Mattilsynet

Mattilsynet er strengere mot dyreeiere som bryter regelverket for dyrevelferd

Del

Mattilsynet er på tilsyn der det er størst risiko for at dyrene ikke har det bra. I 2018 avdekket vi flere tilfeller der dyr ble alvorlig vanskjøttet enn tidligere år. Antallet dyreeiere som har fått forbud mot å drive med dyr, er mer enn doblet fra året før. Dette viser årsrapporten for Mattilsynets arbeid med dyrevelferden i 2018.

Les hele rapporten her.

Mattilsynet bruker strenge virkemidler mot dyreeiere som har grove brudd på regelverket for dyrevelferd. I 2018 fikk 78 dyrehold aktivitetsforbud, som er en økning på mer enn 150 % fra 2017. Antallet tvangsavviklinger av dyrehold har også økt siden 2015. Det ble avviklet 81 dyrehold i fjor, det samme antallet som året før. Rapporten viser at Mattilsynet har anmeldt flere dyreeiere til politiet, fra 20 i 2015 til 46 i 2018. Det har vært en viss underrapportering tidligere, så økningen er nok mindre enn det tallene gir inntrykk av.

Fant flere dyrehold med grovt vanskjøttede dyr
I 2018 gjennomførte Mattilsynet tilsyn med dyrevelferden i 7 857 dyrehold. Vi avdekket alvorlig vanskjøtsel av dyr i 63 dyrehold, som er 0,7 % av de dyreholdene vi var på tilsyn i. Dette er en økning fra 42 dyrehold i 2016 og 46 i 2017. Økningen gjelder særlig kjæledyr, men også storfe og sau. For svin er det en nedgang fra de to årene før.

-Vi vet ikke om hele økningen i antallet dyrehold med alvorlig vanskjøtsel er reell, eller om det betyr at vi greier å avdekke flere alvorlige forhold enn tidligere, sier Torunn Knævelsrud, som leder seksjon dyrevelferd i Mattilsynet.

Vi har flest tilsyn i dyrehold der det er størst risiko for at dyr ikke har det bra
Vi utfører først og fremst risikobasert tilsyn, som betyr at vi drar på tilsyn til dyreeiere der vi enten har mistanke om at dyra ikke har det bra, eller som vi har mottatt bekymringsmeldinger om. Vi besøker dyrehold med stor risiko for regelbrudd oftere enn dyrehold med liten risiko. Resultatene i rapporten er derfor representative for dyreholdene der det er størst risiko for at dyra ikke har det bra, men de viser ikke status for dyrevelferden for gjennomsnittet av alle dyrehold i Norge.

-Det totale antallet dyrehold vi er på tilsynsbesøk i, har gått noe ned. Det kan bety at vi bruker mer tid og ressurser på de dårligste dyreholdene, og heller bruker andre metoder, som dialogmøter med husdyrbøndene og næringsorganisasjonene, for å nå bredt ut med kunnskap om regelverket og virkemidlene våre, sier Torunn Knævelsrud.

Tap av dyr på beite er den største utfordringen for dyrevelferden
Mattilsynet har i flere år omtalt tap av dyr på beite som en av våre største dyrevelferdsutfordringer. Tapet av tamrein er sterkt økende og gir grunn til bekymring. Tapet anslås å ligge på hele 23 %. I Nordland og Troms blir det meldt inn tap av reinkalv på nesten 44 %. De døde reinsdyrene blir sjelden funnet, og det er vanskelig å fastslå hvorfor dyrene er blitt borte. Men både dårlige beiteforhold og rovdyr er viktige årsaker.

På landsbasis ble cirka 3 % av sauene og 6 % av lammene borte på utmarksbeite i 2018. Det er markant lavere tall enn årene før. Tapet av sau til rovvilt er lavere enn på mange år og utgjør nå omtrent 25 % av totaltapet. Antallet sau på utmarksbeite går ikke ned, og tapstallene tyder på at rovvilt og sau mange steder er skilt i utmarka. Der dette ikke er tilfelle, er det fortsatt store tap. I besetninger som har hatt store tap tidligere år, fører vi tilsyn før sauene slippes på beite, men finner sjelden noen underliggende årsak til de høye tapene. Andre årsaker til tap av dyr på beite er fluemark, skader, giftplanter og sykdom.

Velferden for slaktegris i Rogaland var noe bedre, men det er fortsatt en vei å gå
I 2017 og 2018 gjennomførte Mattilsynet et tilsynsprosjekt på slaktegris i Rogaland. Vi så en positiv utvikling i siste halvdel av prosjektet, selv om det fortsatt var for mange dyr som ikke hadde det bra. Mot slutten av året fant vi fremdeles gris som ikke hadde den velferden den burde ha.

Mattilsynet har forventninger til at næringen selv, gjennom Kjøttbransjens Velferdsprogram for slaktegris, kan bidra til at dyreholderne følger regelverket for dyrevelferd. Velferdsprogrammet er utviklet og driftes av næringen. Programmet trådte i kraft 1. januar i år. 

Antallet bekymringsmeldinger fra publikum fortsetter å øke
Mattilsynet mottok 12 666 bekymringsmeldinger om dyrevelferd i 2018. Det er 2 240 flere enn året før.

-Vi syns det er svært positivt at interessen for dyrevelferd og bevisstheten om dyrs egenverdi er blitt høyere i samfunnet. Den store økningen i antallet bekymringsmeldinger via www.mattilsynet.no de siste årene viser at folk bryr seg. I 2013 fikk vi 3 225 bekymringsmeldinger fra publikum, og det har vokst til rekordhøye 12 666 meldinger i fjor, sier Torunn Knævelsrud.

Bekymringsmeldingene er viktige i arbeidet Mattilsynet gjør for å hindre at dyr lider. Men det er vanskelig for folk flest å vurdere hvor grensene for alvorlige lovbrudd går. Mattilsynet må derfor sortere og prioritere for at de riktige meldingene skal bli fulgt opp.

De fleste bekymringsmeldingene fra publikum handler om kjæledyr, men vi får også mange meldinger om hester og en del om produksjonsdyr.

Får bekymringsmeldinger også fra profesjonelle aktører
Vi får også meldinger internt fra Mattilsynets veterinærer på slakteriene rundt om i landet når dyr bærer preg av at velferden i besetningen de kommer fra, ikke er god nok. Privatpraktiserende veterinærer, mottakere av dyr og melk, leverandører av fôr til bøndene, landbruksrådgivere, landbrukskontorer, politiet og andre offentlige etater melder også fra til Mattilsynet om dyr som har dårlig velferd.

De fleste dyr i Norge har det godt
Etter vår vurdering er dyrevelferden i Norge i hovedsak god. Selv om vi avdekker utfordringer hos en del dyreholdere og i enkelte produksjonsformer, er tallene for alvorlig vanskjøtsel og vår bruk av de strengeste virkemidlene lave, sett i forhold til antall dyrehold og antall tilsyn. Det er likevel alvorlig for dyrene det gjelder når de over tid ikke får nødvendig tilsyn og stell, eller tilstrekkelig fôr og vann.

Rapporten gir oversikt over det som er registrert i systemet på det tidspunkt vi har tatt ut data. Selv om tallene ikke gir et hundre prosent korrekt bilde av alle forhold til enhver tid, er de nøyaktige nok til å vise status og utviklingstrekk på en god måte.

Kontakter

Bilder

Om Mattilsynet

Mattilsynet
Mattilsynet
Felles postmottak - postboks 383
2381 Brumunddal

22 40 00 00http://www.mattilsynet.no

Mattilsynet er eit statleg, landsdekkjande forvaltingsorgan som er med på å sikre forbrukarane trygg mat og trygt drikkevatn. Vi skal fremje folke-, plante- , fiske- og dyrehelse, miljøvennleg produksjon og etisk forsvarleg hald av fisk og dyr. Mattilsynet har også oppgåver i høve til kosmetikk og legemiddel og fører tilsyn med dyrehelsepersonell.

Mattilsynet sine roller er å utarbeide framlegg til, forvalte og rettleie om regelverk, føre eit risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap og ha beredskap. Mattilsynet skal gi faglege råd til Landbruks- og matdepartementet, Nærings-og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Følg saker fra Mattilsynet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Mattilsynet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Mattilsynet

Mattilsynet trapper opp tilsyn med grinder i Nordfjella13.8.2019 14:55:27 CESTPressemelding

Etter at to lam satte seg fast i to av de nesten 700 grindene som er satt opp rundt saltsteiner for å hindre spredning av den dødelige dyresykdommen Skrantesjuke, trapper Mattilsynet nå opp tilsynene for å forhindre flere lignende hendelser. I tillegg starter vi straks opp arbeidet med å utbedre eventuelle feil ved grindanleggene. Vi ser alvorlig på saken, sier Anne Marie Jahr seksjonssjef for dyrehelse i Mattilsynet.

Flere beslag av det dødelige stoffet DNP under stor internasjonal aksjon21.6.2019 13:35:16 CESTPressemelding

I den internasjonalt ledede kontrollaksjonen OPSON VIII, ble totalt 16 000 tonn og 33 millioner liter med mat- og drikkevarer beslaglagt. Det ble beslaglagt produkter som ble utgitt for å være økologiske produkter, kaffebønner av lavere kvalitet ble forsøkt omsatt som bønner av høyere kvalitet, og flere kilo pulver og kapsler med det livsfarlige produktet DNP (2,4-dinitrofenol).

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom