Med denne brikken kan blinde "se"
Mer enn 37 millioner mennesker i verden er blinde. Mange av dem har intakt synssenter i hjernen, det er øyet eller signaloverføringen fra øyet til hjernen som er skadet. Hvis hjernen deres kunne motta signaler på annen måte, kunne de da fått synet tilbake?
Dette er utgangspunktet for det amerikanske prosjektet BISC, hvor forskere fra UiO deltar. Prosjektet søker å gi blinde synet tilbake ved hjelp av en elektronisk brikke på hjerneoverflaten til pasienten.
Når vi ser på noe, sendes det signaler fra øynene opp til synshjernebarken i bakhodet, og nevroner (hjerneceller) i et mønster som tilsvarer det vi ser på, blir aktivert. Ser du på en banan, for eksempel, vil nevroner i et bananliknende mønster være aktive.
— Mønstre og konturer registreres av nevronene i én del av synshjernebarken, mens farger og bevegelse blir registrert andre steder i hjernen, sier hjerneforsker og fysikkprofessor Gaute Einevoll til Titan.uio.no.
I prosjektet han deltar i, skal forskerne i løpet av de neste fire årene utvikle en brikke som skal skape synsinntrykk i hjernen til pasienter.
Én million kontaktpunkter
I første versjon har brikken 65.000 kontakter, senere vil det utvides til én million. Ved å styre strømmene fra kontakten i brikken, er håpet at det vil være mulig å skreddersy hvilke nevroner som aktiveres, slik at ulike synsinntrykk skapes.
Prosjektet ledes fra Columbia-universitetet i New York og er finansiert av Pentagons forskningsbyrå Darpa. UiO er eneste partner utenfor USA.
— Vi ble spurt om å delta fordi vi ved hjerneforskningssenteret CINPLA er gode på beregninger av elektriske signaler i hjernen, forteller Einevoll.
— Vi regner på hvordan elektriske strømmer mellom kontaktene i den elektroniske brikken påvirker nevronene i hjernevevet under, hvordan strømmene går i vevet og får nevronene til å "fyre", sier han.
— Så dere skal finne ut hva slags strømmer som må sendes fra brikken for at hjernen skal vise for eksempel en banan?
— Ja, men vi trenger antagelig ikke kjenne hjernens språk helt perfekt. Det viser seg ofte at hjernen er veldig flink til å tilpasse seg.
Vet ikke hva de vil se
Forskerne skal gjøre beregninger av for eksempel hvor mye strøm du må sende inn i hjernevevet fra de ulike elektriske kontaktene for at ulike nevroner skal fyres av, og de skal finne ut hvordan det går an å stimulere nerveceller ved en bestemt dybde i synsbarken, uten å forstyrre nevronene rundt.
— Men hva pasientene faktisk vil se, finner man først ut når det prøves ut i praksis, forklarer Einevoll.
Implantatet skal først testes ut på dyr, før det blir klart for bruk hos pasienter når prosjektperioden utløper i 2021.
For å få et implantat til å fungere inne i hjernen, er det også en rekke utfordringer som må løses for at elektronikken skal fungere i varmt, fuktig og salt hjernevev.
Nøkkelord
Kontakter
Wenche WillochRedaktør, Titan.uio.no
Tel:+4798203122wenche.willoch@mn.uio.noBilder
Lenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Mjølkesyre kan dempa skadane etter hjerneslag12.4.2024 09:23:33 CEST | Aktuelt
Tidsrommet der det er håp om å redda hjernevev kan utvidast frå fire timar til to døgn ved behandling med mjølkesyre.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Hoel deler ut priser til Norges beste realfagselever. Sjekk hvilke skoler som har deltatt her.11.3.2024 12:44:45 CET | Pressemelding
Denne uken konkurrerer elever i realfagene biologi, kjemi og astrofysikk om å bli Norgesmester i sitt fag ved Universitetet i Oslo.
Store skritt mot norsk svar på ChatGPT7.3.2024 14:05:35 CET | Aktuelt
Flere nye norske språkmodeller er allerede lansert.
Det har vært flytende vann på Mars. Da kan det ha vært liv der også.31.1.2024 14:20:33 CET | Aktuelt
Nye målinger bekrefter at det har vært flytende vann, og mest sannsynlig en innsjø i bunnen av Jezero-krateret på Mars.
Oransje mugg i kaffetrakteren etter ferien? Den kan ha kreftfremkallende stoffer, sier forsker.5.1.2024 09:20:32 CET | Aktuelt
Gjensynet med kontoret kan by på hårete overraskelser i oransje, grønt, og hvitt. Paletten inneholder også usynlige, farlige stoffer.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom