Juristforbundet frykter for innbyggernes rettssikkerhet i små kommuner

Jurister og deres kompetanse savnes flere steder i Norge. Det ble avdekket i en rapport fra Telemarksforskning tidligere i år. Kommuner med under 3 000 innbyggere ble spurt om på hvilke områder de ikke hadde tilstrekkelig kompetanse. 42 prosent svarte at jurister var mangelvare.

I strid med loven
Fraværet fører til at ansatte uten riktig utdanning brukes som hobbyjurister. Som igjen kan lede til inhabilitet, rolleblanding og mangelfull håndtering av alt fra byggesaker til barnevern. Dette vet vi fra en annen undersøkelse, utført på oppdrag for Fylkesmannen i Finnmark.

Der ble det gjort en rekke nedslående funn. Deriblant at hver fjerde kommune ikke evnet å ivareta rettssikkerheten til egne innbyggere. Deler av tjenesteproduksjonen og forvaltningspraksisen var faktisk i strid med loven. For å heve kvaliteten på tjenestene i kommunene, må vi sørge for at vi har rett kompetanse på riktig sted, sier Juristforbundets president Håvard Holm.

– Kombinasjonen av manglende kompetanse, bruk av hobbyjurister, rolleblanding og inhabilitet svekker innbyggernes rettsikkerhet. Om løsningen er én jurist i hver kommune, eller et større fagmiljø som jobber for flere områder, er opp til politikerne å bestemme. Det viktigste er at den juridiske kompetansen sikres slik at innbyggerne får det de har krav på, sier Holm.

Kan spare penger
I tillegg til å sikre rettighetene til innbyggerne kan også jurister forhindre at saker blir unødvendig dyre for kommunen. Ved å ha juridisk bestillerkompetanse, altså en kompetent person på plass i kommunene, vil vedkommende kunne peke kommunen i riktig retning og innhente ekstern hjelp de gangene det behøves. I stedet for at sakene blir liggende, eller at kommunen vikler seg inn i en sak som blir større enn den hadde trengt å bli hvis man hadde fått rett kompetanse med en gang.

Det er ingenting som tilsier at små kommuner har mindre kompliserte juridiske oppgaver enn de store. Med tanke på utfordringer omkring habilitet og krav om likebehandling, kan man heller tenke seg tvert imot. Rettsikkerhet for den enkelte ligger som en grunnverdi i samfunnet vårt og kan ikke være avhengig av hvor man er bosatt i landet. 

Rettsikkerhet må derfor settes på kartet – kommunekartet!