HAGEFUGLTELLINGEN 2016, foreløpige resultater

Så langt er det kommet inn rapporter fra ca. 4 500 foringsplasser rundt om i landet som har registrert i overkant av 225 000 fugler. Ettersom det fortsatt er mulig å registrere fugler fram til søndag 7. februar forventes deltakertallet å komme opp i rundt 6000 foringsplasser. Så langt regner vi med i overkant av 10 000 personer har vært involvert i tellingen.

I år har vi i gjennomsnitt det laveste antall fugler per foringsplass som er registrert de ni årene tellingen har vært arrangert. Dette var ikke uventet da vi i store deler av landet opplevde den kaldeste vår og forsommer i 2015 på lang tid. Dette resulterte i at fuglene mislykkes i stor grad med å fostre opp unger. Dette gjenspeilet seg også i høst under trekktellingen på Lista Fuglestasjon som fikk sitt dårligste telleresulatat de 25 årene de har drevet med standardiserte tellinger. Vi må også ta med at det uværet som rammet deler av landet i helgen har negativ påvirkning på fuglenes aktivitet. De prioriterer å holde seg i skjul og tar ikke sjansen på å bevege seg av gårde til foringsplassene.

NOF mottok mange henvendelser om at folk hadde lite fugl og var beskymret for dette. Mange hadde også ingen eller så få fugler at de ikke ville delta av den grunn. Det er dumt ettersom vi fører statistikk over forekomsten av vinterfugl og null fugler er et like interessant resultat som 30. Men ikke alle opplevde å få mindre fugl enn tidligere. En mann fra Skjolden i Luster kommune i Sogn og Fjordane opplevde å få besøk av en stor flokk med grønnsisik. Det formerlig kokte med fugler rundt foringsplassen og i buskene og han fikk sin fulle hyre med å telle. Han anslo antallet til minimum 300. Grønnsisik hadde for øvrig sitt beste år så langt med tilstedeværelse på 23 % av foringsplassene i et antall på over titusen.

Kjøttmeisa har i alle år vært den mest utbredte og vanligste arten på foringsplassen. Slik er det også i årets telling. Men ser vi på gjennomsnittelig antall kjøttmeis siden tellingen startet så går den gradvis nedover. I 2008 var det 11 kjøttmeis per foringsplass, i år bare 7. Du må også nevnes at alle de små grå meisene; granmeis, løvmeis og svartmeis fortsetter med en nedadgående trend.

Flaggspett hadde også sitt dårligste år på de ni årene vi har hatt Hagefugltelling. Men forekomsten av denne arten er i likhet med sisiker, dompap og andre finkefugler påvirket av innvandring østfra.

Jevnt over mildere klima på vinteren gjør at arter som ofte trekker ut av landet nå i økende grad forsøker overvintring. Dette er mest tydelig på Vestlandet hvor for eksempel svarttrost for første gang under de årlige tellingene er tilstede på flere foringsplasser enn kjøttmeis i Rogaland fylke.

Resultater så langt for Hagefugltellingen over hele landet og fylkesvis: http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?side=arter&periode=hagefugl/2016

Spørsmål angående Hagefugltellingen rettes til: fuglevennen@birdlife.no

Delta på årets Hagefugltelling: http://www.fuglevennen.no/

Kontaktperson hos NOF er:
Morten Ree, organisasjonskonsulent, 73 84 16 44 / 481 77 973
Frode Falkenberg, rådgiver, 934 40 647

Norsk Ornitologisk Forening kan tilby hjelp til grafiske framvisninger. Vi har også et utvalg aktuelle fuglebilder som kan brukes fritt i forbindelse med omtale av Hagefugltellingen. Disse bildene kan lastes ned fra: http://www.fuglevennen.no/presse/bilder

Forslag til billedtekst på vedlagte bilder:
Blåmeisa er vår nest vanligste fugl ved foringsplassen.
Foto: Frode Falkenberg / Norsk Ornitologisk Forening

Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse så alle får ikke gleden av å se den.
Foto: Frode Falkenberg / Norsk Ornitologisk Forening

Lag din egen fuglemat. Her har flaggspetten funnet en hjemmelaget kjempemeisebolle støpt i stor bøtte.
Foto: Rune Aae / Norsk Ornitologisk Forening

Granmeisa er en robust liten krabat som holder til helt opp til skoggrensen mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisa som er vanligst i lavlandet.
Foto: Kjetil Aa. Solbakken / Norsk Ornitologisk Forening

Gråspurven blir det færre og færre av både i Norge og ellers i Europa, mens pilfink, som til forveksling ligner gråspurv, øker sterkt i antall.
Foto: Gunnar Numme / Norsk Ornitologisk Forening

Grønnfink har de siste 30 år blitt svært tallrik, sannsynligvis som et resultat av økt bruk av solsikkefrø. Arten har gått tilbake i antall de siste årene grunnet sykdom.
Foto Lars Løfaldli / Norsk Ornitologisk Forening

Kjernebiter. Denne arten som tidligere hadde sin utbredelse i lavlandet rundt Oslofjorden har utvidet sitt leveområde og dukker nå opp mange steder rundt om i landet til glede for de fugleinteresserte.
Foto: Trond Sørhuus / Norsk Ornitologisk Forening

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen, men har i likhet med mange andre arter hatt en elendig hekkesesong våren 2015.
Foto: Frode Falkenberg / Norsk Ornitologisk Forening (gjelder begge bildene av kjøttmeis)

Pilfinken er på frammarsj og er til forveksling lik gråspurven, men har en tydelig mørk flekk på sitt hvite kinn, som et godt kjennetegn.
Foto: Frank Steinkjellå / Norsk Ornitologisk Forening

Svartmeis er ikke så tallrik som de andre meisene, men en og annen dukker opp på foringsplassene. Her sammen med den vanligste arten ved matstasjonen, kjøttmeisa. Foto: Frode Falkenberg / Norsk Ornitologisk Forening

Svarttrost. De fleste svarttrostene drar ut av landet om høsten. Mange hanner blir igjen i lavlandet og langs kysten og livnærer seg gjennom vinteren på bær og frukt i våre hager. Foto: Frode Falkenberg / Norsk Ornitologisk Forening

 

Trondheim, 1.2. – 2016

For Norsk Ornitologisk Forening

_______________________________

Morten Ree, organisasjonskonsulent