Mat- og drikkenæringen foreslår tiltak for å redusere sukkerinntaket i befolkningen

Høyt inntak av mat- og drikkevarer med høy energitetthet og tilsatt sukker øker risikoen for flere ikke-smittsomme sykdommer og helseplager. Norske helsemyndigheter anbefaler at inntaket av tilsatt sukker bør begrenses til mindre enn 10 energiprosent (E%). Mat- og drikkenæringen støtter helsemyndighetenes anbefaling og ønsker å være en del av løsningen gjennom videre samarbeid med myndighetene på området.

Mat- og drikkenæringen har i mange år arbeidet for å tilby forbrukerne gode og sunnere produkter, og har bidratt til å redusere sukkerforbruket i befolkningen gjennom forbedringer i eksisterende produkter, utvikling av nye produkter, bedre merking og tydeligere kommunikasjon og ansvarlig markedsføring rettet mot barn. Disse tiltakene har vært med å bidra til at forbruket av sukker i Norge har gått ned med 36 prosent – fra et gjennomsnitt på 44 kilo i 1999 til under 28 kilo 2014, ifølge tall fra Helsedirektoratet. For å ytterlig bidra til å redusere sukkerforbruket i befolkningen foreslår mat- og drikkenæringen i hovedtrekk følgende:

• Mat- og drikkenæringen kan ta ansvar for å ytterlig redusere sukkerinnhold i produkter, drive markedsføring og gjøre dem tilgjengelige. 
  
  
• Myndighetene kan gjennom kampanjer påvirke forbrukerholdninger: Det må skapes større bevissthet om sukkerets betydning for helsen og økt etterspørsel etter produkter med mindre tilsatt sukker og sukkerfrie produkter. Det er forbrukeren selv som til syvende og sist tar valgene.
  
  
• Det er store ulikheter i inntaket av tilsatt sukker i befolkningen. Myndighetene må bidra med å identifisere og målrette tiltak mot dem som har et særlig høyt inntak. For mange forbrukere vil god porsjonskontroll være en viktig del av løsningen.

Forbrukerne må få ta egne valg, og det skal være produkter til både hverdag og fest tilgjengelig. I kategorien søtede drikker har reformulering og innovasjon kombinert med tung markedsføring av sukkerfrie og –reduserte varianter gitt 18% reduksjon i sukkerinntaket i løpet av de siste fem årene. Nær halve volumet kommer nå fra sukkerfrie varianter. Dette er et godt eksempel på at det er mulig å gjøre større endringer gjennom produktutvikling.

For andre produktkategorier er det avgjørende at endringene skjer gradvis. For eksempel er det i produktgruppene smaksatt yoghurt og smaksatt syrnet melk gjennomført reduksjoner av tilsatt sukker med opp mot 30 % de seneste årene, uten at dette er kommunisert til forbruker.

I arbeidet med å redusere mengden av tilsatt sukker i mat og drikke, er det viktig å erkjenne at smaken på produktene er avgjørende for at forbruker skal kjøpe produktene. Dersom folk velger bort produkter med redusert sukkerinnhold til fordel for produkter med det sukkerinnholdet de er vant til, er vi like langt. Små og trinnvise reduksjoner av det tilsatte sukkeret er nøkkelen for at forbrukerne skal tilvenne seg og gradvis endre sin aksept og preferanse for mindre søtsmak.

Næringen vektlegger videre at konkurransen i markedet må være den drivende faktoren for å skape den ønskede endringen, hvor produktinnovasjon skaper et fortrinn i konkurranse om å tilby forbrukeren produkter med mindre tilsatt sukker, salt eller mettet fett.

NHO Mat og Drikke har i brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie den 20. mai foreslått at myndighetene og mat- og drikkenæringen inngår en helhetlig og langsiktig intensjonsavtale med mål om bedret folkehelse. En slik avtale må fungere som «en paraply» over de initiativer myndighetene og næringen mener det er hensiktsmessig å samarbeide om. NHO Mat og Drikke foreslår at det videre samarbeidet med å redusere inntaket av sukker i befolkningen inngår som en del av en slik intensjonsavtale.

Fakta om Næringslivsgruppen for matområdet:
Helse- og omsorgsministerens næringslivsgruppe for matområdet er satt sammen av aktører fra mat- og drikkenæringen og handelen. I tillegg til NHO Mat og Drikke deltar blant andre Orkla, Tine, Nortura, Mills, Nestlé , NorgesGruppen, Coop og REMA 1000. Næringslivsgruppen ledes av statsråden og møtes 1-2 ganger i året. Målet er å bli enige om konkrete tiltak som kan bidra til å bedre kostholdet i befolkningen i tråd med kostanbefalingene og målene fra WHO og anbefalingene fra Helsedirektoratet om reduksjon i salt, sukker og mettet fett.