Kan lønnsgapet mellom kvinner og menn lukkes med lov?
Det vekket stor internasjonal interesse da Island i år påla bedrifter å bevise at de betaler kvinner og menn samme lønn for samme type arbeid.
– De fleste land, også de nordiske, har et lønnsgap mellom kvinner og menn. Når Island innfører et så aktivt virkemiddel for å lukke lønnsgapet, er det klart at dette vekker oppmerksomhet, forteller prosjektleder Anne Skevik Grødem, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Sammen med forsker Ines Wagner har hun gjennomført en av de første studiene av likelønnsstandarden på Island.
Hvordan fjerner bedriftene lønnsforskjeller?
På Island må nå alle selskaper med 25 eller flere ansatte må gjennomføre en sertifiseringsprosess. Selskapene sertifiseres hvis de kan vise at de har implementert likelønnsstandarden og at kvinner og menn betales likt for samme arbeid. Hvis selskapene ikke møter kravene, kan de bøtelegges med ca. 3700 NOK per dag.
Å lukke lønnsgapet innad i en bedrift, er et svært ressurskrevende arbeid, viser ISF-rapporten. En av de største utfordringene for bedriftene, er spørsmålet om hvordan man kan fastsette hvilke jobber som har samme verdi og bør lønnes likt.
– Bedriftene er nødt til å evaluere alle jobber og etablere et system for hvordan bedriften vurderer personlige egenskaper. Virksomhetene må gjennomgå alle stillingstypene de har, og vurdere disse opp mot bestemte dimensjoner som bedriften selv fastsetter, men som skal være åpent tilgjengelige, forteller Skevik Grødem.
Hvis to arbeidstakere i stillinger med samme vurdering lønnes ulikt, skal dette begrunnes med konkrete argumenter (for eksempel ulik ansiennitet).
Har Island svaret – vil dette lukke lønnsgapet?
I rapporten setter forskerne spørsmålstegn ved hvorvidt Islands likelønnstandard vil være tilstrekkelig for å lukke lønnsgapet. En hovedutfordring er at standarden kun gjelder for like jobber internt i hver bedrift. Mye av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn kommer imidlertid av at kjønnene i stor grad har ulike type jobber, i forskjellige bransjer og sektorer.
Likelønnsstandarden har startet en diskusjon på Island om hvordan ulike jobber innad i en bedrift verdsettes, og den vil også kunne motvirke lønnsforskjeller som skyldes diskriminering innad i bedriften. Noen av informantene i studien peker på at økt bevissthet om verdivurdering på arbeidsplassene kan føre til en bedre og bredere diskusjon om hvordan jobber verdsettes. Den nye loven inneholder imidlertid ingen konkrete virkemidler rettet mot lønnsforskjeller mellom menn og kvinner som skyldes det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
– Likelønnsstandarden sier for eksempel ikke noe konkret om utjevning av lønnsforskjeller mellom sektorer. Med mindre man også tar tak i de mer grunnleggende strukturene i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, vil det være vanskelig å oppnå likelønn mellom kjønnene. I tillegg er det en del uavklarte spørsmål om forholdet mellom standarden og tarifforhandlingene, sier Skevik Grødem.
Hvis du vil se dette innholdet fra www.samfunnsforskning.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.
CORE – Senter for likestillingsforskning ved ISF har også utarbeidet CORE-status: Hvordan lukker Island lønnsgapet? som illustrerer hovedresultater fra rapporten.
Nøkkelord
Kontakter
Anne Skevik GrødemForskningsleder, Velferdspolitikk
Tel:920 56 232a.s.grodem@samfunnsforskning.noChristina Hoelgaard StoltenbergProsjektrådgiver - CORE og NORDICORE
Tel:+47 458 59 212c.h.stoltenberg@samfunnsforskning.noOm Institutt for samfunnsforskning
Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo.
Siden opprettelsen i 1950 har instituttet spilt en avgjørende rolle for utviklingen av norsk samfunnsforskning.
Vi søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning. Målet er å frambringe kunnskap og forståelse på områder som er viktige for samfunnsutviklingen og arbeide i nær tilknytning til den internasjonale forskningsfronten.
Følg pressemeldinger fra Institutt for samfunnsforskning
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Institutt for samfunnsforskning på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Institutt for samfunnsforskning
Boklansering: Eliter i endring19.10.2022 14:00:16 CEST | Pressemelding
Den nye boken «Eliter i endring» spør hvem de norske elitene er og hvordan de skiller seg fra resten av befolkningen. Torsdag 20. oktober kl. 14:30 lanseres boken ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), og vi har invitert noen eliter til debatt. I panelet deltar Kristin Skogen Lund, Bjørgulv Braanen, Mari Teigen og Torbjørn Røe Isaksen (moderator). Forfatterne av boken er forskere Fredrik Engelstad, Trygve Gulbrandsen, Arnfinn H. Midtbøen og Mari Teigen.
Følger lokale partilag og lister med i tiden?14.10.2022 12:00:00 CEST | Pressemelding
Fredag 21. oktober lanseres forskningsrapporten «Lokale partilag og lister. Organisasjon, aktiviteter og økonomi» av Institutt for samfunnsforskning (ISF). Rapporten er produsert i samarbeid med NORCE på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet og gir et oversiktsbilde av aktivitet og organisering av kommunepartier og lokale lister i Norge. ISF inviterer journalister og andre interessenter til frokostlansering for presentasjon av hovedfunn og paneldebatt.
Ti år etter – hva lærte vi ikke av 22. juli-kommisjonen?26.8.2022 08:42:24 CEST | Pressemelding
Det er ti år siden 22. juli-kommisjonen avga sin rapport om angrepet på regjeringskvartalet og massakren på Utøya. I dag publiserer Tidsskrift for samfunnsforskning et spesialnummer som kritisk undersøker 22. juli-kommisjonens arbeid og rapport. I den forbindelse inviterer Institutt for samfunnsforskning til lanseringsseminar tirsdag 30. august.
Valgforskning.no – ny nettside fra Valgforskningsprogrammet med velgerprofiler og viktige valgsaker over tid18.8.2022 09:30:00 CEST | Pressemelding
I dag lanserer Institutt for samfunnsforskning (ISF) Valgforskning.no. Den nye nettsiden viser blant annet valgresultater, trender og utvikling av velgernes viktigste saker samt kjennetegn ved de ulike partienes velgere. Tallene kommer fra Valgforskningsprogrammets data som strekker seg tilbake til 1957.
Ny rapport: Hvorfor velger vi så ofte kjønnsdelte utdanninger og yrker?1.4.2019 08:35:51 CEST | Pressemelding
Ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning sammenfatter forskningen på kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom