I sommer skal én av fem nordmenn ta opp forbrukslån

Undersøkelsen, gjort av YouGov på vegne av Tieto, har tidligere blitt gjort fire ganger i Sverige. For første gang gjøres den også i Norge og Finland for å kartlegge hvor mange som ønsker å ta opp lån til forbruk denne sommeren.

22 prosent av de svenske respondentene og 14 prosent av de finske oppgir at de har eller kommer til å ta opp forbrukslån sommeren 2018. Norge er jevngode med Sverige; her til lands vil 21 prosent ta opp lån til forbruk denne sommeren.

Oppussing, bil og reise

Ifølge undersøkelsen er nordmenn seg selv like. Forbrukslån til oppussing av hjem eller feriebolig er nemlig det de fleste norske låntakere har tenkt å bruke lånet på denne sommeren, representert ved 24 prosent av de spurte som har sagt de vil ta opp lån.

Det synes ikke Elisabeth Realfsen, avdelingsdirektør i Finansportalen noe om. 

– Forbrukslån bør bare brukes som nødløsninger i husholdningsøkonomien, og ikke som kilde til lån for investeringer, sier Realfsen til Dinero.no.

Finansportalen er en offentlig nettjeneste som gir norske forbrukere prisoversikt over en rekke finansielle tjenester og produkter, deriblant forsikringer, fond, pensjonssparing – og forbrukslån.

– Forbrukslån bør bare brukes som nødløsninger i husholdningsøkonomien, og ikke som kilde til lån for investeringer, sier hun.

Mens det på norsk side av grensen er oppussing som regjerer, er det sommerferie samt kjøp av bil eller motorsykkel som troner høyest hos söta bror – henholdsvis med 20 prosent hver. Også i Finland har de oljete fingre; 19 prosent av sommerens låntakere oppgir at de ønsker å bruke lånet på bil eller motorsykkel.

Lånets rente er avgjørende

Samtlige av de tre landene som ble inkludert i undersøkelsen oppgir at renten er det mest betydelige når de ønsker å ta opp lån. I Norge er andelen riktignok lavere enn hos våre naboer, hvor 58 prosent av de spurte oppga rente som «veldig viktig» ved opptak av lån – mot henholdsvis 64 og 62 prosent i Finland og Sverige.

– For at en investering skal være lønnsom må den årlige avkastningen av den være større enn lånerenten, og med slike renter blir lønnsomhet umulig, mener Realfsen. 

Forbrukslånsrenten ligger vanligvis på mellom 11 og 25 prosent.

Videre er utlånerens omdømme og kundeservice viktige for nordmenn. 38 og 39 prosent av respondentene avga disse som viktige faktorer ved opptak av nytt lån. Til sammenligning synes vi forsinkelsesgebyr er det minst viktige når vi tar opp lån.

Halvparten benytter eksisterende bank

Nærmere 50 prosent av nordmennene som skal ta opp lån i sommer vil ta opp lånet hos banken eller utlåneren de benytter allerede. Kun 17 prosent vurderer andre alternativer når de skal ta opp forbrukslån, og 11 prosent mener at både eksisterende og ny bank er et alternativ.

Ovenfor Dinero.no sier Realfsen i Finansportalen at man bør se seg etter flere alternativer for å sørge for at lånet blir så billig som mulig.

– Skal du gjøre det dyrt, bør du i alle fall gjøre det billigst mulig. Rentene på et forbrukslån på 50 000 kroner ligger med få unntak mellom 11 og 25 prosent. Med så store prisvariasjoner bør du på ingen måte ta for gitt at tilbudet fra banken din er konkurransedyktig, sier hun.

Nordmenn har 100 milliarder i forbruksgjeld 

Forbruksgjelden i Norge har steget til 100 milliarder kroner, fordelt på produkter som forbrukslån, kredittkort og avbetalingsløsninger.

Norske husholdningers forbruksgjeld utgjør omtrent tre prosent av den totale gjeldsgraden, men til sammenligning utgjør den 14 prosent av de samlede renteutgiftene – rett og slett på grunn av at forbrukslån er dyrere lån enn eksempelvis bolig- og billån. Vi har omtrent 3000 milliarder kroner i boliggjeld totalt.

– Den usikrede gjeldsveksten er både uheldig og uforståelig, og skjer i en tid da vi som samfunn har hatt både full sysselsetting og reallønnsvekst, og i det helte tatt – har hatt bedre råd enn noen sinne. For meg er det et mysterium hvordan vi da ender opp med å ta opp stadig mer i lån uten sikkerhet, sier Realfsen.