Hvordan vet man om laksen har det bra?

Forskningsprosjektet som har resultert i den 305 sider lange håndboka, er et samarbeid mellom matforskningsinstituttet Nofima, Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Nord Universitetet i Bodø og Universitetet i Stirling i Storbritannia. Prosjektet, som heter FISHWELL, er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond med nær sju millioner kroner.

I håndboka går forskerne gjennom en rekke forhold som hver for seg kan fortelle om fisken får oppfylt sine velferdsbehov. Dette kaller forskerne såkalte velferdsindikatorer.

Eksempler på slike indikatorer er appetitt, avmagring, fiskens overflateaktivitet, reflekser og øyerulling, gjellenes tilstand, finneskader, skjellstatus, lakselus, temperatur, vannstrømshastighet med mer (se figur 1 for oversikt over alle indikatorer).

Operasjonelle velferdsindikatorer er indikatorer som er praktisk for oppdretter å registrere og bruke i den daglige driften av et anlegg. Laboratorie-baserte velferdsindikatorer krever at en prøve blir sendt til et laboratorium, men hvor svaret på prøven gir oppdretteren en robust indikator på velferdstatusen til fisken innen rimelig tid.

Grundig vitenskapelig gjennomgang

– Målet var å lage et vitenskapelig basert verktøy for å måle og dokumentere laksens velferd. Med dette som bakteppe har vi foretatt en grundig vitenskapelig gjennomgang av både laksens velferdsbehov samt hvilke indikatorer som best forteller oss hvordan laksen har det, sier Nofima-forsker Chris Noble, som har ledet prosjektet.

– Om lag 100 ulike indikatorer ble vurdert, av disse satt man igjen med om lag 40 operasjonelle og laboratorie-baserte indikatorer. Hver av disse ble deretter vurdert i forhold ulike produksjonssystemer og håndteringsprosedyrer, sier førsteamanuensis Martin Iversen ved Nord Universitetet i Bodø.

Håndboka er delt inn i tre deler. Den første gir en oppdatert vitenskapelig oversikt over velferdsbehovet til laksen i ulike stadier av livet og ulike velferdsindikatorer. Del to forteller hvilke indikatorer som er mest hensiktsmessige å bruke i ulike oppdrettsanlegg. Siste gir gode råd om hvordan man kan overvåke velferden til fisken når den håndteres, for eksempel når den flyttes til merd eller til slakteri.

– Vi har gått gjennom hvilke indikatorer som passer best til bruk i sju ulike produksjons-systemer. Både tradisjonelle gjennomstrømmingssystemer på land og merder i hav, og nye systemer som resirkulering, snorkel-merder, nedsenkede sjømerder, luseskjørt og semi-lukkede anlegg er dekket. Oppdrettere kan nå finne ut hvilke indikatorer som passer best til deres spesifikke behov og hvordan de skal måle dem på ett sted, sier Nofima-forsker Jelena Kolarevic.

«Tidlig varselsystem»

– Dessverre er det ingen enkelt indikator som alene er tilstrekkelig til å dokumentere god fiskevelferd. En behøver derfor et sett av indikatorer som til sammen gir et helhetlig bilde av velferden til fisken. Hvis en eller flere av disse indikerer redusert velferd er det et signal til oppdretter om at det er tid for å reagere før situasjonene eskalerer, sier Nofima-forsker Chris Noble, som har ledet prosjektet.

– Hvordan kan man bruke håndboka?

– En oppdretter kan bruke boken i sitt daglige arbeid for å finne ut hvordan fisken har det. Observerer han fisk med problemer, kan han bruke håndboka når han skal finne årsaken. Dersom han er i stand til å finne den sannsynlige kilden for velferdsproblemet vil en korreksjon av dette bedre velferden i anlegget. Men hvis problemet vedvarer eller øker må oppdretteren gjennomføre en videre evaluering, som innebærer en aktiv undersøkelse av fisken. Hvis dette ikke er nok blir neste nivå å involvere ekspertise utenfor anlegget. Dette kan innebære obduksjon, forskjellige prøver for forskjellige laboratorier, og helsepersonell, sier Noble.

-Milepæl

– Arbeidet som er utført er en milepæl, og har resultert i en verktøyboks med velferdsindikatorer som enkelt kan tas i bruk og vil bidra til at oppdretterne kan dokumentere fiskevelferd bedre enn hittil. Samtidig er det viktig å peke på at rapportene ikke angir direkte hva som anses som akseptabelt eller ikke, det er det opp til andre å vurdere, sier fagsjef Kjell Maroni i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, som har finansiert prosjektet.

I løpet av høsten vil en tilsvarende håndbok for regnbueørret bli utgitt.