Mer metall i klidesorteringen

Gjennomsnittsnordmannen oppgir at han eller hun leverer 89 prosent av metallemballasjen sin til gjenvinning, ifølge en måling Kantar har gjennomført for Grønt Punkt Norge. 

– Vi ser at de fleste er flinke til dette nå, etter mange år med fokus på viktigheten av resirkulering og materialgjenvinning. Jevnt over har det nok blitt en konsensus i befolkningen om at råvarer bør brukes flere ganger, sier Rune Myrmel, daglig leder for Norsk Metallgjenvinning.

Klem ut kaviarrester med kniv

Den innsamlede metallemballasjen ender på Onsøy utenfor Fredrikstad. Her blir den sortert for gjenvinning av metall og glass. Så langt i 2019 har det kommet inn seks prosent mer metallemballasje ved dette anlegget sammenlignet med samme tid i fjor.

– Det er svært bra, men jeg tror de fleste husholdninger likevel har litt å gå på. For eksempel er det nok mange som kaster kaviartuben i restavfallet fordi de ikke får ut alt pålegget. En tube blir tom nok om du klemmer ut restene over kanten på benkeplata eller med en kniv, og da har du i tillegg redusert mengden mat du kaster, tipser metallsjefen. Han legger til at du også må huske å ta av plastkorken før tuben sorteres som metallemballasje.

Stor miljøeffekt

Myrmel har et særlig stort ønske om at mer av aluminiumsemballasjen som sendes ut på markedet kommer tilbake igjen. Å smelte om aluminium krever nemlig bare fem prosent av energien som brukes på å fremstille jomfruelig aluminium.

– Foruten tuber med kaviar og smelteost finner du aluminium i trau fra fiske- og kyllingprodukter, i bokser fra leverpostei og makrell i tomat, i skåler fra formkaker, i begeret som hunde- og kattemat kommer i, så vel som i grillfolie, ofte kalt sølvpapir, sier Myrmel.

Selv om skåler og trau ofte har fastbrente matrester på seg etter en tur i stekeovnen, er det som regel en smal sak å få emballasjen ren nok til å kunne resirkuleres.

– Ha litt oppvaskvann i stekeformen, eller la den stå i potetvannet. Da løsner matrestene såpass at du lett får fjernet dem med oppvaskkosten, sier Myrmel.

Godt voksne villaeiere er flinkest

Ifølge Kantar-undersøkelsen leverer eldre inn en høyere andel av metallemballasjen sin enn hva yngre gjør. Personer som bor i rekkehus og villa leverer inn en større andel enn de som bor i blokk eller leilighet. Utdanning og inntekt har derimot lite å si for andelen som kildesorteres, viser statistikken.

Det er bedriftene som produserer, importerer eller pakker produktene sine i metallemballasje som betaler for gjenvinning av emballasjen. Dette gjør de gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge.

Fakta: Norsk Metallgjenvinning AS

• Norsk Metallgjenvinning (NMG) målsetter å være det mest fremtidsrettede og foretrukne produsentansvarsselskap for metallemballasje i Norge.

• Miljødirektoratet godkjente en returandel på 87% for 2018 (innsamlet og gjenvunnet metallemballasje).

• NMG har samlet inn og gjenvunnet metallemballasje siden 1996.

Tekst : Henning Poulsen