Tieto

Miljøet er viktigst i fremtidens boliger

1.6.2016 08:00 | Tieto

Del

Digitaliseringen gjør boligene våre stadig smartere. Mer enn 6 av 10 anser miljøvennlige løsninger som viktigst ved utviklingen av fremtidens boliger, og 4 av 10 kunne tenke seg å produsere, bruke og videreselge strøm sammen med naboene. Samtidig er vaskerommet det fellesområdet som gir mest grobunn for konflikt mellom naboer. Dette viser en ny studie fra TNS-Sifo og Tieto.

Den 1. juni flytter de første studentene inn i HSB Living Lab, en forskningsarena for fremtidens boliger på Chalmers universitetsområde i Göteborg, som er unik i verdenssammenheng. Et trettitalls studenter og forskere skal bo i huset, samtidig som forskning om ny teknologi, bærekraftighet, arkitektur og sosiale bånd skal finne sted døgnet rundt ved hjelp av tusenvis av smarte sensorer og avanserte IT-løsninger.

Før innflyttingen har TNS-Sifo, på oppdrag fra programvare- og tjenesteselskapet Tieto som er IT-partner på prosjektet, gjennomført en studie om ulike ønsker til fremtidens boliger. Resultatet viser at miljøvennlige løsninger står høyt i kurs – 64 prosent angir det som det viktigste fokusområdet. Tryggere og sikrere boliger samt smarte IT-løsninger som forenkler hverdagen, prioriteres av knapt halvparten av respondentene. Eksteriør og interiør er ikke like viktig – 13 prosent prioriterer inspirerende arkitektur, mens 18 prosent anser moderne og luksuriøs design for å være viktig.

– Resultatene bekrefter at det bør fokuseres på miljøvennlige og bærekraftige løsninger under utviklingen av fremtidens boliger. Her spiller ny teknologi en avgjørende rolle. Gjennom samarbeid fra første stund mellom foretak i forskjellige bransjer, fra energi- og byggesektoren til IT-selskaper, kan vi dekke alle aspekter av smarte boliger med fokus på sosial, økonomisk og miljømessig bærekraftighet, sier Linnea Källgård, tjenestedesigner og prosjektleder hos Tieto.

Vil gjerne produserer strøm sammen – men irriterer seg på naboene på vaskerommet

De bærekraftige løsningene som de fleste ønsker tilgang på i fremtidens boliger, er muligheten til å kunne produsere, bruke og videreselge strøm sammen med naboer – 4 av 10 vil gjerne håndtere strøm på den måten. En like stor andel ønsker ett nullenergihus. 60 prosent angir at de vil ha en app for sporing og styring av energiforbruket i boligen.

35 prosent av respondentene vil ha smarte hvitevarer, som kjøleskap som advarer når det begynner å gå tomt for noe eller når varenes best før-dato nærmer seg. I aldersgruppen 16–29 år svarer halvparten at de vil ha smarte hvitevarer.
Et viktig aspekt i utviklingen av fremtidens boliger er å undersøke hvordan beboerne kan dele på ressurser for på den måten å redusere negativ miljøpåvirkning. Studien viser at 46 prosent kunne tenke seg å dele aktivitets- og treningsutstyr med naboene sine, og at 41 prosent kunne tenke seg å dele verktøy og hageredskaper. Bare 1 prosent vil dele dusj og bad.

Fellesrommene som forårsaker mest irritasjon mellom naboer, er vaskerommet og søppelrommet. Henholdsvis 63 og 34 prosent identifiserte dem som hovedkonfliktområdene.

– Nye digitale løsninger kan redusere spenningsnivået, for eksempel ved å gjøre det lettere å holde rede på reserveringer eller se hvor i bygget felles eiendeler befinner seg. Eiendomsforvaltere kan i sin tur få informasjon i sanntid om for eksempel mulige fuktproblemer i veggene, noe som varsles automatisk fra innebygde sensorer. Teknologien gir huset en egen stemme, sier Linnea Källgård.
Kontakt oss hvis du vil ha mer informasjon:

Linnea Källgård, tjenestedesigner, prosjektleder for HSB Living lab, Tieto
tlf.: +46 73 027 2728, e-post: linnea.kallgard[at]tieto.com

Utdrag fra undersøkelsen: 

· Miljø, sikkerhet og smarte hverdagsløsninger er viktig: 64 % anser miljøvennlige løsninger for å være viktigst å fokusere på ved utvikling av fremtidens boliger, sammen med tryggere og sikrere boliger (47 %), smarte IT- og teknologiløsninger som forenkler hverdagen (46 %), samt plassutnyttende og funksjonelle planløsninger (39 %). 13 % mener at nytenkende og inspirerende arkitektur er et viktig område, mens 18 % spesifiserer at moderne og luksuriøs design er viktig. De som bor i studentboliger, er den gruppen av beboere som anser det for viktigst å ha smarte IT- og teknologiløsninger ved utvikling av fremtidens boliger (54 %).
 
· Sensorer øker tryggheten: Sensorer i boligen som advarer ved risiko for eksempel for oversvømning, gasslekkasje eller kortslutning, vil øke folks trygghetsfølelse i boligen mest (33 %). De som bor i rekkehus (40 %) og enebolig (36 %), mener i høyere grad enn de som bor i leieleiligheter (25 %), at det vil forbedre tryggheten. At en selv eller naboer har mulighet for å overvåke leiligheten digitalt mens man er bortreist, angis av 25 prosent som noe som ville øke tryggheten, mens biometriske inngangssystemer og tilgang på sikkerhetsrom etterspørres av henholdsvis 10 og 8 prosent av respondentene. 16 % av 16–29-åringene vil ha tilgang på et sikkerhetsrom, mens bare 3 % av 55–65-åringene vil det. 33 % av de som bor i studentboliger, mener at automatisk sikkerhetskopiering av alle datamaskinene i huset ville øke tryggheten, jamført med gjennomsnittet på 13 %.

· Forskningsboligene er attraktive for yngre: 47 % av alle 16–29-åringer kunne tenke seg å bo ett år i et forskningshus for å bidra til forskning om fremtidens boliger, mens det bare appellerer til 22 % av 41–65-åringene og 21 % av 66–74-åringene. Gjennomsnittlig kan 30 % tenke seg å bo i et forskningshus. De som bor i studentboliger, er den beboergruppen som i størst utstrekning kan tenke seg å bo i forskningsboliger (42 %), mens de som bor i rekkehus, er minst interessert (15 %).

· Energi prioritert blant bærekraftighetsløsninger: De bærekraftige løsningene som de fleste ønsker tilgang på i fremtidens boliger, er muligheten til å kunne produsere, bruke og videreselge strøm sammen med naboene (40 %) og at huset skal være et nullenergihus (40 %). Kvinner ønsker i større utstrekning enn menn å kunne vaske/rengjøre klær på en energieffektiv og miljøvennlig måte (henholdsvis 39 % og 27 %).

· Smarte hvitevarer appellerer til yngre: 60 % angir at de gjerne skulle hatt muligheten til å spore, styre og kontrollere energiforbruket i boligen via en app. 40 % av kvinnene skulle gjerne hatt tilgang på en digital plattform for å bedre kunne se tilgjengeligheten til for eksempel vaskerommet og andre fellesområder, mens det bare interesserer 29 % av mennene. I gjennomsnitt vil 35 % av respondentene ha smarte hvitevarer, for eksempel kjøleskap som advarer deg når det snart går tomt for noe eller når varers best før-dato nærmer seg. Omtrent 50 % av 16–29-åringene vil ha smarte hvitevarer, mens bare 16 % i alderen 66–74 år angir det samme.

· Vil dele verktøy, leveringsløsninger og rengjøringshjelp: Det flest respondenter kunne tenke seg å dele med sine naboer, er: aktivitets- og treningsutstyr (46 %), service/løsning for å ta i mot bud selv når en ikke er hjemme (44 %), verktøy og hageredskaper (41 %) samt rengjøring/vaskehjelp (39 %). Bare 1 % kunne tenke seg å dele dusj og bad.
 
· Vaskerommet skaper mest irritasjon: De områdene som blir oppfattet som opphav til mest irritasjon og konflikt mellom naboer, er vaskerom (63 %), søppelrom eller søppelsjakt (34 %), trappegang og heis (15 %) samt sykkelrom og garasje (15 %). Leietakere kjenner i større grad enn borettslagsmedlemmer at søppelrom/søppelsjakt forårsaker irritasjon (henholdsvis 71 % og 58 %). 

Om undersøkelsen
Undersøkelsen ble gjennomført i Sverige på TNS Sifos webpanel med personer fra allmennheten i alderen 16–74 år. TNS Sifos webpanel baserer seg på panelmedlemmer som rekrutteres tilfeldig, dvs. ikke er selvrekrutterede. Utvalget ble gjort landsrepresentativt og for å justere for eventuelle forskjeller i demografiske undergrupper ble resultatet vektet med henblikk på kjønn, alder og region. 1000 intervjuer ble utført fra 2. til 9. mai.

Mer material: Tietos side om HSB Living lab (http://sites.tieto.com/micro-sites/hsblivinglab).

Om HSB Living lab
HSB Living Lab er en verdensunik forskningsarena for fremtidens boliger på Chalmers universitetsområde i Göteborg. Et trettitalls studenter og forskere kommer til å bo i huset, samtidig som forskning rundt innovativ teknologi, bærekraftighet, arkitektur og sosiale bånd skal finne sted døgnet rundt ved hjelp av tusenvis av smarte sensorer og avanserte IT-løsninger fra Tieto. 

Huset er bygget som en flyttbar bygning med fire etasjer og består av 29 leiligheter. HSB Living Lab samarbeider med ni forskjellige samarbeidspartnere om å skape en samarbeidsarena for ny kunnskap med fokus på sosial, økonomisk og økologisk bærekraftighet og nye smarte tekniske løsninger som kan brukes i fremtidens boligproduksjon. www.hsb.se/hsblivinglab

Om Tieto
Tieto har som mål å gripe de betydelige mulighetene som oppstår i en stadig mer datadrevet verden, og omdanne disse til varige verdier for mennesker, næringsliv og samfunn. Vi skal bli kundenes førstevalg for virksomhetsfornyelse ved å kombinere våre styrker innen programvare og tjenester med en sterk drivkraft for utvikling av økosystemer og kontinuerlig innovasjon med partnere. www.tieto.no

Bilder

Om Tieto

Tieto
Tieto
Postboks 684 Skøyen
0214 OSLO

21 70 60 00http://www.tieto.com

Tieto har som mål å gripe de betydelige mulighetene som oppstår i en stadig mer datadrevet verden og omdanne disse til varige verdier for mennesker, næringsliv og samfunn. Vi skal bli kundenes førstevalg for virksomhetsfornyelse ved å kombinere våre styrker innen programvare og tjenester med en sterk drivkraft for utvikling av økosystemer og kontinuerlig innovasjon med partnere (www.tieto.com).

Følg saker fra Tieto

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Tieto på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Tieto

Jernbanedirektoratet går 100% i nettskyen som første offentlige virksomhet29.6.2017 08:00Pressemelding

Det nyopprettede Jernbanedirektoratet har vært i drift siden nyttår, med IT-løsninger som er 100 prosent skybaserte. Offentlige virksomheter har i liten grad valgt skybaserte løsninger, hovedsaklig basert på oppfattede begrensninger i dagens lovverk. Til tross for utfordringene i lovverket for arkivering, har direktoratet funnet en skybasert løsning fra Tieto. Målet er å realisere effektivitetsgevinster, sikre maksimal fleksibilitet og være tilpasset moderne arbeidsprosesser, samtidig som man oppfyller regjeringens strategi for skytjenester og de formelle lovkrav.

Norske ledere frykter at dagens forretningsmodeller er utdaterte om fem år26.6.2017 10:06Pressemelding

Til tross for at syv av ti ledere i nordiske bedrifter frykter at dagens forretningsmodell er utdatert om fem år, er de ikke villige til å investere i ny teknologi. Samtidig forventer de at digitaliseringen skaper muligheter til å utvikle ny virksomhet i samarbeid med aktører fra andre næringer. Dette fremkommer i undersøkelsen Future Perspectives som Kairos Future har gjennomført på vegne av Tieto.

Norskutviklet teknologi digitaliserer Statsministerens kontor i Finland22.2.2017 08:26Pressemelding

Tieto har inngått en avtale med Statsministerens kontor og Valtori (den finske statens senter for informasjons- og kommunikasjonsforvaltning) om å styrke digitaliseringen av departementer og statlige etater i Finland. Avtalen gjelder en ny, norskutviklet løsning for dokumenthåndtering og saksbehandling som skal gi de ansatte mulighet til å jobbe på en mer mobil, strukturert og effektiv måte, samt å sikre økt åpenhet om saksbehandlingsprosesser. Oppdraget er et de mest betydningsfulle digitaliseringsprosjektene av sitt slag i landet og skal støtte transformasjon av statsforvaltningen i Finland.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom