Hagefugltellingen viser foreløpig bunnår for gråsisik

Stabile tre på topp
Som vanlig er det kjøttmeis, blåmeis og skjære som inntar de første tre plassene på Hagefugltellingen. Slik har det vært i alle åtte år dette har pågått, og det vil sikkert også bli sånn framover. Dette er godt utbredte arter i Norge med stabil forekomst. Skjæra er jo meget stedbundet mens de to meiseartene streifer en del i vintersesongen, men har et fleksibelt levesett som gjør at de påtreffes de fleste steder.

Hvor er gråsisiken?
En del fuglearter flokker seg på vinteren og drar på lange streif på jakt etter skoger med gode frøsettinger. Dompap, grønnfink, grønnsisik og gråsisik er kjente arter for folk flest. De kan opptre i store antall enkelte år for så å være helt fraværende andre år. I år har alle disse artene hatt nedgang i tellingen i forhold til i fjor. Spesielt gjelder dette gråsisik som i fjor var representert på 19 % av foringsplassene, og som enkelte år dukker opp på ca. hver tredje foringsplass Den er i år registrert på kun 3 % av foringsplassene. De store mengdene av disse «frøspiserne» kan befinne seg i skogene innover Sverige, Finland og Russland denne vinteren. Mens i andre år kan vi få stor innvandring til Norge fra nettopp disse områdene hvis det er liten tilgang på frø.

Færre dompap og flaggspett
To av fjorårets vinnere, dompap og flaggspett, har klar tilbakegang med nedgang fra 54 % til 37 % for dompap og 41 % til 30 % for flaggspett. Sistnevnte hadde i fjor en stor innvandring fra øst utover høsten 2013 med en forventet økning under tellingen. Nå sist høst var det en brukbar innvandring østfra av nøtteskrike uten at det ga noen stor effekt, men den gikk opp fra 17 % til 20 % på resultatene så langt.

Pilfink og spettmeis
På de åtte årene som Hagefugltellingen har pågått så har pilfink og spettmeis gradvis økt sin utbredelse. Pilfinken er den vanligste «hagefugl» i Danmark og nest vanligst i Sverige nå på vinteren. Så langt viser tellingen en niendeplass for pilfink her til lands, men dette kan fort endre seg i årene som kommer. Spettmeisa som tidligere var knyttet til skoger med hasselforkomst, spesielt da på Vestlandet, har blitt mye mer fleksibel med sitt levesett og observeres nå opp i fjellbygder langt inn i landet og strekker seg også lengre og lengre nordover.

Variasjoner over landet
I et land med så stor værmessige variasjoner som Norge så sier det seg selv at fuglelivet også har store variasjoner. Svært mange av våre svarttroster og rødstruper trekker ut av landet om høsten. Men med et gjennomsnittlig mildere klima har ført til økt overvintring blant disse to artene. Spesielt Vestlandet opplever store mengder svarttrost på vinteren, og den er så langt registrert på hele 93 % av foringsplassene. Men den er overraskende for mange, også et vanlig innslag på den forblåste kyststrekningen i Nordland og Troms hvor den finner mye barmark og en god del fristende foringsplasser. Rødstrupen er en annen art som påtreffes på mange foringsplasser på Vestlandet, faktisk dukket den opp på hele 79 % av de registrerte opplysningene. Men hos denne arten blir klimaet nord i landet vel hardt, med kun 3 % tilstedeværelse. Visningene på Hagefugltellingens hjemmesider, fuglevennen.no, gir meget gode muligheter for å sammenligne hvilke arter er tilsted i hvilke fylker og landsdeler, og i hvilke antall. Det ligger også en kartversjon som viser alle registreringene på hver art, sammen med en kort beskrivelse av hver fugleart med bilde.

God deltakelse
Når det gjelder deltakelsen så er den meget god, vi ligger godt foran fjoråret som sluttet på ca. 5 300 deltakere, men det er fortsatt et stykke opp til rekorden fra 2013 med over 7 100 registrerte hager. Det er fortsatt mulig å være med under årets Hagefugltelling, den løper til og med søndag 1. februar, og registreringer gjøres på Fuglevennens hjemmeside (www.fuglevennen.no).

********************************************************************************

Spørsmål angående Hagefugltellingen rettes til: fuglevennen@birdlife.no

Link til å delta på årets Hagefugltelling: http://www.fuglevennen.no/

Kontaktperson hos NOF er:

Morten Ree, organisasjonskonsulent, 73841644 / 48177973

Frode Falkenberg, web-ansvarlig, 55582225 / 93440647

Norsk Ornitologisk Forening kan tilby et utvalg aktuelle fuglebilder som kan brukes fritt i forbindelse med omtale av Hagefugltellingen. Disse bildene kan lastes ned fra:

http://www.fuglevennen.no/nedlastinger/

Fotokrediteringen skal være fotografens navn/foreningens navn.

Eksempel: Foto: Rune Aae / Norsk Ornitologisk Forening.

Fotografnavn og artsnavn står i filnavnet. Pga. æ, ø, og å listes stavemåte på fotografene opp her:

Frode Falkenberg

Kjetil Aa. Solbakken

Lars Løfaldli

Rune Aae

Trond Sørhuus

Frank Steinkjellå

Gunnar Numme

Forslag til billedtekst på vedlagte bilder:
Gråsisik nådde et desidert bunnivå under årets telling. Enkelte vintre svirrer titusener av gråsisik rundt om i våre skoger og foringsplasser. Resultatet fra fugletellingen viser i overkant av 1 000 individer så langt.
Foto: Frode Falkenberg / Norsk Ornitologisk Forening

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen. Den er som vanlig registrert på rundt 95 % av fòringsplassene i et antall på over 40 000.
Foto: Frode Falkenberg / Norsk Ornitologisk Forening

Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse fra vinter til vinter, så alle får ikke gleden av å se den.
Foto: Frode Falkenberg / Norsk Ornitologisk Forening

Grønnfink har de siste 30 år blitt svært tallrik, sannsynligvis som et resultat av økt bruk av solsikkefrø. Arten har gått tilbake de siste årene grunnet sykdom.
Foto Lars Løfaldli / Norsk Ornitologisk Forening

Lag din egen meisebolle. Her har flaggspetten funnet en hjemmelaget kjempemeisebolle støpt i stor bøtte.
Foto: Rune Aae/ Norsk Ornitologisk Forening

Svarttrost. De fleste svarttrostene drar ut av landet om høsten, men mange hanner blir igjen i lavlandet og livnærer seg gjennom vinteren på bær og frukt i våre hager.
Foto: Frode Falkenberg / Norsk Ornitologisk Forening

Granmeisa er en robust liten krabat som holder til helt opp mot i skoggrensen opp mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisa som er vanligst i lavlandet.
Foto: Kjetil Aa. Solbakken / Norsk Ornitologisk Forening

Svartmeisa er ikke så tallrik som en del av de andre meisene, men en og annen dukker opp på foringsplassene. Her sammen med den vanligste arten ved matstasjonen, kjøttmeisa.
Foto: Kjetil Aa. Solbakken / Norsk Ornitologisk Forening

Gulspurven opptrer i flokker på vinteren, og liker best å få korn og brødsmuler strødd utover på bakken. 
Foto: Frode Falkenberg / Norsk Ornitologisk Forening

Blåmeisa er vår nest vanligste fugl ved foringsplassen.
Foto: Frode Falkenberg / Norsk Ornitologisk Forening

Pilfinken er på sterk frammarsj og vil kanskje om noen år bli mer tallrik enn gråspurven, som den for øvrig er svært lik.
Foto: Frank Steinkjellå / Norsk Ornitologisk Forening

Gråspurven blir det færre og færre av både i Norge og ellers i Europa, mens pilfink, som til forveksling ligner gråspurv, øker sterkt i antall.
Foto: Gunnar Numme / Norsk Ornitologisk Forening

Kjernebiter . Denne arten som tidligere hadde sin utbredelse i lavlandet rundt Oslofjorden har utvidet sitt leveområde og dukker nå opp mange steder rundt om i landet til glede for de fugleinteresserte.
Foto: Trond Sørhuus / Norsk Ornitologisk Forening

 

Trondheim, 26.1. – 2015

For Norsk Ornitologisk Forening

_______________________________

Morten Ree, organisasjonskonsulent