Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Ingen jul uten julegrøt og riskrem

Del

Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) har gjennomført en undersøkelse om julegrøttradisjonene våre, som lever i beste velgående. Vi MÅ ha julegrøt i løpet av desember og riskrem på julaften, og det må være mandel i den. Spenningen er stor for både små og store, og premien er den samme hvert år; den tradisjonelle marsipangrisen, enten vi liker marsipan eller ei.

Desember er grøtmåneden fremfor noen
Ifølge en fersk undersøkelse spiser hele åtte av ti nordmenn julegrøt i løpet av desember måned. 25 % spiser grøten på selveste julaften.  –Det er imidlertid store forskjeller på grøtspisingen, avhengig av hvor i landet du bor, sier Ida Berg Hauge, direktør i Melk.no. Mens hele 41 % av vestlendingene spiser risgrøt på julaften, er det under hver femte (18 %) nordlending som gjør det samme.

Risgrøt har lange tradisjoner
–Allerede på 1300-tallet kom risgrynet til Norge, men folk flest begynte først å spise julegrøt rundt midten av 1800-tallet. Det var rikfolk som var tidligst ute med denne grøttypen, men etter hvert fikk også vanlige folk råd til å kose seg med risgrøt, både på lørdager og ikke minst til jul, sier Hauge. Det fine med risgrøt er at den passer til både små og store, er enkel å spise, lettvint å tilberede og melken inneholder mange gode næringsstoffer kroppen trenger hver dag. Og ikke minst smaker den jo utrolig godt!

Riskrem er jule-favorittdesserten
Av julegrøt kan man også lage riskrem, som er den desidert mest populære desserten på julaften. Hele 45 % av oss foretrekker denne fremfor andre populære desserter som multekrem, karamellpudding, is/iskake og fruktsalat. Det er spesielt på sørlandet at riskremen står sterkt. Her er det hele 56 % som må ha riskrem til dessert på julaften, godt fulgt av østlendinger (49 %) og folk på vestlandet (48 %). Nordlendinger (39 %) og trønderne er 34 % spiser riskrem i noe mindre grad, de foretrekker multekrem. Dette henger naturlig sammen med at de har bedre tilgang på multer, sier Berg Hauge.

Mandel i grøten
Tradisjonen med mandel i grøten eller riskremen er gammel. Den skal ha oppstått som følge av en gammel lek der en bønne ble gjemt i en pudding, ifølge Geir Thomas Risåsen, som er julekonservator ved Norsk Folkemuseum. Den som fant bønnen, ble «kong bønne» og fikk lov å finne opp navn på de andre. Denne skikken oppsto på 1500-tallet, og den tradisjonelle mandelen i grøten er nå utbredt i hele Norden. Besøker du en av de tre nordiske kongefamiliene julaften formiddag, vil du bli servert julegrøt med mandel, og den som finner mandelen får en liten gave, akkurat som hos oss andre.

Tre av fire (73 %) av dem som spiser grøt eller riskrem på julaften, pleier å ha mandel i den. Og da bør det helst vanke premier. Her holder også tradisjonen seg godt, hele 7 av 10 (71 %) har marsipangris som premie, mens sjokolade (twist, konfekt o.l.) kommer på andre plass med bare 17 %. Av andre premier kan vi nevne «godis», leker, spill, opplevelser, penger, Flax-lodd og vinflasker.

Grøt til nissen
Fjøsnissen må ikke forveksles med det vi i dag forbinder med julenissen, som stammer fra St. Nikolaus som levde i Tyrkia på 300-tallet. Vår fjøsnisse er en gammel skikkelse fra flere tusen år tilbake, men det var først på begynnelsen av 1800-tallet at han fikk den formen han har i dag, en snill liten fyr med nisselue og skjegg som elsker grøt og gir gaver til barna. Før den tid var han både en husvette man dyrket, en gårdsbeskytter, en som tok hevn hvis ikke reglene på gården ble fulgt og en fyr man ofret til for å hedre slekten og gården. Fra 1800-tallet vokste fjøsnissen og St. Nikolaus (i dag mest kjent som Santa Claus) sammen til én og samme figur – som vi i dag kjenner som julenissen, ifølge Store norske juleboka (Kagge forlag). Lenge var det tradisjon å sette ut grøt til nissen, men i dag er ikke dette så vanlig lengre, i hvert fall ikke i byene.

Her finner du tips og inspirasjon til jul:
https://www.melk.no/Oppskrifter/Temaer-og-anledninger/Jul

Fakta om undersøkelsen:
Det ble utført en landsrepresentativ undersøkelse i uke 47 og 48 av Norstat på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) med 1000 respondenter.

Kontakter

Bilder

Om Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Opplysningskontoret for Meieriprodukter
Opplysningskontoret for Meieriprodukter
Borggt. 1
0650 Oslo

+47 23 30 20 10http://www.melk.no

Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) er landets fremste kompetansesenter for merkenøytral informasjon om melk og meieriprodukter. Vårt oppgave er å øke kunnskapen om melk og meieriprodukter basert på et faglig, vitenskapelig grunnlag. Melk.no besitter oppdatert faglig innsikt og analyser av ernæringsforskning, forbruksmønstre og holdninger. På melk.no finner du artikler, tips og råd, fakta og nyttige oppskrifter.

Følg saker fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Slik feirer Norge Verdens melkedag31.5.2017 15:53Pressemelding

Norske bønder skåler i melk Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, deltar gjerne i markeringen av Verdens melkedag torsdag 1. juni. -Jeg er stolt av å kunne si at den norske melken er i en særstilling når det gjelder god smak og kvalitet. I tillegg ligger vi i verdenstoppen når det gjelder dyrehelse og lavt antibiotikabruk, som gir trygghet for forbrukeren i den andre enden. - Jeg er sikker på at jeg har de norske bøndene med meg når jeg utbringer en skål for Verdens melkedag, sier han. Og det har han. Bønder over hele landet vil poste bilder der de skåler i melk i løpet av torsdagen. Også industrien er med og markerer dagen med fellesskåler i kantinene og ansatte som poster bilder der de skåler i melk. Dette er Verdens melkedag Verdens melkedag er en internasjonal merkedag som ble etablert 1. juni 2001 av FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO (Food and Agriculture Organization). -Dagen skal bidra til mer fokus på det positive ved melk og meieriprodukter. Bakgrunnen er at disse

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom