UiO - Det medisinske fakultet

Koblinger i hjernen hos barn og unge gir økt sårbarhet for psykisk sykdom

Del

Forstyrrelser i koblingene mellom hjerneområder hos unge kan gi økt risiko for psykiske lidelser i senere år, viser ny forskning.

Utsnitt av hjernen som viser nervebaner knyttet til høyere nivåer av 
psykiske symptomer hos barn og unge.
Utsnitt av hjernen som viser nervebaner knyttet til høyere nivåer av psykiske symptomer hos barn og unge.

Barne- og ungdomsårene er en modningsperiode preget av store endringer i hjernens oppbygning og funksjon. Dette gjør også hjernen mer sårbar for negativ påvirkning og sykdom i denne perioden.

Nå har forskere ved Universitetet i Oslo funnet at tidlige tegn på psykiske problemer er arvelige, og har sammenheng med forstyrrelser i spesifikke nervebaner i hjernen.

 – Vi oppdaget at endringer i hjerneområder som er involvert i regulering av emosjoner og komplekse kognitive funksjoner hadde en sammenheng med høyere nivåer av psykiske symptomer hos barn og ungdom. Dette kan tyde på en sårbarhet i hjernen som er til stede allerede i ung alder, og som kan gi økt risiko for psykiske lidelser senere, sier postdoktor Dag Alnæs.

Studien er et første skritt på veien mot å oppdage psykiske lidelser tidlig.

Mer enn 6000 barn og unge

Forskerne analyserte kliniske og genetiske data fra mer enn 6000 barn og unge. De brukte metoder for mønstergjenkjenning for å avdekke sammenhengen mellom denne informasjonen og hjernebilder av mer enn 700 av deltakerne i studien. 

 – Hjerneavbildning er blitt foreslått som en lovende metode for tidlig oppdagelse av sykdom, sier førsteamanuensis Lars T. Westlye.

Psykiske lidelser debuterer ofte i ungdomsårene og tidlig voksen alder, men sårbarhet for å utvikle sykdom kan være tilstede lenge før tydelige ytre tegn på sykdom framtrer.

 – Det gjenstår mye forskning før dette er mulig, men vår studie er et første skritt på veien mot målet om å kunne bruke denne typen metoder til å forutsi hvilke personer som har økt risiko for å bli syke, slik at vi kan iverksette hjelpetiltak på et tidligere tidspunkt, forteller Westlye.

Studien er publisert i JAMA Psychiatry, og er et samarbeid mellom Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, og Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Referanse

Alnæs D, Kaufmann T, Doan NT, Córdova-Palomera A, Wang Y, Bettella F, Moberget T, Andreassen OA, Westlye LT. Association of Heritable Cognitive Ability and Psychopathology With White Matter Properties in Children and Adolescents. JAMA Psychiatry. Published online January 24, 2018. doi:10.1001/jamapsychiatry.2017.4277

Nøkkelord

Kontakter

Dag Alnæs, PhD: dag.alnas@psykologi.uio.no mob.: 40550895
Lars T. Westlye, PhD: l.t.westlye@psykologi.uio.no mob.: 97163221

Bilder

Utsnitt av hjernen som viser nervebaner knyttet til høyere nivåer av 
psykiske symptomer hos barn og unge.
Utsnitt av hjernen som viser nervebaner knyttet til høyere nivåer av psykiske symptomer hos barn og unge.
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det medisinske fakultet

UiO - Det medisinske fakultet
UiO - Det medisinske fakultet
Klaus Torgårds vei 3
0372 Oslo

22 84 53 00http://www.med.uio.no/

Det medisinske fakultet ble grunnlagt i 1814. Vi er landets eldste medisinske fakultet. Fakultetets undervisning og forskning spenner fra basale biomedisinske fag via kliniske fag til helsefag med en tydelig internasjonal profil. Fakultetet har høy aktivitet innen formidlingsvirksomhet og innovasjon.

Les mer om fakultetet

Følg saker fra UiO - Det medisinske fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det medisinske fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det medisinske fakultet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom