I mål om offentlig tjenestepensjon

– Dette er hovedgrunnen til at en samlet fagbevegelse anbefaler avtalen, poengterer Ragnhild Lied.

Tidligpensjonstillegg
– Det var viktig men vanskelig å få på plass en solidarisk offentlig tjenestepensjon som både ivaretar dem som vil jobbe lenge og de som må gå tidlig. Her nådde vi ikke alle våre målsettinger for dem som må gå tidlig, sier Unio-lederen.
Den nye avtalen gir et tidsavgrenset tidligpensjonstillegg, som sikrer livsvarige pensjonsnivåer for de som ikke klarer å stå lenge i jobb. Tillegget vil gjelde for som en overgangsordning som etterhvert fases ut for årskullene 1963-1970. De som er født før 1963 fortsetter i dagens ordning. De som er født senere enn 1970 har i den nye avtalen ingen rett til et tidligpensjonstillegg.
– For de som klarer å stå i jobb et par år lengre, vil alle komme bedre ut, legger hun til.

Særaldersgrense
De gruppene som har særaldersgrense, vil med den nye ordningen bli godt ivaretatt.
Alle født før 1963 beholder dagens ordning.
– For yngre skal vi avtale løsninger som sikrer pensjonsnivået men ikke gir økte kostnader sammenliknet med i dag. Dette kan for eksempel være økt opptjening for særaldersgruppene, sier Lied.
Dette arbeidet starter allerede i høst.
De som har mindre enn ti år igjen til særaldersgrensen i 2020, skal ikke komme dårligere ut enn i dag.

Samordningsregler
De nye samordningsreglene sikrer at alle som er medlem i pensjonsordningen får utbetalt pensjon, og viderefører gode samordningsfordeler for de som omfattes av den nye folketrygden.
– Det betyr at ingen vil bli nullpensjonister, sier Lied.

Alle de fire hovedorganisasjonene, Unio, LO, YS og Akademikerne, har signert avtale om offentlig tjenestepensjon med regjeringen.
– Det vi nå anbefaler, er en forhandlingsløsning, sier Ragnhild Lied.