Norges institusjon for menneskerettigheter - NIM

NIMs høringssvar til ny lov om E-tjenesten

Del

– Dersom tilrettelagt masseinnhenting av nordmenns data blir innført, må Norges sikkerhetsinteresser balanseres mot grunnleggende menneskerettigheter som personvernet. Her snakker vi om en svært vanskelig avveining, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Illustrasjonsfoto: Markus Spiske/Unspalsh
Illustrasjonsfoto: Markus Spiske/Unspalsh

Staten vil ha et visst handlingsrom når det kommer til masseinnsamling av data, men ørsmå justeringer innenfor handlingsrommet kan få store konsekvenser for nordmenns rettssikkerhet og menneskerettigheter.

NIM mener imidlertid at det er for tidlig å avgjøre om Forsvarsdepartementets lovforslag er menneskerettsstridig. Nå må alle steiner snus for å sikre at et slikt system ikke blir misbrukt.

I forslaget til ny lov om Etterretningstjenesten (E-tjenesten) foreslås det blant annet et system for såkalt «tilrettelagt innhenting» av data som krysser landegrensene. Hensikten er å fange opp informasjon om utenlandske forhold for å imøtekomme fysiske og digitale trusler mot Norge. Dette ble tidligere omtalt som digitalt grenseforsvar.

Som konsekvens av forslaget vil imidlertid kommunikasjon mellom personer i Norge i utstrakt grad bli innhentet og lagret av E-tjenesten, som kan søke i disse dataene etter en domstols tillatelse.

Dette kan være metadata, som opplysninger om hvem vi til enhver tid kommuniserer med på mobiltelefon, via internett og sosiale medier, men også selve innholdet i kommunikasjonen.

Sårbare for digitale trusler

Tilrettelagt innhenting balanserer to sentrale hensyn: nordmenns privatliv og personvern på den ene siden og statens behov for verktøy til å forsvare norske interesser mot digitale og hybride trusler på den andre.

– Norge er et av verdens mest digitaliserte samfunn, og det gjør oss sårbare dersom ikke nødvendige sikkerhetsstrukturer er på plass. Et illustrerende eksempel er it-skandalen i Helse Sør-Øst-saken i 2018, hvor det ble avdekket svært sårbare digitale systemer innenfor helsevesenet og beskyttelsen av personlige helsedata, sier Adele Matheson Mestad.

Samtidig utfordrer et system for masseinnsamling av data grunnleggende og demokratiske menneskerettigheter, som retten til privatliv, personvernet og ytringsfriheten, herunder kildevernet og pressefriheten.

Forslaget innebærer en radikal endring fra dagens praksis for datainnsamling.

I stedet for å i unntakstilfeller hente inn informasjon om nordmenns kommunikasjon, vil dette bli hovedregelen fordi all norsk kommunikasjon flyter over landegrensene. Samtidig er det vanskelig å overskue helt hva forslaget innebærer – både rettslig og faktisk – noe som gjør det utfordrende å avgjøre hvor stort inngrep forslaget er rent menneskerettslig.

Svakheter ved lovutkastet

Oversiktsvansker er et signal som har kommet fra flere hold og er noe departementet må ta på alvor. Blant annet vil det ha noe å si for systemets tillit og hvilken såkalt nedkjølende effekt en slik lov kan ha for den enkeltes ytringer og handlinger.

Mangel på transparens vil kunne ha negative menneskerettslige implikasjoner i seg selv.

Selv om de menneskerettslige konsekvensene ikke er lett å fastslå kun basert på hvordan et lovforslag ser ut på papiret, vil gode kontrollmekanismer og tydelig lovregulering være av sentral betydning i en eventuell etterfølgende menneskerettslig prøving. På begge disse punktene mener NIM at forslaget har et klart forbedringspotensial. For øyeblikket er det ikke helt avklart hvor Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) står i det rettslige spørsmålet om masseinnsamling av data.

Her er det uansett snakk om vanskelige avveininger. EMD har i ikke-rettskraftige dommer lagt til grunn at det kreves sterke og effektive kontrollmekanismer ved systemer for masseinnsamling av data, for å blant annet hindre misbruk. Samtidig sier de også at det ikke finnes absolutte skranker mot slike systemer. Staten har her trolig et ganske vidt spillerom i å utforme slike systemer, sier Matheson Mestad.

EMD har behandlet flere relevante saker som legger føringer for et norsk system for masseinnsamling, blant annet Big Brother Watch v. Storbritannia og Centrum for Rättvisa v. Sverige. Begge sakene er imidlertid anket og nylig fremmet til behandling i storkammer i EMD, noe som inntil videre gjør premissene for diskusjonen i Norge mer uviss.

Kontrollmekanismene må styrkes

Menneskerettighetene kan bli langt bedre ivaretatt enn det Forsvarsdepartementet legger opp til i sitt forslag. I høringssvaret er NIM særlig kritisk til om de foreslåtte mekanismene for å hindre misbruk er tilstrekkelige.

NIM viser særlig til at forslaget gir E-tjenesten for stor definisjonsmakt over hva som er nødvendig overvåking. Videre er det klare svakheter i mekanismene for uavhengig kontroll i tillegg til at det ikke er tilstrekkelig mulighet for at den som mener seg overvåket kan få avgjort om overvåkingen var lovlig.

Les NIMs høringssvar her.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Illustrasjonsfoto: Markus Spiske/Unspalsh
Illustrasjonsfoto: Markus Spiske/Unspalsh
Last ned bilde

Lenker

Om Norges institusjon for menneskerettigheter - NIM

Norges institusjon for menneskerettigheter - NIM
Norges institusjon for menneskerettigheter - NIM
Akersgata 8
0158 Oslo

23 31 69 70http://www.nhri.no

Følg saker fra Norges institusjon for menneskerettigheter - NIM

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges institusjon for menneskerettigheter - NIM på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Norges institusjon for menneskerettigheter - NIM

Seminar: Menneskerettslige rammer for domstolenes uavhengighet og domstolenes betydning for samfunnet – sett fra pressens perspektiv.28.2.2019 15:10:10 CETPressemelding

NIM og domstolkommisjonen inviterer til frokostseminar for lansering av rapporten «Menneskerettslige rammer for domstolenes uavhengighet». I tillegg til en presentasjon av rapporten, belyses domstolenes betydning for samfunnet sett fra pressens perspektiv, og problemstillinger knyttet til finansieringen av domstolene. Justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara deltar på seminaret.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom