Mattilsynet

Nitten reptiler blir nå lovlige

Del

Fra 15. august blir 19 reptilarter lovlige hobbydyr i Norge. Mattilsynet mener endringen vil bidra til bedre dyrevelferd for de mange reptilene som allerede befinner seg ulovlig i norske hjem. Samtidig er det mye å tenke på for de som vurderer å anskaffe et reptil.

Grønn trepyton unntas fra kravet om tillatelse etter forskrift om fremmede organismer ved innførsel. Det vil fortsatt kreves CITES-tillatelse for å innføre denne arten. Foto: Øystein Størkersen, Miljødirektoratet
Grønn trepyton unntas fra kravet om tillatelse etter forskrift om fremmede organismer ved innførsel. Det vil fortsatt kreves CITES-tillatelse for å innføre denne arten. Foto: Øystein Størkersen, Miljødirektoratet

- Selv om det har vært forbudt å holde reptiler og amfibier som hobbydyr i over 40 år, tror vi det kan være så mange som 100 000 ulovlige dyr i Norge i dag, sier Torunn Knævelsrud, som leder seksjon dyrevelferd i Mattilsynet. 

Forventer at regelverket blir fulgt
Ulovlige dyr blir sjelden tatt med til veterinær, og Mattilsynet har opp gjennom årene beslaglagt og avlivet mange friske og velholdte dyr fordi de har vært forbudt. De mange reptil- og amfibieinteresserte i Norge har lenge kjempet for å få legalisert disse dyrene. Og Mattilsynet mener at lovlige dyr har det bedre dyrevelferdsmessig enn ulovlige dyr.

- Ved å tillate hold av noen arter reptiler, vil ikke dyrene lenger bli holdt skjult, og færre dyr vil bli smuglet, beslaglagt og avlivet. Samtidig forventer vi at det nye regelverket blir fulgt, og at det kun blir holdt lovlige arter. Vi har null-toleranse for lovbrudd, og dyr av forbudte arter vil bli beslaglagt og avlivet når vi kommer over dem, sier Knævelsrud.  

Tenk deg godt om før du skaffer deg et reptil
Selv om noen reptilarter nå blir tillatt, betyr ikke det at hvem som helst bør skaffe seg et reptil. Reptiler er krevende hobbydyr, de er ikke sosiale, og de liker ikke å bli kjælt med slik hunder og katter gjør. De må holdes i egnede terrarier som i størst mulig grad ligner deres naturlige levemiljø. Det gjelder blant annet temperaturen og luftfuktigheten, og størrelsen og innredningen av terrariet.

 -Hvis du og familien din vurderer å anskaffe et reptil, bør dere tenke dere svært godt om. Alle dyreeiere har plikt til å skaffe seg kunnskap om behovene dyret deres har. Du må ha interesse for og kunnskap om arten, og i tillegg ha både tid til stell og råd til skikkelig utstyr for at reptilet skal ha et godt liv, sier Torunn Knævelsrud.

Strenge krav hvis du kjøper et reptil
Du må få skriftlig dokumentasjon fra dyrebutikken, oppdretteren eller andre du har kjøpt dyret av, som viser at dyret tilhører en lovlig art, og at dyret og foreldrene til dyret er født i fangenskap.
Tolv av artene må i tillegg ha CITES-tillatelse for å kunne innføres lovlig.
Ved innførsel til Norge skal reptilene og dokumentasjonen kontrolleres av tollvesenet på grensa.

Selv om det blir lov å ta med reptiler hjem fra EU-land, anbefaler Mattilsynet å kjøpe slike dyr i Norge. Det sikrer bedre dyrevelferd, mindre smitterisiko og mer troverdig dokumentasjon.

God hygiene mot salmonella
Reptiler kan overføre salmonella til mennesker. Dette kan forebygges gjennom god hygiene. Det er særlig viktig å beskytte små barn, syke og eldre mot salmonella. Se nettsidene til Folkehelseinstituttet for gode råd mot salmonellasmitte.


Disse reptilene blir det lov å innføre, omsette og holde som hobbydyr fra 15. august 2017: 
 

grønn trepyton

Morelia viridis

må ha CITES-tillatelse

kongepyton

Python regius

må ha CITES-tillatelse

teppepyton

Morelia spilota

må ha CITES-tillatelse

hagetreboa

Corallus hortulanus

må ha CITES-tillatelse

kongeboa

Boa constrictor

må ha CITES-tillatelse

regnbueboa

Epicrates cenchria

må ha CITES-tillatelse

kongesnok

Lampropeltis getula

kornsnok

Pantherophis guttatus

melkesnok

Lampropeltis triangulum

kranset gekko

Correlophus ciliatus

(Rhacodactylus ciliatus)

leopardgekko

Eublepharis macularius

stor daggekko

Phelsuma madagascariensis

må ha CITES-tillatelse

pigghaleagam

Uromastyx ocellata

må ha CITES-tillatelse

skjeggagam

Pogona vitticeps

dvergvaran

Varanus acanthurus

må ha CITES-tillatelse

perlefirfisle

Lacerta lepida

(Timon lepidus)

gresk landskilpadde

Testudo hermanni

må ha CITES-tillatelse

rødfotet skogskilpadde

Chelonoidis carbonarius

(Geochelone carbonaria)

må ha CITES-tillatelse

kinesisk trekjølskilpadde

Chinemys reevesi

(Mauremys reevesi)

må ha CITES-tillatelse ved innførsel fra Kina

 

Fakta om hvorfor 19 reptilarter blir lovlige som hobbydyr

 Forbudet mot hold av eksotiske dyr

I Norge har vi hatt forbud mot hold av eksotiske dyr siden 1977. Forbudet omfatter eksotiske pattedyr og reptiler og amfibier (samlebetegnelse herptiler). (Forskrifter om forbud mot at fremmedartede (eksotiske) dyr innføres, omsettes eller holdes som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap på annen måte.) Personer som hadde slike dyr da forbudet ble innført, kunne få dispensasjon til å beholde dyrene ut deres levetid.

Det har også vært mulig å få dispensasjon til å holde enkelte arter skilpadde for personer med dyrehårsallergi. Det er også gitt tillatelser til hold av herptiler i dyreparker.

Forbudet er ikke blitt respektert. Anslag tyder på at det finnes rundt 100 000 reptiler og amfibier ulovlig i Norge i dag.

Derfor er 19 reptilarter blitt lovlige

I Stortingsmelding nr, 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd foreslo Landbruksdepartementet å tillate cirka 6 reptilarter.

Mattilsynet fikk i oppdrag fra departementet å utrede en lemping av forbudet. Vi har arbeidet med saken helt fra 2008, men fikk oppdraget som førte til dagens forskrift i 2015.

Begrunnelsene for å lempe på forbudet er:

  • Det er uheldig å ha regelverk som ikke blir respektert og er svært vanskelig å håndheve.
  • Smugling og ulovlig hold av dyr øker risikoen for dårlig dyrevelferd.
  • Mange friske og velholdte dyr må avlives bare fordi de er ulovlige.
  • Visse reptilarter er vanlige som hobbydyr i andre land og er også egnet som hobbydyr i Norge.

Endringen i regelverket er basert på kunnskap

Mattilsynet bestilte en risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for om lag 30 utvalgte herptilarter. Rapporten fra VKM forelå i januar 2010.

Kriteriene for artene var at de skulle være:

  • enkle å håndtere, fôre og stelle uten spesialkunnskap
  • ikke spesielt aggressive, giftige eller på annen måte farlige for folk
  • ikke kunne skade norsk natur (smitte, etablere seg i naturen)
  • tilgjengelige fra oppdrett (forbud mot viltfangede individer).

Risikoen for salmonellasmitte til mennesker er også vurdert.

Etter oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning publiserte NINA (Norsk institutt for naturforskning) rapporten «Vurdering av risiko for det biologiske mangfoldet ved innførsel og hold av eksotiske reptiler og amfibier i Norge» i februar 2012. Den har vi også tatt hensyn til.

Forskriftsutkastet ble sendt på høring 11. januar 2016 med forslag om 16 reptiler og 2 amfibier. Vi fikk 115 høringssvar. Endelig utkast etter høringen ble oversendt departementet 6. mai 2016 med forslag om 19 reptiler og 3 amfibier.

Departementet fastsatte forskriften 11. mai 2017, og den trår i kraft 15. august 2017. Den endelige positivlisten består av 19 reptilarter. Det er ikke åpnet for amfibier fordi risikoen for smitte av alvorlig sykdom til amfibier i norsk natur ble vurdert å være for stor.

Nøkkelord

Bilder

Grønn trepyton unntas fra kravet om tillatelse etter forskrift om fremmede organismer ved innførsel. Det vil fortsatt kreves CITES-tillatelse for å innføre denne arten. Foto: Øystein Størkersen, Miljødirektoratet
Grønn trepyton unntas fra kravet om tillatelse etter forskrift om fremmede organismer ved innførsel. Det vil fortsatt kreves CITES-tillatelse for å innføre denne arten. Foto: Øystein Størkersen, Miljødirektoratet
Last ned bilde

Lenker

Om Mattilsynet

Mattilsynet
Mattilsynet
Felles postmottak - postboks 383
2381 Brumunddal

22 40 00 00http://www.mattilsynet.no

Mattilsynet er eit statleg, landsdekkjande forvaltingsorgan som er med på å sikre forbrukarane trygg mat og trygt drikkevatn. Vi skal fremje folke-, plante- , fiske- og dyrehelse, miljøvennleg produksjon og etisk forsvarleg hald av fisk og dyr. Mattilsynet har også oppgåver i høve til kosmetikk og legemiddel og fører tilsyn med dyrehelsepersonell.

Mattilsynet sine roller er å utarbeide framlegg til, forvalte og rettleie om regelverk, føre eit risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap og ha beredskap. Mattilsynet skal gi faglege råd til Landbruks- og matdepartementet, Nærings-og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Følg saker fra Mattilsynet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Mattilsynet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Mattilsynet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom