UiO - Det odontologiske fakultet

Høy kvalitet på norske tannleger

25.8.2016 12:30 | UiO - Det odontologiske fakultet

Del

Det spiller ingen rolle hvor i landet du bor; du har med stor statistisk sannsynlighet god grunn til å være fornøyd med behandlingen du får hos tannlegen. Det er i alle fall det samlede inntrykket i en fersk studie fra Universitetet i Oslo.

Stipendiat Andreas Dobloug har forsket på tannlegers behandling av karies i alle norske fylker, i sitt doktorgradsprosjekt. Foto: Hilde Zwaig Kolstad, Det odontologiske fakultet/UiO.
Stipendiat Andreas Dobloug har forsket på tannlegers behandling av karies i alle norske fylker, i sitt doktorgradsprosjekt. Foto: Hilde Zwaig Kolstad, Det odontologiske fakultet/UiO.

– Det er et ganske stort datasett jeg har vært gjennom for å kunne trekke disse slutningene om forholdene i norsk tannhelsetjeneste, forklarer Andreas Dobloug. Han er informatiker med statistikkompetanse og forsvarer sin doktorgrad 31. august ved Institutt for klinisk odontologi, Det odontologiske fakultet.

Dobloug har analysert store mengder data fra Norsk tannhelsetjeneste og Statistisk sentralbyrå og funnet at norske tannleger generelt sett er samkjørte i hvordan de stiller diagnoser. De er også jevnt over svært gode til å behandle hull i tennene; fyllingene de legger har lang holdbarhet. I tillegg har han fått bekreftet det man har sett tendensene av en stund: nordmenns tannhelse blir bare bedre.

Minimale geografiske variasjoner

Norske tannleger definerer altså hull i tennene, eller karies som det heter på fagspråket, tilnærmet helt likt. – Det var lav variasjon i hvordan tannlegene vurderte kariestilfellene. Vi sjekket dataene fylkesvis, og de viste mindre enn én prosent variasjon mellom fylkene. Det betyr at det i all hovedsak ikke spiller noen rolle om du går til tannlegen med hull i tanna i Oslo eller i Bodø; tannlegen vil mest sannsynlig vurdere tilfellet karies likt begge steder.

Dobloug har sett på kariesdiagnostiseringen til over tusen tannleger og deres nesten én million pasienter. Han har sammenlignet graden av karies i tennene, som hvor mange tenner og hvor mange av tennenes flater som er rammet, og hvor dypt inn i eller innenfor emaljen den har trengt inn.

Tetter godt igjen

Når tannlegene først finner karies, så viser det seg at de også er svært solide i måten de behandler det på, ifølge Doblougs forskning. – Tannlegene reparerer som oftest karies med fyllinger. En sammenstilling av ulike pasientdata viser at det generelt sett er svært god kvalitet på det arbeidet tannleger i Norge gjør med fyllinger, forteller han.

For å komme fram til denne konklusjonen, så han på journalene til alle barn født i 1993, og videre trakk han ut dem som har en eller flere fyllinger i sine seksårsjeksler. Så analyserte han andelen av disse fyllingene som har måttet repareres, og hvor lenge de fyllingene som fungerer varer.

Flytter ansvar over til hjemmet

– Samlet sett gir funnene våre tannlegestanden bra skussmål. Og på lignende måte kan en kanskje si at eventuelle forbedringspotensialer for karies i større grad hører til forhold rundt pasienten, og ikke til tannlegene, oppsummerer Dobloug.

Noe av hensikten med forskningsprosjektet har vært å kunne si noe om hvorvidt forskjellene i karies kan spores til forskjellig praksis hos tannlegene, eller om det heller bunner i forhold rundt pasienten. Fra pasientens side kan det være alt fra genetisk arv, til kosthold og rutiner for tannhygiene. Det siste av hovedfunnene i Doblougs doktorgradsprosjekt viser i alle fall at nordmenn i det store og det hele har stadig færre hull i tennene. I løpet av en tiårsperiode har forekomsten av karies sunket jevnt i alle aldersgrupper.

– Og så kan man jo spekulere i hva som er bakgrunnen for disse funnene. Kanskje er tannlegene såpass konsekvente i arbeidet sitt fordi vi har høy kvalitet på tannlegeutdanningene i Norge? At Den norske tannlegeforening har gode, innarbeidede etterutdanningstilbud, kan også bidra til at de er så samstemte. Uansett hva som er årsaken, vet vi i alle fall nå at karies behandles jevnt og godt av tannlegene.

Doblougs analyser har inneholdt mange variabler: – Det er ganske unikt at vi i det hele tatt kan gjennomføre disse omfattende analysene. Det er få andre land som har organisert tannhelsetjenestene som oss i Norge. Den norske løsningen er det som gjør det mulig å få tilgang til et slikt stort materiale med systematiske data, som igjen tillater helhetlige analyser som de vi har gjort, forklarer Dobloug.

Andreas Dobloug er tilknyttet Avdeling for samfunnsodontologi ved Institutt for klinisk odontologi, og disputerer 31. august. Hans hovedveileder er professor Jostein Grytten, og biveileder er professor Pål Barkvoll, begge ved samme institutt.

Faktaboks karies

  • Karies er det medisinske navnet på hull i tennene.
  • Oppstår gjennom at bakterier danner syrer. Syren kan løse opp tennenes emalje først, før den kan gjøre skade videre innover i tennene, helt inn til nerven.
  • I visse perioder av livet har vi større mottakelighet for karies: hos barn rett etter tennene bryter fram, og hos eldre.
  • Karies kan i ytterste konsekvens føre til at tenner kan brekke, nervene kan irriteres og bli betente, og kan føre til sterke smerter. Derfor kan det blant annet behandles gjennom å renske ut kariesen og plombere tennene med fyllinger.
  • Karies forebygges gjennom riktig kosthold og spisevaner, og god munnhygiene, systematisk børsting av tenner og tilførsel av fluor.
  • Barn har stadig mindre karies i Norge, men siden de eldre i større grad beholder sine egne tenner, har vi sett en økning i kariestilfeller hos denne delen av befolkningen.

Referanser

Dobloug, Andreas & Grytten, Jostein (2015). A Ten-Year Longitudinal Study of Caries among Patients Aged 14-72 Years in Norway. Caries Research. 49:384-389. doi: DOI:10.1159/000381427.

Dobloug, Andreas; Grytten, Jostein & Holst, Dorthe (2013). Dentist-specific variation in diagnosis of caries – a multilevel analysis. Community Dentistry and Oral Epidemiology. 42:158-191. doi: 10.1111/cdoe.12067.

Dobloug, Andreas & Grytten, Jostein (2014). Dentist-Specific Effects on the Longevity of Dental Restorations. Community Dentistry and Oral Epidemiology. 43:68-74. doi: 10.1111/cdoe.12114.

Dobloug, Andreas & Grytten, Jostein (2016). Correlation between Siblings in Caries in Norway. A Quantitative Study. Community Dentistry and Oral Epidemiology. doi: 10.1111/cdoe.12227.

(Kilde: Store norske leksikon og Den norske tannlegeforenings Tidende)

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Stipendiat Andreas Dobloug har forsket på tannlegers behandling av karies i alle norske fylker, i sitt doktorgradsprosjekt. Foto: Hilde Zwaig Kolstad, Det odontologiske fakultet/UiO.
Stipendiat Andreas Dobloug har forsket på tannlegers behandling av karies i alle norske fylker, i sitt doktorgradsprosjekt. Foto: Hilde Zwaig Kolstad, Det odontologiske fakultet/UiO.
Last ned bilde
Barnetenner med alvorlig forekomst av karies. Foto: Avdeling for pedodonti og atferdsfag, Det odontologiske fakultet/UiO.
Barnetenner med alvorlig forekomst av karies. Foto: Avdeling for pedodonti og atferdsfag, Det odontologiske fakultet/UiO.
Last ned bilde
Barnetenner med alvorlig forekomst av karies. Foto: Avdeling for pedodonti og atferdsfag, Det odontologiske fakultet/UiO.
Barnetenner med alvorlig forekomst av karies. Foto: Avdeling for pedodonti og atferdsfag, Det odontologiske fakultet/UiO.
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det odontologiske fakultet

UiO - Det odontologiske fakultet
UiO - Det odontologiske fakultet
Geitmyrsveien 69
0455 Oslo

22852000http://www.odont.uio.no/

Følg saker fra UiO - Det odontologiske fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det odontologiske fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det odontologiske fakultet

Skreddersydd kreftbehandling21.6.2017 11:54Pressemelding

I Norge er det stadig flere som rammes av munn og halskreft. Forekomsten har økt de siste årene mens dødeligheten har forblitt uendret. Cisplatin er en av de vanligste cellegiftene å gi til denne pasientgruppen. I begynnelsen av behandlingen virker cellegiften bra, men etter hvert vil de fleste pasientene oppleve at svulsten utvikler resistens mot denne cellegiften og prognosene for overlevelse blir da svært dårlig. Forskerne Jian Gao og professor Trond Sundby Halstensen har prøvd å finne mekanismen bak denne resistensen.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom