Lager jordarkiv over deler av Norge
Forsker Malin Andersson ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) stikker spaden i bakken i et skogholt utenfor Kyrksæterøra i Hemne kommune.
Dette er ett av mange tusen spadestikk som i løpet av sommeren sørger for at hele Trøndelag blir dekket med et komplett datasett over jordas kjemiske beskaffenhet.
Naturlige bakgrunnsverdier
- Vi gjør dette for å kartlegge miljøstatusen i jorda. Når vi vet nøyaktig hvordan jorda er naturlig kjemisk sammensatt, kan vi også avsløre forurensning og miljøgifter i bakken. I tillegg kan en slik prøvetaking avdekke hvor det er mulig å finne mineraler i berggrunnen, forteller Andersson.
Arbeidet sør i Trøndelag i sommer er en fortsettelse på tidligere års arbeid, både i Nord-Norge og i de nordlige delene av Trøndelag. Forskerne prøvetar humus, det mørke organiske materialet øverst i en jordprofil, og løsmasser, vanligvis morene, på et par spadelengders dyp.
Alt innsamlet prøvemateriale skal være nøytralt, mer eller mindre «urørt» og representativt for området det er gravd opp. Arbeidet blir gjort over nivået havet sto etter siste istid, den marine grensen, for å unngå at man samler inn det som en gang var havbunn. Gammel havbunn består gjerne av leire, som har en helt annen kjemisk sammensetning enn det som ellers blir samlet inn.
Ønsker landsdekkende data
Forskerne er ute, til fots, på sykkel og i bil, i til sammen 121 dager i sommer for å ta prøver fra ett sted per 36 kvadratkilometer.
- Men vi tar egentlig mer enn én prøve på hvert sted. For å gjøre prøvene så gode som mulig tar vi med oss jord fra fire ekstra hull i området rundt, slik at prøven gir et representativt resultat. I laboratoriet blir jordprøvene undersøkt for flere titall grunnstoffer, sier Andersson.
Og for ordens skyld, hvert hull blir møysommelig fylt igjen og torva lagt på plass på toppen.
- Målet videre er å skaffe til veie midler til å gjennomføre et landsdekkende prosjekt. Det blir litt dumt at datasettene slutter i Trøndelag. Vi bør dekke hele Norge, mener Malin Andersson.
Brukt i kriminalsaker
NGU har tidligere ledet et tilsvarende arbeid på europeisk nivå. I prosjektet ”Geochemical Mapping of Agricultural and Grazing land Soil” (GEMAS), ble det geokjemiske innholdet i europeisk landbruksjord grundig kartlagt. 2108 jordprøver fra dyrket mark og 2023 prøver fra beiteland i 33 europeiske land ble i sin tid analysert for over 50 grunnstoff.
Målet var å lage et jordarkiv for Europa, og blant annet avdekke mulige giftstoffer i matjorda. De siste årene har resultatene av dette arbeidet også tatt en annen retning; mot kriminaletterforskning.
Data fra GEMAS-prosjektet avslørte hvor den såkalte Isdalskvinnen var født og vokste opp. Liket av denne uidentifiserte kvinnen ble funnet i Bergen i 1970. Det samme gjaldt det såkalte Oslo Plaza-drapet i 1995. Politiet fant nylig ut hvor den drepte kvinnen med falsk identitet opprinnelig stammet fra.
- Også av slike grunner er det viktig å skaffe seg kunnskap om hvordan jorda er satt sammen. Vi har altså data for hele Europa, men bare for halve Norge, sier NGU-forsker Malin Andersson.
Nøkkelord
Kontakter
Malin Andersson
Telefon 48070423
Gudmund Løvø
Telefon 99091742
Bilder
Om Norges geologiske undersøkelse - NGU
Leiv Eirikssons vei 39
7040 Trondheim
73 90 40 00http://www.ngu.no
NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann i Norge.
NGU skal aktivt bidra til at geofaglig kunnskap utnyttes til en effektiv og bærekraftig forvaltning av landets naturressurser og miljø. Som forskningsbasert forvaltningsorgan er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål.
NGU er en etat under Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD).
Følg pressemeldinger fra Norges geologiske undersøkelse - NGU
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges geologiske undersøkelse - NGU på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges geologiske undersøkelse - NGU
Østlandet rystet av kraftige jordskjelv i forhistorsik tid3.7.2019 06:00:00 CEST | Pressemelding
Et eller flere sterke jordskjelv har rammet Østlandet i forhistorisk tid. Forskere har avdekket en lang rekke svære jordskred i slake skråninger som kun kan stamme fra jordskjelv.
Klimaendringer gir økt fjellskredfare29.4.2019 08:00:00 CEST | Pressemelding
Økte temperaturer bidrar etter alt å dømme til at det ustabile fjellpartiet Gámanjunni 3 i Troms nå rører på seg mer enn før. Det mener forskere som har beregnet bevegelsene i fjellet siden siste istid.
- Nasjonalmuseet har stor betydning for steinbransjen5.2.2019 13:13:45 CET | Pressemelding
Det sier daglig leder for Oppdal Sten AS, som fikk i oppdrag å levere skifer til det nye Nasjonalmuseet i Oslo. – Viktig å velge norsk stein, forteller Statsbygg, som står for byggingen av museet.
Godt fiske med nye havbunnskart4.2.2019 13:07:02 CET | Pressemelding
Fiskere har gjort seg gode erfaringer med bruk av nye detaljerte sjøbunnskart. Fangsten er blitt større, drivstofforbruket mindre, og skadene på utstyret redusert.
Har avslørt alderen på Norges største skjelv14.1.2019 08:00:00 CET | Pressemelding
Norges største jordskjelv skjedde for mindre enn 6300 år siden. Tidligere har forskere antatt at den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Masi oppsto rett etter siste istid.