MatmerkMatmerk

Lyngenlam ønsker Champagnestatus

Del

21 produsenter i Lyngen har søkt om å få vernet produktnavnet Lyngenlam, så det blir en nasjonal matskatt.

Lyngenlam. Foto: Peter Bruvold
Lyngenlam. Foto: Peter Bruvold

Blir søknaden godkjent, er dette den sjette beskyttede betegnelsen i Nord-Norge, som tar en ledende posisjon for å løfte fram sine matperler. Tørrfisk fra Lofoten og Lofotlam er to av de som allerede har oppnådd juridisk vern av navnet på lik linje med Champagne og Parmaskinke (Prosciutto di Parma).

Jordsmonn, klima og tradisjon gir kvalitet

-Vi har mange hundre års lang tradisjon for sauedrift i Lyngen på grunn av optimale forhold for sauehold, sier leder for sammenslutningen Lyngenlam SA, Runo Berglund, som står bak søknaden.

-Midnattsol, høye fjell og næringsrike bergarter sørger for de gode beiteforholdene. Over 100 fjelltopper, isbreer, morener, bratte lier og lune daler gir et vidt spenn av ulike vegetasjonstyper. Sauen starter med å spise ferske planter i fjæra i juni, så følger den opptiningen av snøen oppover i fjellet og har dermed tilgang til ferske og unge planter hele sesongen. Dette gir sauekjøtt av topp klasse. Nettopp denne sammenhengen mellom beiteforhold og kjøttkvalitet er vesentlig for å kunne oppnå en beskyttelse av produktnavnet Lyngenlam, sier fagsjef Nina Hegdahl i Stiftelsen Matmerk.

Sterkt juridisk vern

- Vi ønsker å sikre eierskapet til en attraktiv merkevare, sier Runo Berglund. Gjennom et vern av navnet får Lyngenlam nemlig det sterkeste vernet mot å bli kopiert og etterlignet som er mulig å få. Ingen andre enn de som oppfyller bestemte krav har da lov til å bruke Lyngenlam som navn. For forbruker innebærer beskyttelsen en garanti for at produktet har den opprinnelsen og kvaliteten den utgir seg for å ha.

- Prosessen for å oppnå geografisk beskyttelse er lang. Går alt som planlagt, kan forhåpentligvis bøndene i Lyngen i starten av lammesesongen 2019 feire at de har sikret en del av norsk matkultur for fremtiden. Norge har i nå 29 nasjonale matskatter, hvorav Gulløye fra Troms, Lofotlam, Ishavsrøye fra Vesterålen, Tørrfisk fra Lofoten og Fenalår fra Norge har sine røtter Nord-Norge. Målselvsnepe fra Nord-Norge har også søkt om tilsvarende geografisk beskyttelse, poengterer Nina Hegdahl.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Lyngenlam. Foto: Peter Bruvold
Lyngenlam. Foto: Peter Bruvold
Last ned bilde

Om Matmerk

Matmerk
Matmerk
Tollbugt. 32
0157 Oslo

24 14 83 00http://www.matmerk.no/
Matmerk er en uavhengig stiftelse og vårt formål er å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon. Dette gjør vi gjennom å arbeide med kvalitetsstyring og kompetanseutvikling i norsk matproduksjon og synliggjøre opprinnelse og kvalitet på norske matprodukter. 

Våre kjerneområder er merkeordningene Nyt Norge, Spesialitet og Beskyttet Betegenelse. Vi har også ansvar for Kvalitetsystemet i landbruket og Inn på tunet.

Følg saker fra Matmerk

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Matmerk på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Matmerk

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom