Inkassoloven kan bli endret til fordel for forbrukerne

Dagens inkassopraksis tar utgangspunkt i Lov om inkassovirksomhet fra 1988. Flere har hevdet at loven er utdatert og moden for en evaluering. Forbrukerrådet er blant dem som ønsker en gjennomgang.

Forbrukerrådet vil blant annet at forbrukerne skal beskyttes bedre mot overdrevent høye gebyrer. Det foreslås at man ser på svenskenes modell med en fast sats på 180 kroner for inkassoselskapenes kostnader knyttet til saksbehandling. Forslaget begrunnes med at helautomatiserte prosesser har gjort selskapenes arbeid atskillig lettere og langt mer kostnadseffektivt enn tidligere.

Nedsetter arbeidsgruppe

I 2017 henvendte Finanstilsynet seg til Justis- og beredskapsdepartementet og ba om en revisjon av inkassoloven. Nå har regjeringen svart på oppfordringen ved å sette ned et arbeidsutvalg.

Arbeidsgruppen er i ferd med å gjennomgå inkassolovgivningen hvor den utreder en rekke sider ved dagens praksis. Den kan også foreslå endringer der den mener det er nødvendig. Her er noen av oppgavene:

• Gruppen skal ta stilling til om makssatsene for utenrettslig inndrivelse virker godt nok.
• Den skal ta stilling til om hvorvidt inkassoselskapenes bruk av Namsmannen skal begrenses.
• Den skal også finne ut om det skal settes andre krav til kompetanse av dem som har bevilling til å drive inn penger fra privatpersoner enn dem som stilles i dag.

Arbeidsgruppen vil blant andre bestå av representanter fra Forbrukerrådet og Virke inkasso, inkassoselskapenes interesseorganisasjon.

Salæriver

Mange inkassosaker havner til slutt på Namsmannens bord. Antallet inkassosaker som ender opp hos fogden har økt markant de siste årene. I 2017 ble det registrert over 410.000 utleggsbegjæringer fra kreditorer hos landets namsmenn og namsfogder. Tallene inkluderer ikke de som velger å refinansiere gjeld, grunnet uholdbart høye renteomkostninger.

I samme år, hadde norske inkassoselskaper en omsetning på 4,5 milliarder kroner. Dette var en vekst på 12 prosent, sammenlignet med 2016.

Namsfogd i Oslo, Alexander Dey, har i en årrekke advart mot det økende antallet tvangskrav. Spesielt er han bekymret for den store økningen i antallet småkrav. Ifølge Dey er det de mindre kravene som medvirker til at det fortsatt er vekst i antallet tvangskrav.

En ubetalt bompassering på 50 kroner kan vokse til over 4200 kroner hvis inkassokravet når Namsmannen. Dey sier i et intervju med NA24.no at det virker som om det er viktigere for inkassoselskapene å drive inn tusenvis av kroner i salær i stedet for å hente inn de 50 kronene bompasseringen kostet. 

Ifølge Dey er dagens salærer levninger fra en tid hvor alle inkassosaker ble behandlet manuelt. Dette til tross for at moderne og digitale løsninger har gjort inkassobyråenes arbeid atskillig enklere og billigere.

Finsk innsiderkritikk

Joni Jestilä flyttet til Norge fra Finland på slutten av 1990-tallet. I mer enn 10 år arbeidet han i den norske inkassobransjen før han fikk nok og sluttet. Årsaken var den norske inkassopraksisen, som ifølge Jestilä gjør nordmenn til gjeldsslaver på grunn av småpenger.

I et leserinnlegg hos Nettavisen.no sammenligner han den norske virksomheten med forholdene i Finland. Jestilä skriver at norske inkassoselskaper kan tjene over 1000 kroner bare ved å sende et lite krav til Namsmannen, i tillegg til salærene på flere tusen kroner. I Finland er salæret for beløp under 1000 kroner satt til om lag 140 kroner. I tillegg tjener ikke finske innkrevere penger når de sender saken til namsmennene.

Jestilä mener den norske inkassolovgivningen er hovedproblemet, og at den ikke bare er moden for en revidering. Den er klar for skrothaugen, skriver han.

Positiv inkassobransje

Dagens inkassopraksis møter sterk kritikk fra en flere hold. Bransjen på sin side er positive til en gjennomgang og mulig endring av regelverket.

Virke inkasso, som er en paraplyorganisasjon for norske inkassoselskaper, skal også delta i regjeringens arbeidsgruppe. Den forteller på sine nettsider at den ønsker å bidra med gode anbefalinger når gruppen går i gang med arbeidet.

Det er ventet at arbeidsgruppen vil legge frem sine konklusjoner, og forslag til endringer i inkassoloven, i løpet av 2019.