Jegerne frykter økt konfliktnivå rundt ulven

Å leve med ulv er en utfordring for mange av de som lever tettest på ulverevirene. Særlig har utfordringene vært store for jegerne. Den tradisjonelle løshundjakten etter hjortevilt og småvilt er så godt som utradert i store deler av ulvesonen. Siden 1995 er det dokumentert eller sannsynliggjort av  at 124 jakthunder er tatt av ulv. (Statens Naturoppsyn). Det er ikke vanskelig å forstå at dette er en vanskelig situasjon for jegerne i ulveområdene.

På grensen til arroganse
- Vi er skuffet over å se at jaktinteressene har fått liten eller ingen oppmerksomhet i meldingen, fortsetter Søilen. Jakt og friluftsliv er av svært stor betydning for mange som bor innenfor ulvesonen, og det oppfattes som på grensen til arrogant å overse dette i en totalvurdering. 

NJFF påpeker at det er et høyt konfliktnivå knyttet til ulvesonen. Mange som bor og jakter innenfor sonen opplever en følelse av maktesløshet og at samfunnet legger belastningen med å oppfylle det nasjonale bestandsmålet for ulv på en liten gruppe mennesker innenfor et avgrenset geografisk område. Et område som også i stor grad er avsatt som yngle-/rovviltområde for andre store rovdyr. NJFF mener at en slik reservatpolitikk er noe av kjernen ved utfordringene. 

Vi må nå få tid til å se på detaljene i stortingsmeldingen, men i utgangspunktet mener
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) at en framtidig ulveforvaltning må tuftes på følgende politikk:

- Den ulvebestanden vi skal ha må ha et større leveområde enn dagen snevre ulvesone. Det vil gi større muligheter til å fordele byrdene og dempe konfliktnivået.

- NJFF mener at det maksimalt skal være 2-3 familiegrupper av ulv i Norge, inkludert den norske andelen av grenseflokkene. Grenseflokker med mer enn 50 % andel i Norge skal telle med i det norske bestandsmålet.

- Bestandsregulering av ulv, må som for andre viltarter, skje gjennom lisensfelling i hele ulvens utbredelsesområde. Jakttiden må være fra 1. oktober til og med 31. mars.

- Det må, innenfor rammen av bestandsmålene som fastsettes av Stortinget, åpnes for uttak av hele familiegrupper av ulv for å redusere den totale rovviltbelastningen i områder der denne er høy, og dermed også bidra til en bedre byrdefordeling.

- Lokal involvering må vektlegges. Innenfor rammene av Stortingets vedtak om forvaltning av ulv og gjeldende regelverk, må rovviltnemndene ha handlingsrom og reell mulighet til å vektlegge og balansere ulike hensyn. Det vil kunne bidra til konfliktdemping.