IT-gründer fikk tvangsmulkt-smell på 40.000 etter uskyldig leveringsbom

Da Gunnar Bergersen skulle levere en uendret aksjonærliste for ett av de to selskapene han er ansvarlig for, skjedde det en liten feil som han ikke fikk med seg. Skatteetaten valgte å ilegge tvangsmulkt som i løpet av de neste 38 dagene vokste til 40.000 kroner før han tilfeldigvis oppdaget feilen og gjorde de nødvendige endringene.

Eneste oppgave

Etter en 11 måneder lang klageprosess fikk IT-gründeren til slutt medhold uten noen form for begrunnelse. Nå håper han at Bedriftsforbundets tvangsmulktaksjon skal bidra til å tvinge gjennom helt nødvendige endringer slik at andre bedrifter i oppstartsfasen slipper å oppleve det samme.

- Hvis den eneste oppgaven jeg hadde her i livet var å levere noen få skjema innen fastsatte frister til Skatteetaten hvert år, så hadde jeg åpenbart klart dette uten feil, konstaterer Bergersen, som til daglig jobber i oppstartsselskapet Technebies Solutions. Gründervirksomheten driver han ved siden av en travel jobb som forsker på Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.

Fiendtlig mot småbedrifter

Siden den nye skatteforvaltningsloven med endrede regler for tvangsmulkt trådte i kraft ved inngangen til 2017 har Skatteetaten krevd norske bedrifter for langt over 1 milliard kroner i bøter for forglemmelser og feil knyttet til forskjellige former for obligatorisk rapportering.  

Skatteetaten selv opplyser at de sendte ut 144.000 vedtak om tvangsmulkt i fjor og at de mottok over 12.000 klager. Mange av disse klagene handler om dårlige varslingsrutiner. Resultatet er at tvangsmulkten ofte har løpt i flere uker uten at den ansvarlige i selskapet har fått det med seg.

- Ord som oppgitt og frustrert er nok de mest dekkende for min del. Frykten for å gjøre noe feil har også økt. Det er slitsomt å måtte dobbeltsjekke rapportering med det offentlige, men det må jeg jo begynne å gjøre nå ettersom jeg ikke kan stole på at de gir meg tilstrekkelig informasjon hvis det oppstår problemer, sukker Bergersen.

Gründeren mener det også er urimelig at tvangsmulktsatsene skal være like store for hans lille oppstartsbedrift som for de store etablerte selskapene.

- Straffen står ikke i stil med feilen. I tillegg er mulkten den samme enten man har 1.000 eller to aksjonærer. Så mulkten for aksjonærregisteroppgaven er spesielt fiendtlig mot småbedrifter, legger han til.

Staten og Hells Angels

Mandag 11. juni lanserer Bedriftsforbundet en omfattende aksjon mot det nye tvangsmulktregimet. Gjennom en underskriftskampanje på nettsiden "tvangsmulkt.no" håper forbundet å samle alle norske småbedrifter til kamp. 

- Det er to institusjoner du ikke vil skylde penger til og det er Staten og Hells Angels. Nå har Staten kommet opp med et nytt regime som gjør at tvangsmulkter for småbedrifter ilegges på samme nivå som for store bedrifter som Telenor. Dette har vi i Bedriftsforbundet sett oss lei av, konstaterer Bedriftsforbundets leder Olaf Thommessen.  

- Det vanligste er at bøtene ligger på mellom 50.000 og 100.000 kroner. Det er nok til å velte en liten oppstartsbedrift som har langt bedre ting å gjøre enn å rapportere unødvendig til Staten, legger Thommessen til.

Ekstrastraff

IT-gründer Bergersen opplevde det også som svært urimelig at Skatteetaten krevde inn boten på 40.000 kroner umiddelbart, til tross for at han hadde sendt inn klage på vedtaket.

- Saker som dette tar enormt mye tid og fokus, ikke minst i en travel oppstartsfase. Jeg opplevde det nærmest som er en ekstrastraff som kom i tillegg til de 40.000 kronene som måtte betales umiddelbart ettersom det offentlige har rett til å kreve inn mulkten før klagen er ferdigbehandlet., sier han.

Tvangsmulkt-erfaringen gjorde at Bergersen i etterkant gikk noen ekstra runder med seg selv i forhold til om gründer-drømmen virkelig er verd slitet når opplevelsen er at myndighetene til stadighet stikker kjepper i hjulene.

- Hvis det private næringslivet hadde straffet hverandre med tilsvarende mulkter, hadde ingen hatt lyst å starte et selskap, konkluderer han.