Lederne

Ikke la deg skremme til taushet!

Del

Stadig flere frykter lederen sin, og varsling kan få svært negative konsekvenser. En god leder skaper ikke frykt. Hvorfor må noen ty til rå makt gjennom kroppsspråk, trusler og straff? Skal du varsle, gjør det riktig.

Foto: Krister Sørbø
Foto: Krister Sørbø

Det kan være flere årsaker til det. Noen er utpregete maktmennesker med lite empati, som uansett kjører sitt eget løp uten å bry seg om konsekvensene. Andre skaper rett og slett frykt fordi de er usikre og dårlige ledere. Stresset de selv opplever ovenfra, eller fra røde tall i regnskapet, kan presse fram trusler som «Vil du fortsatt ha jobb, må du prestere på et helt annet nivå» eller «Det er mange der ute som gjerne vil jobbe her…».

Noen tror dette er tydelighet, mens det egentlig bare avler utrygghet og dårligere prestasjoner. Forskning viser at redde medarbeidere er mindre motiverte og produktive.

Opplevelse av frykt på jobben kan ende i varsling. En leder som skaper frykt vil ofte tolke varsling som en illojal handling, og forholdene kan bli enda dårligere, ifølge professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, Linda Lai. Mange har erfart at det er farlig å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Tør ikke si fra

Da vi for et år siden skrev om frykten for å varsle, med utgangspunkt i Norsk Ledelsesbarometer, der 1725 av våre medlemmer svarte, kom det fram at én av fire ikke tør si fra om kritikkverdige forhold på jobben. Forbundsleder Audun Ingvartsen uttalte blant annet følgende:

– På mange arbeidsplasser er det lav aksept for uenighet, og kritikk oppfattes som illojalt. Det kan gi bedriftskulturer der ulovligheter og etiske overtramp feies under teppet.

Det kom også fram at de som hadde valgt å varsle opplevde følgende konsekvenser:

  • 45 prosent ble utsatt for baksnakking
  • 26 prosent fikk refs av leder
  • 17 prosent opplevde å miste arbeidsoppgaver
  • 16 prosent kunne fortelle om helseplager som følge av reaksjonene
  • 9 prosent måtte slutte i stillingen de hadde

Bitten Nordrik, en av forskerne bak Norsk Ledelsesbarometer ved OsloMet, er bekymret for utviklingen. Hun ser en klar sammenheng mellom mer standardisering og kontroll på bekostning av medbestemmelse, og frykten for å varsle.

Linda Lai snakker om ulike former for «giftig ledelse». Fryktbasert ledelse er en av dem. Slik er hennes beskrivelse: «Lederen bruker trusler, for eksempel om oppsigelse eller dårlige vurderinger, for å holde medarbeiderne nede. Truslene er ofte skjulte og indirekte, noe som gjør usikkerheten enda større blant medarbeiderne».

Takle frykt på jobben

Hun understreker også at giftige ledere kan være vanskelige å oppdage, for de er ikke alltid åpent trakasserende, negative eller vanskelige. De kan være både sjarmerende og tilsynelatende flinke og rause.

Men ofte vil de røpe seg fordi de mangler interesse for medarbeiderne, og ikke sjelden blir de oppfattet som selvopptatte, kyniske og lite troverdige. Lai oppfordrer arbeidstakere til å holde avstand dersom nærmeste leder er av den giftige sorten, for å få en best mulig hverdag. Opposisjon vil ofte gjøre ham eller henne enda mer destruktiv.

Da forskningsstiftelsen FAFO presenterte «Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv 2016», kom det fram at varsling medfører en større risiko enn før. Klimaet for å varsle ble merkbart dårligere fra 2010 til 2016, ifølge rapporten, som var basert på et stort og bredt utvalg av norske arbeidstakere. Færre ville våge å gjøre det igjen, opplevelsen av at det nytter å varsle går tilbake, og langt flere blir møtt med represalier.

Samle dokumentasjon

I forbindelse med rapporten uttalte Parat-advokat Annbjørg Nærdal at hun kjente seg godt igjen:

– Påfallende ofte, og stadig oftere, blir ansatte som våger å bruke sin rett til å påpeke kritikkverdige forhold utsatt for gjengjeldelse. Det kan være alt fra nedlatende kroppsspråk, som himling med øynene eller ikke å bli hilst på, til å miste arbeidsoppgaver og bli skjøvet nedover på rangstigen.

Dette skjer til tross for at Arbeidsmiljøloven slår fast at gjengjeldelse mot en arbeidstaker som har foretatt en forsvarlig varsling er forbudt. I tillegg til at varslingen må være forsvarlig, er det et godt tips å sørge for skriftlig dokumentasjon. Det kan ellers fort bli ord mot ord. Ta vare på e-poster, skriv ned ubehagelige opplevelser osv. Er dere flere som opplever det samme, kan det også styrke saken din.

Kilder: ledernytt.no og paratbladet.com

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Foto: Krister Sørbø
Foto: Krister Sørbø
Last ned bilde

Lenker

Om Lederne

Lederne
Lederne
Storgata 25
0184 Oslo

22 54 51 50https://lederne.no/
Vi bygger gode ledere
Lederne er en partipolitisk uavhengig organisasjon for ledere i norsk arbeidsliv. Vi tilbyr trygghet, lederutvikling og tilhørighet for ledere på tvers av bransjer og på alle nivå.
God ledelse skaper verdier for Norge og trivsel på små og store arbeidsplasser. Med gode ledere får vi færre konflikter. Gode ledere bygger et bedre samfunn.
Lederne tilbyr lederutvikling og tilhørighet for ledere på tvers av bransjer og på alle nivå. Lederne skal bygge bro og fremme lederes interesser i arbeidslivet. Sammen skal vi bidra til mangfold og skape rammer for god ledelse.

Følg saker fra Lederne

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Lederne på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Lederne

Når spurte lederen din sist hva du trenger?11.9.2018 15:06Aktuelt

Unge medarbeidere vil jobbe i bedrifter med gode verdier, og ha en leder som evner å se dem. Det betyr noe hva du som leder står for, ikke at du er best på ditt fagområde. Men du må forstå hva bedriften trenger av kompetanse. For å oppfylle den delen av jobben må du vite hva som rører seg og ha tett og nær kontakt med medarbeiderne. -Hvem vil jobbe for meg? Hva kan jeg som leder by på? Det er spørsmål man må stille seg i dag, slår Trine Larsen i Hammer & Hanborg fast.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom