Høgskolen i Sørøst-Norge

Kjenner ikke alle nettbrett-mulighetene

Del

Foreldre til barn med synssvekkelser kjenner ikke til alle tilpasningsmulighetene, men er mer positive til barnas bruk av nettbrett og smarttelefon enn andre foreldre, viser mastergrad fra Høgskolen i Sørøst-Norge.

- Synshemmede er ofte helt avhengige av teknologiske enheter, for å kunne klare seg i hverdagen opp gjennom hele livet.  Men det er tydelig at vi har en jobb å gjøre med å informere om mulighetene for tilpasning av nettbrett og smarttelefoner for barn med synssvekkelser.

Det sier mastergradsstudent Inger Lene Hustuft.  Hun jobber som synspedagog i Statped, og sammen med to andre kollegaer dekker hun fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold. På oppdrag fra PP-tjenesten besøker de skoler og barnehager der det er barn med nedsatt synsfunksjon.  De gir råd til personale og foreldre, og holder også kurs for lærere, barnehageansatte, foreldre og barn. 

Holder brettet nært øynene

Mange av foreldrene til barn med synssvekkelser kjenner til muligheten for å forstørre bildet i nettleseren på iPad, men det er mange andre muligheter som de ikke benytter. 

Det går frem av masteravhandlingen hennes i synspedagogikk og synsrehabilitering.

- Du kan blant annet velge sort bakgrunn, tale og det finnes en zoom-funksjon for hele skjermbildet.  Undersøkelsen viser at disse mulighetene ofte ikke tas i bruk, og at mange av barna ender opp med å holde nettbrettet svært nær øynene, for å kunne se ordentlig. Det er en fordel om barna benytter disse mulighetene i stedet for å holde nettbrett og telefon så nær øynene, sier Hustuft. 

Bakgrunnen for valg av tema er hennes egen jobb i Statped.  

- Jeg så et behov for å få vite mer om dette.  Det har vært stort fokus på stadig tidligere bruk av iPad og andre nettbrett.  Jeg ville vite om det var noen forskjell på når barn med nedsatt syn og barn med normalt syn begynte.  I mitt møte med barn med nedsatt syn i barnehagene har jeg tydelig sett at noen kommer tidlig i gang, men at det ikke gjelder for alle.  Med bakgrunn i jobben min, overrasker det meg ikke så veldig at disse foreldrene er så positive, sier Hustuft.


Hun mener kommentarene fra foreldrene kan tyde på at foreldre til barn med nedsatt syn mener teknologi er bra, for læring og for synet.

"Fint læremiddel.  Bruker en del bøker på iPad.  Mye fint å forstørre opp." (Mor til 5 år gammel jente med nedsatt syn.) 

«Positivt for å trene synet" (Mor til 2 år gammel gutt med nedsatt syn.) 

- Kanskje disse foreldrene i større grad ser på digitale verktøy som nyttige for sine barn.  De var også mer observante på om barnehagen brukte digitale enheter eller ikke  forteller Hustuft.

Opptatt av balansegang

Alle foreldrene i undersøkelsen, både de som hadde barn med normalt syn og de som hadde barn med synsvansker var opptatt av at det skulle være en balansegang mellom bruk av digitale enheter og vanlig lek.  

- Jeg tror barnehagen blir en viktig arena for å gi alle barn erfaringer med teknologi før de begynner på skolen.  Med god veiledning, kan de digitale enhetene også bli gode verktøy for barn med nedsatt syn, helt fra de er små, sier Inger Lene Hustuft. 

Hun vil bruke funnene i arbeidet sitt i sin jobb i Statped med barn med synssvekkelser, deres foreldre, barnehager og skoler. 

- Nå vet jeg med større sikkerhet at barn med synssvekkelser ikke henger etter sine jevnaldrende når det gjelder bruk av digitale enheter, og at foreldrene er positive til bruk av digitale enheter.  Jeg kan bidra til at de får mer kunnskap om hvordan de kan bruke dem på en best mulig måte.  På kursene våre vil nok tilpasning av digitale enheter for førskolebarn komme inn, sier Hustuft.

Om mastergradsstudien:

Studien har kartlagt om barn med moderat og alvorlig synssvekkelse tar i bruk digitale enheter ved samme alder som normaltseende barn, og om det er ulikheter i hvordan digitale enheter brukes.

I tillegg ble det undersøkt hvem barna bruker digitale enheter sammen med, og foreldrenes holdning til barnas bruk av digitale enheter.

Det ble sendt ut spørreskjema til foreldre til barn med synssvekkelser som fikk, eller hadde fått tjenester fra Statped, fagavdeling syn.

Kontrollgruppen ble rekruttert fra to barnehager.

32 av de 42 forespurte foreldrene til barn med synssvekkelser svarte på undersøkelsen.

40 av de 94 forespurte foreldrene til barna i kontrollgruppen (uten synssvekkelser) svarte på undersøkelsen. 

Studien viste at mange barn i dag trer inn i den digitale verden i tidlig alder.  

Studien viste også at foreldre til barn i førskolealder i stor grad var positive til, og opptatt av sine barns deltagelse i den digitale verden.

Foreldre til barn med synssvekkelse var i større grad positive til bruk av teknologi, enn foreldre til barn med normalt syn.

Studien avdekket ingen digitale skiller mellom barn med synssvekkelser og barn med normalt syn for aldersgruppen 0 til 5 år. De aller fleste hadde tilgang på digitale enheter, og de brukte dem til de samme aktivitetene. 

Samarbeid med Statped

Underveis i arbeidet har Inger Lene Hustuft fått veiledning både fra HSN og Statped, som også har gitt henne fleksibilitet i stillingen for at hun kunne ta mastergraden. 

Førsteamanuensis ved Institutt for optometri og synsvitenskap, Vibeke Sundling har vært hovedveileder, mens biveiledere har vært førsteamanuensis Helle Falkenberg (studieleder for master i synspedagogikk og synsrehabilitering) og seksjonsleder Bente Kristiansen, Statped Sørøst, fagavdeling syn. 

Statped Sørøst har vært med på å utvikle mastergraden og er en samarbeidspartner i programmet.

Statped har utarbeidet et hefte om hvordan iPad kan brukes i skolen for barn med synssvekkelser, "iPad for svaksynte – hvordan bruke iPad i skolen".

Nøkkelord

Kontakter

Inger Lene Hustuft, masterstudent og synspedagog i Statped. Mob: 99717988

Bilder

Last ned bilde
F.v: førsteamanuensis Helle Kristine Falkenberg (biveileder), masterstudent Inger Lene Hustuft og førsteamanuensis Vibeke Sundling (hovedveileder).
F.v: førsteamanuensis Helle Kristine Falkenberg (biveileder), masterstudent Inger Lene Hustuft og førsteamanuensis Vibeke Sundling (hovedveileder).
Last ned bilde

Om Høgskolen i Sørøst-Norge

Høgskolen i Sørøst-Norge
Høgskolen i Sørøst-Norge
Postboks 235
3603 Kongsberg

31 00 80 00http://www.usn.no

Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) er landets nest største statlige høyskole, og den fjerde største høyere utdannings-institusjonen i Norge.

HSN har om lag 19.500 studenter og 1500 ansatte, og består av åtte studiesteder: Drammen, Vestfold, Kongsberg, Ringerike, Bø, Notodden, Porsgrunn og Rauland.

Høgskolen i Sørøst-Norge ble dannet 1. januar 2016, da Høgskolen i Buskerud og Vestfold fusjonerte med Høgskolen i Telemark.

Følg saker fra Høgskolen i Sørøst-Norge

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Høgskolen i Sørøst-Norge på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Høgskolen i Sørøst-Norge

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom