Kompetanse Norge

Lovfesting av fagskoler som høyere yrkesfaglig utdanning

Del

Regjeringen har i dag lagt frem forslag til ny fagskolelov. Nasjonalt Fagskoleråd mener loven plasserer fagskoler tydelig som høyere yrkesfaglig utdanning, likeverdig med høgskoler og universiteter. Samtidig utsettes flere kontroversielle spørsmål.

– Endelig blir det lovfestet at fagskoler skal få status som høyere yrkesfaglig utdanning, likeverdig med høyere utdanning på høgskolene og universitetene i Norge. Vi ser nå konturene av yrkesveien, fra fag- og yrkesopplæring på videregående skole og en naturlig fortsettelse til spesialisering og videreutdanning på fagskolene, sier Arvid Ellingsen, leder i Nasjonalt fagskoleråd.

Fagskoleutdanning skal gi studiepoeng på lik linje med høgskoleutdanning og universitetsutdanning, og det åpnes for treårig fagskoleutdanning. Samtidig utsetter regjeringen viktige spørsmål som går på konvertering av studiepoeng til internasjonale standarder, gradsbetegnelse skal fastsettes i en fremtidig forskrift og plassering av fagskoleutdanning skal vurderes i sammenheng med revisjon av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Nasjonalt fagskoleråd vil derfor be Stortinget klargjøre følgende:

1. Gradsbetegnelse: Innføring av en gradsbetegnelse for fagskoleutdanning, som er forståelig og gjenkjennelig. Fagskoleutdanning skal gi «Fagskolegrad» for fullført høyere yrkesfaglig utdanning av ett års varighet (60 fagskolepoeng/studiepoeng). «Høyere fagskolegrad» gis for fullført høyere yrkesfaglig utdanning av to års varighet (120 fagskolepoeng/studiepoeng). Vårt forslag til gradsbetegnelse er basert på en samlet anbefaling fra fagskolesektoren, fagskolestudentene og partene i arbeidslivet.

2. Plassering i Kvalifikasjonsrammeverket. Regjeringen åpner for at fagskoleutdanning skal ligge på nivå over videregående opplæring, men sier ingenting om plassering av fagskoleutdanning på et høyere nivå enn det som dagens fagskoleutdanning er plassert på (nivå 5). En konsekvens av at fagskoleutdanning nå skal bli høyere yrkesfaglig utdanning, gis studiepoeng og utvides til treårig utdanning, må være at regjeringen åpner for plassering på et høyere nivå i dagens kvalifikasjonsrammeverk. Nasjonalt fagskoleråd ber derfor Stortinget pålegge regjeringen å utrede en plassering av høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 i kvalifikasjonsrammeverket. Dette er helt nødvendig for at fagskolen skal kunne identifiseres og videreutvikles som del av høyere yrkesfaglig utdanning.

3. Studiepoeng internasjonalt. Studiepoeng oppnådd i en fagskole og høyere yrkesfaglig utdanning må konverteres til The European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). ECTS er utarbeidet av EU-kommisjonen for å få en felles standard for å lette overgangen for studenter mellom europeiske utdanningsinstitusjoner. En slik presisering er nødvendig for å sikre internasjonalisering av fagskoleutdanning, og brukes av over hele Europa. Hvis Norge velger å stå utenfor et slikt system, vil det hindre fagskolestudenteriå få sin høyere yrkesfaglig utdanning godkjent i andre land. Konvertering til ECTS vil også være i tråd med formålet i Bolognarammeverket: "“It facilitates mobility within an institution or country, from institution to institution, from country to country, and between different educational sectors and contexts of learning (i.e. formal, non-formal, informal and work-based learning), through recognition and credit transfer."

Viktig seier for studentene

Fagskolestudenter skal få de samme rettigheter og innflytelse som studenter ved universiteter og høyskoler. Fagskolene får rett til å delta i studentsamskipnad. Retten til å delta i en studentsamskipnad vil bidra til at fagskolestudentene får et velferdstilbud på lik linje med andre studenter i Norge. Fagskolestudentene får også styrket sin innflytelse på fagskolene gjennom stemmerett i fagskolestyret. Fagskolene skal også forpliktes til å legge til rette for studentorgan og et fungerende studentdemokrati, og dette samarbeidet skal formaliseres i en avtale.

– Fagskolestudentene vil få styrket sitt velferdstilbud, og de vil få økt innflytelse på egen studiesituasjon. Dette er en viktig likestilling og annerkjennelse av studentene på fagskolene, sier leder i Nasjonalt fagskoleråd, Arvid Ellingsen.

Nasjonalt fagskoleråd er også svært positiv til at ansatte på fagskolene sikres representasjon og stemmerett, og at arbeidslivet i større grad skal få representasjon.

Kompetanse Norge er sekretariat for Nasjonalt fagskoleråd. 

Kontakter

Kontaktperson: Arvid Ellingsen, leder i Nasjonalt fagskoleråd, telefon 95 07 90 56

Om Kompetanse Norge

Kompetanse Norge
Kompetanse Norge
Karl Johans gate 7
0154 Oslo

23 38 13 00http://www.kompetansenorge.no

Kompetanse Norge, direktoratet for kompetansepolitikk er underlagt Kunnskapsdepartementet, Vårt nasjonale oppdrag er å bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Vi skal løfte og synliggjøre kompetansepolitikkens betydning for Norges utvikling. For å få til dette, samarbeider vi med partene i arbeidslivet, flere departementer, regionale og kommunale aktører, frivilligheten, og alle opplærings- og utdanningsinstitusjoner.

Følg saker fra Kompetanse Norge

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Kompetanse Norge på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Kompetanse Norge

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom