Laksedød uten politisk styring

Generalsekretær Espen Søilen i Norges Jeger- og Fiskerforbund er ikke nådig i sin karakteristikk av den manglende håndteringen av rømt oppdrettsfisk.
- Gjennom mange år har vi sett at rømming av oppdrettsfisk foregår i en så stor skala at det utgjør en eksistensiell trussel for mange villaksbestander. Rømming av fisk er en av oppdrettsnæringens livsstilssykdommer. Det er intet mindre enn en skandale at det ikke finnes politisk mot til å ta denne utfordringen.

Store mørketall

I snitt har det  de siste 10 åra rømt over 180.000 laks årlig. Dette i følge de offisielle rømmingsstatistikkene. Det er dessverre store mørketall som gjør at situasjonen i virkeligheten er mye verre. Den genetiske forringelse av våre unike villaksbestander fortsetter og akkumulerer seg fra år til år.  

Det politiske systemet har feilet

- Klima- og miljøminister Elvestuen har ansvaret for villaksen som art, poengterer Søilen. Dessverre er han spilt inn i et hjørne uten reell påvirkningskraft. Det er fiskeriminister Sandberg som besitter virkemidler til å forvalte kilden til problemet med rømt oppdrettsfisk, men denne ministerens viktigste ambisjon er åpenbart videre vekst uten den nødvendige miljømessige bærekraften i oppdrettsnæringen. Virkemidler som merking av fisken for å spore kilden til rømminger kunne vært gjennomført for lenge siden, men det mangler både politisk vilje og mot til å ta de nødvendige grep.

En fortvilet kamp i vassdragene

- Våre folk slåss hver dag i vassdragene for å luke ut oppdrettsfisken, slik at den opprinnelige laksen kan gis en mulighet til å fullføre sin livsoppgave. Det er en fortvilet kamp der vi står med ryggen mot veggen, uttaler Søilen.

- Regjeringen har et nasjonalt- og internasjonalt ansvar for å ivareta de ville laksebestandene. Erna Solbergs regjering fører en oppdrettspolitikk som i realiteten motarbeider denne forpliktelsen. Det uføret må hun aktivt søke å finne en løsning på. Målet må være å endre produksjonsmetodene og kontrollrutinene slik at vi kan få en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring. Norsk landbasert industri gjennomgikk en slik transformasjon på 70- og 80-tallet, og har aldri angret på det. Nå er tiden overmoden for en tilsvarende snuoperasjon i en oppdrettsnæring som på sikt kan bli en positiv styrke for landet, og ikke framstå som en negativ trussel mot mange av våre genetiske villaksressurser.