Må finne balansepunktet mellom verdiskaping og smittevern

Partene i arbeidslivet var invitert til møte med finansministeren, næringsministeren og arbeids- og sosialministerenfor å diskutere situasjonen i norsk økonomi.

- Norsk økonomi og arbeidsliv er i en krise vi ikke har sett maken til i moderne tid og fremtiden er usikker og uforutsigbar, understreket Bratten.

Selv om det er færre arbeidsledige nå enn før sommerferien, er arbeidsledigheten på 8,2 prosent totalt, og vi har en ungdomsledighet på om lag 10,5 prosent. Det er svært høyt i et historisk perspektiv. Ferske tall fra SSB viser samtidig at industriproduksjonen i Norge har falt kraftig siden mars.

- Mange bekymrer seg for ungdommen i disse dager, og det er det all grunn til. Én ting er ungdoms bekymringsløse oppførsel i parker og på fester, men det er også grunn til å uroe seg over den høye arbeidsledigheten blant unge. Det er selvsagt positivt at flere enn før søker seg til utdanning, og får tilbud om studieplass. Gjennom det får man økt kompetanse og kvalifiserer seg bedre for et arbeidsliv i stadig endring, sier Bratten.

Hensiktsmessig å utvide permitteringsperioden

For mange næringer vil det ta lang tid å komme tilbake til en tilnærmet normal situasjon.

- Spekter mener det er hensiktsmessig at permitteringsperioden utvides, slik man også tidligere har gjort i krevende tider. En ny, kort arbeidsgiverperiode etter 30 uker vil også bidra til å sikre en reell vurdering av behovet, sa Bratten.

Viktig å sikre oppslutning om smittevernstiltakene

- Jeg er som mange andre bekymret for smitteutviklingen de siste ukene. Vi har fått en kraftig påminnelse om at vi alle må være påpasselige og at det fortsatt er viktig med smittevernstiltak. Samtidig må restriksjonene som innføres oppleves logiske og forståelige for folk flest. Det er derfor avgjørende at tiltakene treffer så målrettet som mulig. Målet må være best mulig smittevern med lavest mulig konsekvenser, sa Bratten.

Kompensasjonsordninger må være målrettet

De siste månedene har det vært en aktiv og nødvendig bruk av kriseverktøyene. Politikerne har bidratt med store og omfattende krisepakker, og for første gang i historien har vi sett en styringsrente på null.

- Nå blir det viktigere enn på lenge at vi som parter i arbeidslivet bidrar med et ansvarlig lønnsoppgjør som slutter opp om frontfagsmodellen, sa Bratten.

Hun påpekte videre at kompensasjonsordningene fremover bør blir så kortvarige og målrettet som mulig.

- Ordningene må gi nødvendig støtte til utsatte næringer og bidra til omstilling og verdiskapning i næringslivet. Det er dessuten avgjørende at de ikke holder virksomheter som uansett ikke er bærekraftige kunstig i live, sa Bratten.

Fortsatt krevende tider i helse-, kultur- og transportsektoren

Viktige samfunnssektorer som helse, samferdsel og kultur vil også fremover oppleve krevende tider. Spekters medlemmer i disse sektorene står på døgnet rundt for å gjøre det beste ut av en svært utfordrende og uforutsigbar situasjon. De sørger for best mulig helseberedskap og pasientbehandling, holder hjulene i kollektivtrafikken i gang og finner kreative måter å kunne tilby kunst og kulturopplevelser innenfor de smittevernfaglige begrensingene som er innført.

- Virksomhetene innen særlig kultur og samferdsel er kraftig berørt av koronapandemien, og vil så lenge smittevernhensyn innebærer reduserte inntjeningsmuligheter være avhengig av støtteordninger slik at disse virksomhetene også fremover er i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag på en best mulig måte. For kultursektoren er det spesielt avgjørende å få forutsigbare signaler på om støtteordningene videreføres dersom at det skal være mulig å planlegge kulturtilbud utover høsten, sa Bratten.

Felles virkelighetsoppfatning gir bedre oppslutning om tiltak

Bratten pekte også på verdien av å ha en felles forståelse av utfordringene for å få oppslutning om nødvendige tiltak fremover.

- Det siste halvåret har vist oss at en felles virkelighetsforståelse rundt koronasituasjonen har gitt høy oppslutning om blant annet smitteverntiltak. Når det gjelder situasjonen i norsk økonomi, er nok ikke virkelighetsforståelsen like ensartet. Når den nye Perspektivmeldingen snart legges fram, blir det avgjørende å kommunisere betydningen av at noen tiltak opphører og andre kommer til. Vi har ingen Sareptas krukke å øse offentlige midler fra i Norge, og det er ingen snarveier til grønn omstilling og vekst. Hardt arbeid må til, og på et eller annet tidspunkt må midlertidige støttetiltak opphøre og erstattes av kompetanseutvikling og omstilling som kan skape nye jobber, avsluttet Bratten.