Nofima

Kan blockchain brukes for sporing av matvarer?

Del

Blockchain, teknologien bak for eksempel bitcoin-valutaen, kan bli betydningsfull for sporing av matvarer. Nofima forteller deg hvordan.

Nofima-forsker Petter Olsen viser frem verdens første blockchain-sporbare ølflaske. Hver flaske har en unik QR-kode på etiketten. Besøker man bryggeriets nettside kan man se detaljer som når ølet er laget, hvilken gjær som ble brukt, hvor lenge den ble lagret med mer. Alt er lagret med blockchain-teknologi. Foto: Audun Iversen/Nofima
Nofima-forsker Petter Olsen viser frem verdens første blockchain-sporbare ølflaske. Hver flaske har en unik QR-kode på etiketten. Besøker man bryggeriets nettside kan man se detaljer som når ølet er laget, hvilken gjær som ble brukt, hvor lenge den ble lagret med mer. Alt er lagret med blockchain-teknologi. Foto: Audun Iversen/Nofima

Sporbarhet av matvarer, blant annet i forbindelse med opprinnelsessted og matjuks, har stått i fokus de siste 15-20 årene.

– Søker du på nett ser du at interessen for matsporing skjøt fart rundt 2000, forteller seniorforsker Petter Olsen i Nofima, som tidligere i år disputerte med sin doktorgrad «Sporbarhet av matvarer i teori og i praksis».

Avhandlingen fungerer som en lærebok i temaet sporbarhet og skisserer både teorien og begrepsapparatet bak sporing, og hva som må til for å få det gjennomført i praksis.

Ble med maten sørover

Petter Olsen ble like godt med laksetraileren ned til Sør-Europa. I lasten hadde de norsk laksefilet som var merket med hvor i Norge den var produsert og av hvem. Ikke nok med det: Her sto hva slags fôr fisken hadde fått, hvilke vaksiner som var gitt når, hvor stor laksen var da den ble slaktet, og selvsagt datoen da dette skjedde.

Alt dette printet ut på en spesialtilpasset tydelig etikett, limt utenpå esken.

På bestemmelsesstedet i Frankrike, hos en produsent av røkt laks, ble laksen losset umiddelbart etter ankomst. De som tok imot gikk rundt med tre blanke etiketter i tre ulike farger.

Rød lapp betydde Norge, grønn betydde Skottland og den blå indikerte at laksen kom fra Irland.

I tillegg noterte de på lappene dato for når laksen ble mottatt, og så ble lasten lagt i kø, slik at den eldste laksen gikk inn i røykeriet først.

I den senere produksjonen var det umulig å spore noe som helst bortsett fra opprinnelsesland og mottaksdato. Dette var også den eneste informasjonen som den franske produsenten valgte å registrere.

Dette illustrerer hvordan informasjon kan gå tapt, selv om den både er registrert og sendt videre.

Tre store utfordringer

– De tre store utfordringene for sporbarhet er som følger:

  1. Produsenten må ha systemer for å registrere det de gjør. Min avhandling skisserer hvordan du kan kartlegge graden av sporing i en bedrift eller i en kjede, og hvordan du kan sørge for at registreringen blir en del av produksjonslinja, forklarer seniorforskeren.
  2. Så må informasjonen sendes videre i matvarekjeden, enten i form av en påklistret etikett eller som en elektronisk melding.
  3. – For det tredje må forhandleren lese og integrere informasjonen de mottar inn i sine egne systemer. Hvis ikke informasjonen oppleves å gi merverdi, blir den ikke brukt, forklarer han. Det er på dette siste punktet at utfordringene er størst, og kartlegging av over 20 bedrifter viser at det er på dette punktet at mesteparten av informasjonen går tapt.

Produkt som markedsføres med sin egen historie, kan bli mer verdt. Forbrukerne blir mer og mer opptatt av for eksempel bærekraft, dyrevelferd, geografisk opprinnelse og CO2-avtrykk på maten de kjøper.

Olsen tror det ligger et stort potensial rundt storytelling på matvarer, eksemplifisert i vinter gjennom Remas kampanje på kyllingen de selger.

Fortsatt enkelt å jukse

Så er det dessverre fortsatt relativt enkelt for produsentene å sminke litt på sannheten. Olsen redegjør i sin avhandling for hvordan blockchain-teknologien kan bidra til å hindre dette.

– Blockchain-teknologien er vår tids svar på steintavlene. Enkelt forklart innebærer den at hvis du registrerer noe ved bruk av denne teknologien, så kan det aldri slettes, overskrives eller forandres.

Teknologien fungerer godt for å sikre data og verdier som kun er virtuelle: Kontrakter, pengeoverføringer, stemmesedler og så videre.

– Problemet for matvarekjeden er at den er fysisk hele veien. Det du registrerer med blockchain, vil det være umulig å endre. Men det er fortsatt mulig å lyge inn til blockchain. Du vil fortsatt kunne kalle hestekjøtt for storfe. Men med mindre leddet før deg også jukser, er det på grunn av at du ikke kan endre noe som allerede er registrert, mulig å finne ut at det var hest som kom inn til slakting og storfekjøtt som ble sendt ut.

Olsen har fått snakke mye om blockchain etter disputasen, selv om han har begrenset dette temaet til én enkelt side i avhandlingen. Men spesielt på grunn av at bitcoin-valutaen øker i popularitet er temaet trendy og kompetanse om emnet etterspurt. Seniorforskeren er uansett betinget optimist for hva dette kan gjøre med matjukset.

– Blockchain vil løse noen problemer med sporbarheten, men ikke de virkelig store problemene.

Du kan jukse like mye med informasjon inn til blockchain, som til ethvert annet rapporteringssystem, fastslår Nofima-forskeren.

Seniorforsker Petter Olsen forteller deg på 20 minutter hvordan blockchain kan kan brukes til sporing av matvarer

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Nofima-forsker Petter Olsen viser frem verdens første blockchain-sporbare ølflaske. Hver flaske har en unik QR-kode på etiketten. Besøker man bryggeriets nettside kan man se detaljer som når ølet er laget, hvilken gjær som ble brukt, hvor lenge den ble lagret med mer. Alt er lagret med blockchain-teknologi. Foto: Audun Iversen/Nofima
Nofima-forsker Petter Olsen viser frem verdens første blockchain-sporbare ølflaske. Hver flaske har en unik QR-kode på etiketten. Besøker man bryggeriets nettside kan man se detaljer som når ølet er laget, hvilken gjær som ble brukt, hvor lenge den ble lagret med mer. Alt er lagret med blockchain-teknologi. Foto: Audun Iversen/Nofima
Last ned bilde

Om Nofima

Nofima
Nofima
Postboks 6122 Langnes
NO-9291 Tromsø

77 62 90 00http://nofima.no

Nofima er et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.

Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Alta, Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.

Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 370 ansatte.

Følg saker fra Nofima

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Nofima

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom