KRONIKK: Hva er realitetene vedrørende strømutfallene på Sørlandet?

En av realitetene er at infrastruktur i Norge utsettes for økende belastninger som følge av klimaendringer. Det gjelder veier, broer, jernbane; det handler om flom, nedbør, ras og vind. Været blir villere og naturen endrer atferd.

Utbygging av nasjonal infrastruktur tar tid, ofte mange år, og det gjelder i særlig grad strømnettet. Det ville ikke vært mulig for noen, verken nettselskap, veimyndigheter eller kommuner å forutse de vesentlige konsekvensene av klimaendringer mange år før de inntreffer. Det vi derimot må gjøre er å lære av det som skjer, for været vil ikke bli mindre krevende i årene som kommer.

Mye vær
Vi har i deler av Agder opplevd det største og tyngste snøfallet de siste 50 år. I et belte fra ca. 10 til 60 km inn fra kysten er snømengdene flere steder på mer enn 400% av det normale, ifølge Meteorologisk Institutt. Flere steder satte nye rekorder for døgnnedbør i januar. Tung våt nysnø medførte at trær falt eller la seg over linjene og førte til strømutfall.

Skogvolumet i Norge har økt med 25% de siste 10 årene (kilde: SSB). Skogeierlag på Sørlandet har påpekt at skogen generelt sett ble påført store og omfattende skader under det omfattende snøværet i januar. Kombinasjonen av et sterkt økende skogvolum og tung nysnø kombinert med temperatursvinger er hovedårsaken til strømbruddene. Mye av den våte snøen frøs til is og ble hengende på trærne, noe som forsterket utfordringene etter hvert som det kom stadig nye snøfall.

Agder Energi Nett forbereder seg på at skogvolumet er i rask vekst og at det blir verre vær. Derfor er det vedtatt en ekstraordinær tiltakspakke som skal bidra til forsert trerydding og andre tiltak i kraftnettet. Med et luftnett som samlet sett er på ca. 14.000 km er oppgaven omfattende.

Ingen utarming
Datterselskapene i Agder Energi-konsernet, som AE Nett, blir finansiert av Agder Energi sitt morselskap og leverer eller mottar konsernbidrag fra morselskapet.

AE Nett har de siste 10 årene samlet sett investert for ca. 5 mrd. kr (2017 kr). Vi har i tillegg gjennomført en rekke drifts- og vedlikeholdstiltak, som omfattende trerydding. Med et samlet årlig drifts- og investeringsbudsjett på 700-800 mill. kr har nettselskapet rom til å foreta store tilpasninger. Man kan også få tilleggsrammer fra morselskapet dersom man skulle ha behov for det.

Investeringsnivået i AE Nett har de siste 10 årene i sum vært høyere enn selskapets driftsoverskudd. Dette betyr at nettselskapet netto har fått tilført økonomiske midler fra morselskapet for å opprettholde det høye investeringsnivået. Koblingen som blant annet Huseiernes Landsforbund forsøker å lage mellom AE Nett sitt resultat, investeringsomfanget, uttak av utbytte og avbrudd i strømforsyningen gir ikke et korrekt bilde.

Det er ingen sammenheng mellom nettleien og et eventuelt utbytte fra AE Nett.  Nettvirksomhet er monopolvirksomhet og myndighetene fastsetter årlig AE Nett sin tillatte inntekt. Utbytte er ikke et element i nettselskapene sin tillatte inntekt.

Tryggere forsyning, akseptabel pris
I tillegg til et stort investeringsomfang og jevnlig vedlikehold av strømnettet med tilhørende anlegg, ryddes vegetasjon langs strømnettet gjennom hele året. Vi gjennomfører også ekstra sikringstiltak der hvor vi har viktige forsyningslinjer.

Vi ser videre på hvordan vi kan gjøre luftlinjene mindre sårbare, og har blant annet tatt i bruk nye digitale verktøy for å kartlegge utsatte linjestrekninger bedre. For en tid tilbake iverksatte vi rydding av bredere, såkalte tresikre, belter langs noen av de viktigste strømlinjene.

Vi vil så raskt som mulig intensivere arbeidet med å skape tresikre belter langs de aktuelle linjestrekkene i de mest utsatte områdene, men det krever avtaler med grunneierne. Vi vil også montere flere fjernstyrte brytere for enklere å kunne legge om strøm-forsyningen når det måtte oppstå strømbrudd. Når vi bygger nye linjestrekk eller skifter ut gamle, vurderes alltid jordkabler først.

Enkelte peker på at problemene på Sørlandet kunne vært unngått med storstilt kabling. Da må man ha med seg at kabling i Sørlandsterreng med mye fjell og knauser er langt mer kostbart enn på f.eks. Østlandet der grunnen i større grad består av løsmasser og enklere topologi. Omfattende kabling vil øke kostnadsnivået i nettet og nettleien for kundene. Dersom hele kraftnettet skulle gjøres tresikkert ved bruk av kabling så ville dette medføre at nettleien for den enkelte kunde ville øke med minst 50%.

Tom Nysted
Konsernsjef Agder Energi

Ole Th. Dønnestad
Styreleder Agder Energi Nett