UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Med denne brikken kan blinde "se"

Del

Det er noe nesten bibelsk over prosjektet som UiO-forskerne deltar i: Ved hjelp av en liten brikke i hodet kan hjernen til blinde motta signaler fra et kamera og på den måten skape synsinntrykk.

Brikken som opereres inn på hjerneoverflaten til pasienten, måler 1,2 cm x 1,2 cm. Den må tåle varmt, fuktig og salt hjernevev. Foto: BISC-prosjektet/Columbia University
Brikken som opereres inn på hjerneoverflaten til pasienten, måler 1,2 cm x 1,2 cm. Den må tåle varmt, fuktig og salt hjernevev. Foto: BISC-prosjektet/Columbia University

Mer enn 37 millioner mennesker i verden er blinde. Mange av dem har intakt synssenter i hjernen, det er øyet eller signaloverføringen fra øyet til hjernen som er skadet. Hvis hjernen deres kunne motta signaler på annen måte, kunne de da fått synet tilbake?

Dette er utgangspunktet for det amerikanske prosjektet BISC, hvor forskere fra UiO deltar. Prosjektet søker å gi blinde synet tilbake ved hjelp av en elektronisk brikke på hjerneoverflaten til pasienten.

Når vi ser på noe, sendes det signaler fra øynene opp til synshjernebarken i bakhodet, og nevroner (hjerneceller) i et mønster som tilsvarer det vi ser på, blir aktivert. Ser du på en banan, for eksempel, vil nevroner i et bananliknende mønster være aktive.

— Mønstre og konturer registreres av nevronene i én del av synshjernebarken, mens farger og bevegelse blir registrert andre steder i hjernen, sier hjerneforsker og fysikkprofessor Gaute Einevoll til Titan.uio.no.

I prosjektet han deltar i, skal forskerne i løpet av de neste fire årene utvikle en brikke som skal skape synsinntrykk i hjernen til pasienter.

Én million kontaktpunkter

I første versjon har brikken 65.000 kontakter, senere vil det utvides til én million. Ved å styre strømmene fra kontakten i brikken, er håpet at det vil være mulig å skreddersy hvilke nevroner som aktiveres, slik at ulike synsinntrykk skapes.

Prosjektet ledes fra Columbia-universitetet i New York og er finansiert av Pentagons forskningsbyrå Darpa. UiO er eneste partner utenfor USA.

— Vi ble spurt om å delta fordi vi ved hjerneforskningssenteret CINPLA er gode på beregninger av elektriske signaler i hjernen, forteller Einevoll.

— Vi regner på hvordan elektriske strømmer mellom kontaktene i den elektroniske brikken påvirker nevronene i hjernevevet under, hvordan strømmene går i vevet og får nevronene til å "fyre", sier han.

— Så dere skal finne ut hva slags strømmer som må sendes fra brikken for at hjernen skal vise for eksempel en banan?

— Ja, men vi trenger antagelig ikke kjenne hjernens språk helt perfekt. Det viser seg ofte at hjernen er veldig flink til å tilpasse seg.

Vet ikke hva de vil se

Forskerne skal gjøre beregninger av for eksempel hvor mye strøm du må sende inn i hjernevevet fra de ulike elektriske kontaktene for at ulike nevroner skal fyres av, og de skal finne ut hvordan det går an å stimulere nerveceller ved en bestemt dybde i synsbarken, uten å forstyrre nevronene rundt.

— Men hva pasientene faktisk vil se, finner man først ut når det prøves ut i praksis, forklarer Einevoll.

Implantatet skal først testes ut på dyr, før det blir klart for bruk hos pasienter når prosjektperioden utløper i 2021.

For å få et implantat til å fungere inne i hjernen, er det også en rekke utfordringer som må løses for at elektronikken skal fungere i varmt, fuktig og salt hjernevev.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Brikken som opereres inn på hjerneoverflaten til pasienten, måler 1,2 cm x 1,2 cm. Den må tåle varmt, fuktig og salt hjernevev. Foto: BISC-prosjektet/Columbia University
Brikken som opereres inn på hjerneoverflaten til pasienten, måler 1,2 cm x 1,2 cm. Den må tåle varmt, fuktig og salt hjernevev. Foto: BISC-prosjektet/Columbia University
Last ned bilde
Slik skal synsprotesen fungere: Et kamera montert på en brille sender bilder til en boks plassert på bakhodet til pasienten. Signalene sendes trådløst til en brikke opererert inn på hjerneoverflaten, rett over synsbarken. Illustrasjon: BISC-prosjektet/Columbia University
Slik skal synsprotesen fungere: Et kamera montert på en brille sender bilder til en boks plassert på bakhodet til pasienten. Signalene sendes trådløst til en brikke opererert inn på hjerneoverflaten, rett over synsbarken. Illustrasjon: BISC-prosjektet/Columbia University
Last ned bilde
Pierre Berthet (t.v.) og Gaute Einevoll skal regne på hvordan elektriske signaler kan styre hjerneceller. Foto: Hilde Lynnebakken /UiO
Pierre Berthet (t.v.) og Gaute Einevoll skal regne på hvordan elektriske signaler kan styre hjerneceller. Foto: Hilde Lynnebakken /UiO
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sem Sælands vei 24
0371 Oslo

22 85 56 00http://www.mn.uio.no/

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.

Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.

Følg saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom