør-Asia viser størst fremgang. Siden 1990 har disse regionene opplevd en økning på 11 år i forventet levealder.

Fortsatt store kjønnsforskjeller

En viktig kilde til ulikhet innad i land er forskjellene mellom kvinner og menn. Som en følge av kvinners lave utdanning og inntekt i mange land, er HDIen for kvinner gjennomsnittlig seks prosent lavere for menn.

Selv om flere og flere jenter nå går på skole, er det fortsatt stor ulikhet i andre aspekter knyttet til menn og kvinners liv. Å styrke kvinners posisjon i samfunnet er fortsatt en utfordring.  

Den globale arbeidsdeltakelsen for kvinner er lavere enn for menn – 49 prosent mot 75 prosent. Og når kvinner først er på arbeidsmarkedet, er arbeidsledigheten høyere for dem enn den er for deres mannlige kolleger.