John Olav Johansen gir seg som instruktør

En viktig ressurs for bueskytter-Norge

- John Olav har vært en meget viktig og god ressurs for oss i Bueskytterforbundet over en lang periode. Han er ansiktet vårt ut mot mennesker med funksjonsnedsettelser, og gir dem mestringsfølelse, sier Jan Roger Skyttesæter, Generalsekretær i Norges Bueskytterforbund som også har vært tidligere landslagstrener for Johansen.

Johansen holder til i Fredrikstad, og er medlem av Fredrikstad Bueskyttere og Fredrikstad Helsesportslag.

 

Tidligere idrettskarriere

Johansen har flere prestasjoner å vise til enn bare fra bueskyting, han har nemlig vært med 2 ganger i Paralympics for vinteridretter i sittende langrenn. Albertville i 1992 og Lillehammer i 1994.

Under Paralympics i 1994 tok han gull med stafettlaget sitt, og dette er et av de store øyeblikkene han aldri vil glemme.

 

Ikke undervurder en i rullestol

I 1996 begynte Johansen med bueskyting hos Fredrikstad Bueskyttere, her fant han fort sin plass og ble med på NM for utøvere med nedsatt funksjonsevne i Fredrikstad samme året. Det endte med en bronsemedalje og «blod på tann» for å fortsette.

Det førte til at Johansen ble med på alle NM’ene i 1997, den store oppturen kom under utendørs NM.

Normalt på den tiden skjøt «para» skytterne i en egen klasse mens de «vanlige» skjøt i en annen klasse. Etter innledende runder var skytingen over for «para» klassen mens den «vanlige» klassen fortsatte med finaler. Men i 1997 skjøt Johansen på samme nivå som den «vanlige» klassen og klarte dermed å kvalifisere seg videre til finaler i den «vanlige» klassen.

-Det var et stort øyeblikk for meg, og når jeg da kom i finalene var det lett for motstanderne å undervurdere meg, sier Johansen og humrer litt. – Det var flere ganger jeg kunne høre at folk enten ble nervøse eller for selvsikre på at «meg måtte de jo klare å slå».

Dette NM’et tok Johansen bronse.

 

Internasjonale opplevelser

Johansen har også vært med på en del internasjonale mesterskap, og noen medaljer har det blitt:

- Sølv i VM 1999 Utendørs i New Zealand

- Bronse i EM 1997 Utendørs i Italia

- Bronse i EM 2002 Utendørs i Polen

Han ble også tatt ut til å representere Norge under Paralympics i London 2012, men dessverre gikk han ut i 1/16 dels-finalen. – Det var jo litt kjipt å ikke komme videre der, men en stor opplevelse å få delta i Paralympics, sier Johansen

Alle KAN få det til

Johansen påtok seg oppdraget som instruktør for Sunnaas Sykehus i 2002.

- Det som er litt spesielt med oppdraget her, er at det er så mange personer du møter på, og alle har sin egen utfordring i hverdagen. Men her har min jobb vært å vise dem at dem kan få det til, sier Johansen. – Utfordringen er å få dem til å forstå at det faktisk ikke er umulig.

Sunnaas Sykehus tilbyr høyspesialisert rehabilitering til mennesker som har vært utsatt for alvorlig sykdom eller skade.

Sunnaas Stiftelsen, som ble stiftet i 2006, arrangerer årlig Camp Spinal Sommeridretter, Vinteridretter og H2O. Bueskyting har alltid vært en del av Camp Spinal sin sommeridrettsleir som er en leir for dem som har fått en ryggmargskade.

- Når det kommer deltakere som starter med å bare se på og følge med, men etter en stund får lyst til å prøve for dem ser dem andre klarer det, da er det veldig gøy å kunne hjelpe dem til å mestre, og når dem i tillegg treffer blinken, da kjenner jeg også godt på mestringsfølelsen, sier en litt rørt Johansen. – Det er en litt lang vei fra Sunnaas og ut til E6’en når jeg er på vei hjem, men sitter alltid å smiler for meg selv fra øre til øre.

På Cato senteret har Johansen bistått med bueskyting som et lavterskel tilbud til rehabiliteringsarbeidet deres.

- Det er det samme på Cato senteret som på Sunnaas, her også møter jeg fantastiske mennesker, med forskjellige utfordringer. Men målet mitt er å la dem kjenne mestringsfølelsen, sier Johansen.

Bueskyting har blitt en stor del av livet

For Johansen er det ikke bare en idrett, men en stor del av livet.

- Bestefaren min var en sånn predikant, så jeg har vel arvet litt fra han og blitt en sånn «bueskytter-predikant», for jeg har jo spredd budskapet som jeg tror på. At bueskyting har blitt et liv, sier Johansen og ler litt mens han legger til – Har tenkt mange ganger at om min kone skulle skrevet blogg, så hadde den nok hatt navnet «Buefrue»

 

-VI er jo bare vanlig?

Johansen har et tips til de klubbene som får henvendelser fra personer med nedsatt funksjonsevne.

– Selvfølgelig handler det om tilgjengeligheten og at lokalet er tilpasset. Men når det er sagt, så er det viktigste å ta imot mennesket som man tar i mot alle andre. Klarer man det, så kommer man til å lykkes. Om man sitter i rullestol, mangler en arm eller et ben, eller halter, vi er jo alle vanlig? Jeg ser på meg selv sånn hvertfall, sier Johansen og smiler.

Slutter ikke med bueskyting

Johansen har kanskje gitt seg som instruktør og landslagsskytter, men det stopper ikke 61 åringen i å skyte med pil og bue.

- Jeg har allerede meldt meg på til NM i Førde blant annet, men har ingen ambisjoner om hvordan det vil ende resultatmessig. Viktigste for meg er å kose meg med skytingen og selvsagt møte alle bekjente jeg har kjent i 20 år nå, sier Johansen

Norges Bueskytterforbund takker John Olav Johansen for alle årene han har bidratt til å drive bueskytteraktiviteten på Sunnaas Sykehus og Cato senteret.