Huseierne: Statsbudsjettet 2019 - Et skritt i riktig retning

Huseierne er av den formening om at hjemmet ditt ikke skal være et skatteobjekt. Kommunal eiendomsskatt, økte kommunale avgifter, dokumentavgift, høye boligpriser og økende gjeld truer den norske boligmodellen, og selv om eiendomsskatten for vanlige folk skal ned, er den allikevel blitt en stadig større byrde for boligeiere.

Velferdsstaten er et stort spleiselag og skatt er en viktig del av spleiselaget. Men ikke all skatt er egnet for å jevne ut forskjeller og være rettferdig.

Les mer om hva boligskatten vil bety for deg.

- Hadde håpet regjeringen gikk lenger

Eiendomsskatten skiller seg ut fra annen skattlegging i Norge. Det er en bruttoskatt som er frikoblet fra betalingsevne. Fastsettelse av eiendomsskatt er uavhengig av inntekt, formue og belåningsgrad på boligen. Den er usosial, urettferdig og lite treffsikker.

- Det er et skritt i riktig retning å redusere den maksimale skattesatsen på eiendomsskatt fra syv promille til fem, men vi hadde håpet at regjeringen gikk lenger. Dette fører til reduksjon i eiendomsskatten i 64 kommuner, men det forhindrer ikke at mange flere kommuner kan øke eiendomsskatten på bolig. 

- Hvis alle kommunene som i dag har eiendomsskatt på bolig justerer satsen til 5 promille, innebærer det en økning i eiendomsskatten på folks hjem med 3 milliarder kroner.
 
- I tillegg kan kommuner som foreløpig ikke har innført eiendomsskatt på bolig gjøre det innenfor innstrammingen regjeringen foreslår, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

64 kommuner benytter sats mellom 7 og 5 promille. Eiendomsskatten på bolig utgjør i disse kommunene kroner 1.625 millioner. Når disse kommunene skal ned til 5 promille reduseres eiendomsskatten med 316 millioner.

213 kommuner benytter en sats mellom 2 og 5 promille. Eiendomsskatt på bolig utgjør i disse kommunene kroner 5.307 millioner. Dersom disse kommunene øker satsen til 5 promille vil eiendomsskatten øke med kroner 3.363 millioner.

- Oppslutningen om eiendomsskatten er fallende. 71% av befolkningen oppfatter inntektsskatten som rettferdig, mens tilsvarende for eiendomsskatten er 29%, sier Meyer.

Endrer beregning av formuesverdi

Regjeringen sier de nye reglene ikke skal tre i kraft før 2020. De vil også nekte kommunene å bruke full markedsverdi som grunnlag for eiendomsskatten – og innføre et tak på verdsettelse av eiendommen.

Kommuner som har innført eiendomsskatt kan velge å bruke Skatteetatens formuesverdi, altså de samme verdiene som brukes til formuesskatteberegning, eller sine egne utregningsmetoder og takster.

- Det er positivt at kommunene blir nødt til å bruke SSBs anslåtte boligverdier i beregningen av eiendomsskatten. Det sikrer likebehandling og sparer kommunene for unødvendige takseringskostnader. Det blir også enklere å forstå når eiendomsskattetaksten og formuestaksten er den samme for den samme boligen, sier Meyer.

Kutter i el-avgiften

Også el-avgiften ble redusert i statsbudsjettet. Regjeringen foreslo et kutt i avgiften på omtrent 500 millioner kroner for å dempe strømprisøkningen til vinteren.

El-avgiften har økt med omtrent 50% på få år, og har økt statens inntekter med fire milliarder kroner siden 2010.  

- Vi er fornøyd med at forbrukerstemmen blir hørt og at el-avgiften endelig reduseres etter mange års kontinuerlig økning. Rundt 40% av strømregningen er offentlige avgifter. Vi i Huseierne har påpekt det urimelige at vanlige folks bruk av strøm blir melkeku for staten og kommunene. Den foreslåtte reduksjonen er et lite skritt i forbrukervennlig retning, avslutter Meyer.