KS

Kravene til vakt og beredskap koster mye og er lite samkjørt

Del

Stadig nye krav til vakt- og beredskapsordninger gjør det vanskelig for mange kommuner. Kommunene strekker seg langt for å oppfylle kravene, men det koster. Små kommuner med store geografiske avstander har de største utfordringene.

– Denne rapporten dokumenterer tydelig hvor krevende det er for kommunene at de ulike statlige sektormyndigheter skjerper kravene til det kommunale beredskapsansvaret hver på sine områder, tilsynelatende helt uavhengig av hverandre, sier direktør for interessepolitikk i KS Helge Eide.
– Denne rapporten dokumenterer tydelig hvor krevende det er for kommunene at de ulike statlige sektormyndigheter skjerper kravene til det kommunale beredskapsansvaret hver på sine områder, tilsynelatende helt uavhengig av hverandre, sier direktør for interessepolitikk i KS Helge Eide.

I alle kommuner må det til enhver tid være vakt- og beredskap innenfor områder som for eksempel barnevern og helsehjelp. De siste årene har myndighetene kommet med stadig nye krav til vakt og beredskap fra ulike hold. Samlet blir oppgavebyrden stor for kommunene. Det koster. Kommunene bruker uforholdsmessig mye penger på å oppfylle lovkravene fra myndighetene.

Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS, ønsker en gjennomgang av alle kravene:

– Vi oppfordrer til en gjennomgang av alle vakt- og beredskapsordningene som kommunene skal ha for å se på om beredskapskravene kan ses mer i sammenheng, og om alle formelle krav til disse faktisk er helt nødvendige av hensyn til liv og helse.

Ny rapport avslører store forskjeller

På oppdrag fra KS har Oslo Economics og Fürst og Høverstad dokumentert utviklingen i krav til vakt- og beredskapsordninger på helse-, omsorgs- og barnevernsområdet. Resultatet er lagt frem i en ny rapport.

– Denne rapporten dokumenterer tydelig hvor krevende det er for kommunene at de ulike statlige sektormyndigheter skjerper kravene til det kommunale beredskapsansvaret hver på sine områder, tilsynelatende helt uavhengig av hverandre. Hvordan kravene samlet skal kunne oppfylles i praksis, når det samtidig ikke gis nye ressurser, har fått altfor lite oppmerksomhet, sier Eide.

Kommuner med store geografiske avstander, få innbyggere og spredt bosetting får de største kostnadene. Det er langt mer utfordrende for disse å drifte en vakt- og beredskapsordning som tilfredsstiller statens krav enn det er for en stor bykommune som ofte har mange innbyggere på et lite areal.

Samarbeid lønner seg

Store kommuner eller kommuner som samarbeider, har lavere kostnader enn små kommuner som organiserer vakt og beredskap alene. Når det gjelder legevakt, har små kommuner med egen legevakt uten samarbeid med andre, langt høyere utgifter enn større kommuner eller kommuner som samarbeider med andre om legevakt.

I små kommuner med spredt bosetting kan utrykningstiden kan bli for lang, reiseveiene kan være lite fremkommelige, eller så finnes det ikke nødvendig kunnskap og kompetanse i nabokommuner. Hvis sykehus og politi også ligger langt unna, blir utfordringene enda større. Siden små kommuner i tillegg ofte har få saker som krever akutt respons, fremstår beredskapskravene som kostbare.

Både små og store kommuner opplever at nye krav og forventninger skaper enda større utfordringer, særlig kommuner som i utgangspunktet allerede har vansker med å rekruttere fagpersonell til de aktuelle tjenestene. Spesielt de nye kompetanse- og bemanningskravene i forskriften om akuttmedisin og kravet om formalisert beredskap i barnevernet er utfordrende.

Barnevern har mest å tjene på bedre samarbeid

Kravet om formalisert barnevernberedskap er relativt nytt, og en del små kommuner strever. Det er få ansatte å fordele beredskapen på, og utrykningstida blir fort lang når flere kommuner skal samarbeide. Blant 19 kommuner varierer kostnadene fra 40 til 340 kr per innbygger under 18 år.

Halvparten av kommunene i undersøkelsen sier at fastlegedekning er den største utfordringen ved organisering av legevakt, mens rundt én av tre sier kommuneøkonomi. I beredskapsordningene for pleie- og omsorgstjenestene generelt, er den klart største utfordringen manglende tilgang på kompetanse. Kommuneøkonomi og bosettingsmønster kommer på de neste to plassene.

Barnevernet skiller seg ut som den tjenesten som har mest å hente på bedre samarbeid med sykehus, krisesenter og relevante kommunale tjenester.

Kontakter

Bilder

– Denne rapporten dokumenterer tydelig hvor krevende det er for kommunene at de ulike statlige sektormyndigheter skjerper kravene til det kommunale beredskapsansvaret hver på sine områder, tilsynelatende helt uavhengig av hverandre, sier direktør for interessepolitikk i KS Helge Eide.
– Denne rapporten dokumenterer tydelig hvor krevende det er for kommunene at de ulike statlige sektormyndigheter skjerper kravene til det kommunale beredskapsansvaret hver på sine områder, tilsynelatende helt uavhengig av hverandre, sier direktør for interessepolitikk i KS Helge Eide.
Last ned bilde

Lenker

Om KS

KS
KS
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo

24 13 26 01http://www.ks.no

Følg saker fra KS

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra KS på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra KS

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom