Halvparten av nordmenn betaler jula med kredittkort: – Det kan bli dyrt

Over 68,5 millioner transaksjoner med en sum på 23 milliarder kroner ble gjennomført mellom 1. og 12. desember, ifølge Nets og BankAxept. En undersøkelse YouGov har gjort på vegne av Danske Bank viser at rundt halvparten av nordmenn i stor eller liten grad vil benytte seg av kredittkort i julestria, samtidig som fersk statistikk viser at over 60 prosent av nordmenn betaler kredittkortregningen innen forfall. Det skriver forbrukerportalen Dinero.no i en pressemelding.

– Tallene som viser at over en fjerdedel har tenkt å finansiere julen med kredittkort rett og slett er skremmende. Dersom man har en fornuftig plan for tilbakebetaling før de skyhøye kredittkortrentene begynner å løpe er det jo greit. Hvis ikke kan det fort bli en kjedelig start på det nye året med dyr kredittkortgjeld hengene over hodet som du drar med deg langt inn i 2019, sier forbrukerøkonom Anne Motzfeldt i Danske Bank til Dinero.no. 

Ytterlige en fjerdedel av de spurte oppgir at de bruker kredittkort i liten grad eller i verken stor eller liten grad til julehandel, hvorpå rundt 50 prosent av respondentene oppgir at de ikke bruker kredittkortet i det hele tatt i julesesongen.

Kredittkortkjøp: – Du bruker andres penger

Fordelene med kredittkort er mange, og tallene viser at flesteparten betaler tilbake det der har benyttet seg av før den rentefrie perioden er over. Likevel påpeker ekspertene at man må være bevisst på at man ikke bruker av sine egne penger når man drar kredittkortet, og at disse må betales tilbake for å unngå å betale for lånet. 

– Kjøper du på kreditt, så bruker du andres penger. Det er mye dyrere enn hvis du bruker dine egne penger. Kjøper du på kreditt så tegner du deg gjeld, sier Jorge Jensen i Forbrukerrådet til Dinero.no.

Den årlige, effektive renten for kredittkort ligger vanligvis et sted mellom 20 og 30 prosent, og dersom man ikke tilbakebetaler det man har lånt ved forfall, er man nødt til å betale renter på det utestående beløpet. Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge, råder de som handler med kredittkort om å undersøke hva renten ligger på, og ha i bakhodet at tilbud som inkluderer utsatt betaling gjerne kan bli en kostbar affære i lengden.

– Et godt råd er å ikke handle for penger du enten ikke har nå, eller ikke vet hundre prosent om du har når fakturaen kommer, sier hun til Dinero.no. 

Nevnte YouGov-undersøkelse viser samtidig at 63 prosent av norske kredittkortbrukere betaler alt de skylder ved forfall, og at 22 prosent betaler så mye de kan når regningen kommer. Syv prosent forteller at de kun betaler minimumsbeløpet per måned, mens ytterligere syv prosent forteller at de betaler litt når de kan.

Kreditthandel gir også fordeler

I den rentefrie perioden er kredittkort kostnadsfrie å bruke, og det påløper heller ikke renter på kreditten du benytter forutsatt at du betaler tilbake det du skylder ved forfallsdato. Argumentene for å benytte seg av kredittkort er mange, og i tillegg til å by på goder som fordeler, rabatter og forsikringer, er det også et langt tryggere betalingsmiddel enn det alternative debetkortet.

Til tross for fordeler og rabatter råder Nergård i Finans Norge å legge mer vekt på hva som faktisk står på handlelisten i julen, framfor å tenke på hvilke goder man kan oppnå.

– Generelt bør man ha fokus på hva man vil kjøpe og prisen på dette, ikke på rabatten. Men dersom man vet hva man skal ha, man vet hvilken pris varen har til vanlig, og prisen man nå kan få kjøpt det til ligger innenfor det man har råd til, er det jo greit å få med seg rabatten i tillegg, sier hun.

Med sine 60 prosent utgjør julegaver den aller største utgiftsposten i jula, mens mat og drikke med sine 22 prosent følger tett etter, ifølge YouGov-undersøkelsen.

– Og motsatt: ikke kjøp noe du ikke hadde tenkt å kjøpe, til en pris du ikke vet om er god eller ikke, og som du egentlig ikke har råd til bare fordi du kan få en rabatt, legger hun til.

Samtidig gjør finansavtaleloven at kredittyter likestilles med selger ved kreditthandel. Dette utstrakte forbrukervernet innebærer at banken som har gitt deg kredittkortet kan stilles ansvarlig ved en reklamasjonssak der den opprinnelige selgeren setter seg på bakbena, eller dersom brukerstedet du har handlet hos slås konkurs og du har reklamasjonsrett på det du har handlet. 

Kredittkortgjelden må tilbakebetales

Selv om undersøkelsen viser til at de fleste faktisk gjør opp for seg, finnes det fremdeles de som faller utenfor denne kategorien. Er man blant de som ikke har en konkret plan for hvordan man skal betale tilbake det man har brukt, bør man forberede seg på å stramme inn for å kvitte seg med gjelden.

– Det er ingen lett vei ut av gjeldsproblemer. Gjelda må betales, og kreditorvernet i Norge er høyt sammenliknet med andre land. Det er derfor ingen vei utenom, sier Jensen i Forbrukerrådet.

Både finansfagdirektøren og Nergård i Finans Norge understreker at man først og fremst må kutte utgiftene og prioritere nedbetaling av gjeld dersom man ikke evner å betale tilbake det man skylder i første omgang.

– For det første må man sette på bremsen med hensyn til nye innkjøp. Så må man prioritere hvilke regninger man betaler først og sist. Det kan være lurt å få hjelp til å prioritere fra noen som kan det. Spør om banken kan hjelpe deg med dette, avslutter Nergård.

Kilde: Dinero.no