Hagefugltellingen 2017

10 år med telling

Det er tiende gang at NOF arrangerer Hagefugltellingen og vi håper som vanlig på stor deltakelse. Vi forventer rapporter fra ca. 7 000 foringsplasser som vil involvere rundt 15 000 personer i alle aldre. Antall registrerte fugler forventes å bli minst 350 000 fordelt på et stort antall arter.

Målet med Hagefugltellingen er å skape blest om fugler og natur med fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet. Volumet på innrapporteringen er nå så stor at man begynner å se trender slik at man kan danne seg et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter.

Forventer klar framgang

Under tellingen i fjor fikk vi som forventet en sterk tilbakegang i antall fugler grunnet en mislykket hekkesesong sommeren i forkant. Spesielt blant meiseartene var nedgangen stor. Nå har vi forhåpninger om en sterkt framgang da siste hekkesesong i 2016 var meget god grunnet varmere vær og masse larver og insekter tilgjengelig for å mate fugleungene med.

Klimaendringer

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens andre arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.

Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hovedutbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre.

Regionale forskjeller

På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Når det gjelder størst antall så er også kjøttmeisa på topp med 47 122 individer fra i fjor, etterfulgt av gråspurv, blåmeis, gulspurv, pilfink og grønnfink.

Ser man på den fylkesvise fordeling fra i fjor er mange interessante forskjeller. For eksempel hadde Rogaland svarttrost og rødstrupe tilstede på henholdsvis 90 % og 75 % av alle foringsplasser, mens i Hedmark, med sitt kalde og snørike innlandsklima, var tallene 11 % og 2 %. Ved å gå inn i telleresultatene finnes en rekke muligheter med blant annet fylkesvise visninger, kart som viser utbredelsene, trender siden 2008, enkeltresultater fra foringsplassene osv.

Invasjonsarter

Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Det kan være sisik i hopetall, flokker med dompap og grønnfink, eller store antall av flaggspett. I år er det rapportert om ganske stor innvandring fra øst av stjertmeis. Dette er regnet som en av de «søteste» fuglene vi har, men vanligvis er bare 1-2 % av deltakerne i Hagefugltellingen så heldig å få besøk av arten. Men i år skal det være økte sjanser for at flere kommer til å få besøk av denne flotte fuglen. Det er innfanget noen stjertmeis i vinter som har vært ringmerket i Latvia. Det tyder derfor på at mange av stjertmeisene som observeres kan komme fra de baltiske land.          

Stor interesse for mating av fugler

Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 16 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterkulda. Flere og flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass gjør livet enklere og vil nok føre til at færre fugler dør.

NOFs fuglerestaurant

Mange bor i blokk eller i borettslag hvor det ikke tillates med fugleforing. For alle de som skulle ønske de hadde en plass å mate fuglene kan vi anbefale å gå inn på NOFs Fuglerestaurant hvor vi sender direkte TV døgnet rundt fra en foringsplass på Nesodden.

Hva skal telles?

Hagefugltellingen foregår ved at man noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Tellingen av fuglene skal legges inn på hjemmesiden til Fuglevennen. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.

Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 23. januar til og med 7. februar.

********************************************************************************

Spørsmål angående Hagefugltellingen rettes til: fuglevennen@birdlife.no

Link til å delta på årets Hagefugltelling: http://www.fuglevennen.no/

Link til nettsak: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1820

Link til NOFs Fuglerestaurant: https://zooom.no/hagefuglene/live

Oppsummering 2016, fylkesvis og totaloversikt: http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?side=trend&periode=hagefugl%2F2016

Kontaktperson hos NOF er:

Morten Ree, organisasjonskonsulent, 73 84 16 44 / 481 77 973

Frode Falkenberg, rådgiver, 934 40 647

Norsk Ornitologisk Forening kan tilby hjelp til grafiske framvisninger. Vi har også et utvalg aktuelle banner og fuglebilder som kan brukes fritt i forbindelse med omtale av Hagefugltellingen. Dette kan lastes ned fra: http://www.fuglevennen.no/presse/bilder

Forslag til billedtekst på vedlagte bilder:

Blåmeisa er vår nest vanligste fugl ved foringsplassen. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse så alle får ikke gleden av å se den. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Lag din egen fuglemat. Her har flaggspetten funnet en hjemmelaget kjempemeisebolle støpt i stor bøtte. Foto: Rune Aae/ Norsk Ornitologisk Forening

Gråspurven blir det færre og færre av både i Norge og ellers i Europa, mens pilfink, som til forveksling ligner gråspurv, øker sterkt i antall. Foto: Gunnar Numme/ Norsk Ornitologisk Forening

Grønnfink har de siste 30 år blitt svært tallrik, sannsynligvis som et resultat av økt bruk av solsikkefrø. Arten har gått tilbake i antall de siste årene grunnet sykdom. Foto Lars Løfaldli Norsk Ornitologisk Forening

Kjernebiter. Denne arten som tidligere hadde sin utbredelse i lavlandet rundt Oslofjorden har utvidet sitt leveområde og dukker nå opp mange steder rundt om i landet til glede for de fugleinteresserte. Foto: Trond Sørhuus/ Norsk Ornitologisk Forening

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen. Den ble registrert på 94 % av fòringsplassene i fjor i et antall av 47 122. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening (gjelder begge bildene av kjøttmeis)

Pilfinken er på sterk frammarsj og vil kanskje i år for første gang bli mer tallrik enn gråspurven, som den for øvrig er svært lik. Foto: Frank Steinkjellå/ Norsk Ornitologisk Forening

Svartmeis er ikke så tallrik som de andre meisene, men en og annen dukker opp på foringsplassene. Her sammen med den vanligste arten ved matstasjonen, kjøttmeisa. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Svarttrost. De fleste svarttrostene drar ut av landet om høsten, men mange hanner blir igjen i lavlandet og livnærer seg gjennom vinteren på bær og frukt i våre hager. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Gråsisik. Streifer over store områder i Norden og østlige Europa. Enkelte år er det titusener av den, andre år er den svært fåtallig. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Rødstrupe. De aller fleste trekker ut av landet om høsten, men overvintrer i økende antall, spesielt langs Vestlandskysten. Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Stjertmeis. En meget søt og vakker fugl, med rundt snøhvitt hode, rosa skuldre og en særdeles lang stjert. I høst og vinter har det vært stort innsig av arten fra østlige strøk. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Gulspurv. Tallrik fugl som streifer omkring i åkerlandskapet på jakt etter snøfrie områder. Glad i korn og frø. Foretrekker å spise maten på bakken. Foto: Håvard Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Spettmeis. En vilter krabat som de andre fuglene har stor respekt for. Eneste fugl hos oss som klatrer nedover trestammer med hode først. Har utvidet sine leveområder betraktelig de siste årene. Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Granmeisa er en robust liten krabat som holder til helt opp til skoggrensen mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisa som er vanligst i lavlandet. Foto: Håvard Eggen/Norsk Ornitologisk Forening

Sidensvans. Høst og vintergjest fra de store sibirske skogene. Spiser store mengder bær. En karakteristisk og flott fugl. Foto: Håvard Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening