Kronikk: Er norske havbruksforskere korrupte?
Forskningssjef Tonje C. Osmundsen, NTNU Samfunnsforskning.
I artikkelen «Millionene som bygger sjømatnasjonen» blir en rekke navngitte personer som er involvert i næringslivsfinansiert forskning mistenkeliggjort i det jeg oppfatter som en konspiratorisk stil.
Lakseproduksjon har både negative og positive konsekvenser. Det er to tanker det er tvingende nødvendig å ha i hodet samtidig. Norge er verdens største lakseprodusent, med 1.3 millioner tonn i årlig produksjon. Det er en enorm suksesshistorie. Oppdrett er effektiv matproduksjon. Det trengs 1,2 kg fôr for å produsere 1 kg laks, mens tilsvarende tall for henholdsvis kylling, gris og okse er 2, 3 og 8 kg. Lakseproduksjon fører også til mindre klimagassutslipp enn kjøttproduksjon - for hvert kilo laks er utslippet rett under en kilo CO2 ekvivalenter - mens det per kilo storfe er 30 kg. Vi må samtidig ikke lukke øynene for at fisken til tider blir dårlig behandlet, og at havbruk har miljøkonsekvenser.
Det er naturlig at enkeltpersoners raskt voksende formuer får folk til å være kritiske til fordelingsnøkkelen for dyrking på vår felles allmenning, nemlig havet. Kanskje er det også dette som har sporet journalistene Simen Sætre og Kjetil Østli til å skrive en sterk kritisk artikkelserie om norsk havbruk og forskningen på denne. Morgenbladet stiller noen betimelige spørsmål om vilkårene for den kritiske forskningen. Det skal de ha ros for. I ethvert samarbeid med næring og industri må forskningsinstitusjoner være seg bevisst sitt ansvar som kunnskapsprodusenter i et landskap med interessemotsetninger. Dette gjelder i havbruksforskning like så mye som i andre sektorer.
Det ser imidlertid ut til at journalistene overser det faktum at det er solide fagmiljø som oppfyller forskningsetiske standarder som forsker på havbruk. De publiserer i anerkjente tidsskrifter med fagfellevurdering, og de gjør grundig forskning, også når denne blir sett på som nyttig for å forbedre lakseproduksjon. Ifølge årets Global Ocean Science Report er vi det landet med høyest andel havforskere pr innbygger i hele verden. Norske havforskere skrev nesten 10 000 artikler i tidsrommet 2010-2014, som ble sitert i over 75 000 andre artikler.
Norges Forskningsråd bruker årlig 850 millioner kroner på havrelatert forskning. Dette er uavhengig forskning som kan og skal stille kritiske spørsmål. Jeg hadde gjerne sett at det ble utlyst midler til enda flere uavhengige forskningsprosjekter. God tilgang på finansiering gir bedre forskning, det er en kjent sak, og noe alle kan enes om. Uenighetene dukker opp når vi nærmer oss den andre delen av norsk havbruksforskning.
Næringen har nemlig et eget forskningsfond, FHF. Det er 100% finansiert av sjømatnæringen, og pengene er ikke en del av statsbudsjettet. Når Morgenbladet kaller fondet et statlig fond gir de ett feilaktig inntrykk av at disse pengene er mine og dine. Fiskeri- og Næringsdepartementet har foreslått at fondet endres til et statlig aksjeselskap, nettopp fordi fondet skal ha faglig autonomi. Det skal fortsette å ha som formål å fremme forskning som gir merverdi for havbruk og fiskeri. Som aksjeselskap vil fondet ha en mer avklart relasjon til staten, og vil kunne videreføre sitt formål og virkeområde. I et fond finansiert av næringen selv har næringen selvsagt stor innflytelse på hva som anses som nyttig forskning. Det ligger i sakens natur og er ingen hemmelighet, selv om det blir framstilt som en avsløring i Morgenbladet.
Forskningen finansiert av FHF er en åpen, felles kunnskapsbase som gjør at alle havbruksbedrifter i Norge har mulighet til å være oppdatert på det siste av forskning. Dette er en viktig årsak til at Norge er globalt ledende på lakseproduksjon.
Fordi Norge er verdens største lakseprodusent, spiller teknologi og kunnskap som utvikles her en avgjørende rolle for utvikling av havbruksbaserte næringer globalt. Det er derfor svært viktig å forske på det som gjør norske havbruksbedrifter i stand til å sikre en mest mulig forsvarlig og effektiv utnyttelse av naturressursene. Dette er kunnskap som gjør lakseproduksjonen i Norge stadig bedre og mer skånsom, og som kan komme andre oppdrettsnasjoner til nytte.
Norges forskningsråd har økt sine bevilgninger til havbruksrelatert forskning jevnt de siste ti årene. Det er en flott utvikling som vil bidra til å forbedre oppdrett av laks og andre arter. Oppdrett som virksomhet er både komplisert og ung. Når man løser ett problem, dukker det gjerne opp to nye. Det er fortsatt mange kunnskapshull å fylle, og det blir ikke lettere av at det dreier seg om biologisk produksjon hvor både laks og miljø endrer seg og tilpasser seg til endrede betingelser. De forskningsetiske vurderingene knyttet til forskning på lakseoppdrett handler både om at dette er viktig matproduksjon i Norge og globalt, og at det er en komplisert produksjon som har innvirkning på det miljøet den foregår i.
Det er viktig å øke forskningen på oppdrett, både den naturfaglige og den samfunnsfaglige. I ett samfunnsfaglig perspektiv er det viktig å se på hvordan statlige og forvaltningsmessige rammer regulerer næringen. NTNU Samfunnsforskning leder an her, og ønsker å bidra til en kunnskapsbasert og balansert debatt om havbruksnæringen, dens utfordringer og muligheter. Havbruksprogrammet i Norges Forskningsråd er den viktigste bidragsyteren til kritisk forskning på havbruk, og finansierer det meste av vår forskning på havbruk. Vi ønsker kritiske røster velkomne, men oppfordrer til at vi holder oss for gode til å insinuere at meningsmotstandere er korrupte.
Nøkkelord
Kontakter
Tonje Osmundsen 982 17 758
tonje.osmundsen@samfunn.ntnu.no
Bilder
Om NTNU samfunnsforskning
Om NTNU Samfunnsforskning:
- Et av Norges største miljøer for anvendt samfunnsvitenskapelig forskning.
- Forskere med bakgrunn i samfunnsvitenskap, realfag, teknologi og humaniora.
- Gjennomfører forskning for ulike typer oppdragsgivere, som forskningsråd, departement og direktorat, bedrifter, næringsorganisasjoner med mer.
- Organisert i fem ulike avdelinger:
- Oppvekst og utvikling
- Studio Apertura
- Mangfold og inkludering
- CIRiS - Senter for tverrfaglig forskning i rommet
- NAPHA – Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid.
- I overkant av 100 ansatte fordelt på vel 80 årsverk.
- Aksjeselskap eid av NTNU.
- Etablert som en videreføring av stiftelsen Allforsk i 2004, da den eksternt finansierte forskningsporteføljen i NTNUs randsone ble omorganisert.
Følg pressemeldinger fra NTNU samfunnsforskning
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra NTNU samfunnsforskning på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra NTNU samfunnsforskning
Ny forskning i rommet kan hjelpe folk med kols og astma21.1.2019 11:12:08 CET | Pressemelding
Forskere ved NTNU Samfunnsforskning i Trondheim deltar på et nytt prosjekt som studerer lungeceller på den internasjonale romstasjonen.
RBKs 2018 skal evalueres av NTNU Samfunnsforskning17.12.2018 13:53:12 CET | Pressemelding
To forskere ved NTNU Samfunnsforskning evaluerer nå hvordan Rosenborg Ballklub har fungert som organisasjon i 2018.
Skal forske på spillavhengighet hos unge mellom 10 og 1612.12.2018 13:09:02 CET | Pressemelding
- Det er ikke så mange som sliter med avhengighet, men for de få det gjelder, er konsekvensene alvorlige, sier forsker Beate Hygen ved NTNU Samfunnsforskning.
Storavtale for forskere i Trondheim: Skal eksperimentere enda mer med planter i rommet20.11.2018 10:58:15 CET | Pressemelding
Ny teknologi kan gjøre oss i stand til å dyrke mat ved mye lengre romreiser i dag. Løsningen kan også bidra til mer miljøvennlig matproduksjon på jorda.
Ny storfilm: - Norge må bli med når vi drar til månen neste gang26.10.2018 10:52:44 CEST | Pressemelding
I storfilmen «First Man» får vi bli med på Neil Armstrongs ti år med forberedelser før han ble førstemann på månen i 1969. Nå skal amerikanerne tilbake. Og Norge må bli med, mener forsker.