Hagefugltellingen 2014

Det er sjuende gang at NOF arrangerer Hagefugltelling og vi håper som vanlig på stor deltakelse. Tellingen i 2013 engasjerte et sted mellom 15 000 og 20 000 personer og vi fikk inn registreringer mer enn 7000 foringsplasser. Totalt ble hele 390 000 fugler registrert. Målet med Hagefugltellingen er å skape blest om fugler og natur med fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet. I tillegg er nå volumet på innrapporteringen så stor at man på sikt kan danne seg et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter. Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 15 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterkulda. Flere og flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr. Årets vinter har så langt vært forholdsvis snøfattig og mild over store deler av landet, og fuglene har mange steder hatt tilgang til barmark og snøfrie trær, som har gjort levevilkårene bedre og besøkene på foringsplassene færre.

Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass framstår ofte som en oase i et ørkenlandskap. Det at folk mater fuglene vil bety forskjellen på liv eller død for mange fugler.

Overvintring et sjansespill
Enkelte individer av fuglearter som normalt trekker ut av landet tar sjansen på å overvintre selv om det kan få katastrofale følger. Arter som rødstrupe, gjerdesmett, munk og svarttrost er eksempel på slike fugler. Om de klarer seg til våren kommer så er gevinsten at de får kapret de beste hekkeplassene før deres artsfrender kommer fra de sydlige strøk. I år kan vi oppleve mange registreringer av disse artene på grunn av det milde vinterværet. Slike fugler vil ofte dukke opp på foringsplasser spesielt hvis det plutselige blir mengder med snø.

Invasjon fra øst
Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinvandring av fugler fra øst. I år gjelder dette spesielt flaggspett, som i slutten av 2013 kom inn over landet i store antall. Dette gjør at vi forventer at denne arten blir hyppig registrert rundt om på foringsplassene. Dette gjelder kanskje også til en viss grad nøtteskrike, som spesielt i Nord-Norge har vært et nytt bekjentskap for mange.

Nye arter på nye steder
Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sitt hovedutbredelsesområde rundt Oslofjorden. De senere år så har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Så her er det muligheter for at folk kan få oppleve en ny art på sin foringsplass. Begge arter er spesielle, stillits med sin fargeprakt og kjernebiter med sitt veldig kraftige nebb som har en styrke på 50-80 kg når den knuser blant annet steinene fra kirsebær. 

Pilfink
Det blir også spennende å se om det for første gang blir mer pilfink enn gråspurv. Disse to artene er svært lik utseendemessig. Pilfink er vanligste ”hagefugl” i Danmark nå vinterstid og nest vanligst i Sverige. Den er også på rask fremmarsj rundt om i Norge mens dens nære slektning gråspurven går tilbake både i Norge og ellers i Europa.

Hva skal telles?
Hagefugltellingen foregår ved at man noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Tellingen av fuglene skal legges inn på hjemmesiden til Fuglevennen. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner. Er folk bortreist den aktuelle helgen er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 18. januar til og med 2. februar.

 ******************************************************************************** 

Spørsmål angående Hagefugltellingen rettes til: fuglevennen@birdlife.no

Link til å delta på årets Hagefugltelling: http://www.fuglevennen.no/

Oppsummering 2013, fylkesvis og totaloversikt: http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?periode=hagefugl%2F2013

Oppsummering fra 2013: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1109

Kontaktperson hos NOF er:

Morten Ree, organisasjonskonsulent, 73841644 / 48177973
Frode Falkenberg, web-ansvarlig, 55582225

Norsk Ornitologisk Forening kan tilby et utvalg aktuelle fuglebilder
som kan brukes fritt i forbindelse med omtale av Hagefugltellingen. Disse bildene kan lastes ned fra: 

http://www.fuglevennen.no/nedlastinger/

 

Fotokrediteringen skal være fotografens navn/foreningens navn. Eksempel:

Foto: Rune Aae/Norsk Ornitologisk Forening.

Fotografnavn og artsnavn står i filnavnet. Pga. æ, ø, og å listes stavemåte på fotografene opp her: 

Frode Falkenberg
Kjetil Aa. Solbakken
Lars Løfaldli
Rune Aae
Arne E. Stenberg
Trond Sørhuus
Frank Steinkjellå
Gunnar Numme

Forslag til billedtekst på vedlagte bilder:

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen. Den ble registrert på 94 % av fòringsplassene i fjor i et antall av 61 324. Foto: Frode Falkenber/Norsk Ornitologisk Forening

Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse så alle får ikke gleden av å se den. Foto: Frode Falkenber/Norsk Ornitologisk Forening

Grønnfink har de siste 30 år blitt svært tallrik, sannsynligvis som et resultat av økt bruk av solsikkefrø. Arten har gått litt tilbake de siste fem årene grunnet sykdom. Foto Lars Løfaldli/Norsk Ornitologisk Forening

Lag din egen meisebolle. Her har flaggspetten funnet en hjemmelaget kjempemeisebolle støpt i stor bøtte. Foto: Rune Aae/ Norsk Ornitologisk Forening

Svarttrost. De fleste svarttrostene drar ut av landet om høsten, men mange hanner blir igjen i lavlandet og livnærer seg gjennom vinteren på bær og frukt i våre hager. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Granmeisa er en robust liten krabat som holder til helt opp mot i skogbandet opp mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisa som er vanligst i lavlandet. Foto: Kjetil Aa. Solbakken

Svartmeis er ikke så tallrik som de andre meisene, men en og annen dukker opp på foringsplassene. Her sammen med den vanligste arten ved matstasjonen, kjøttmeisa. Foto: Kjetil Aa. Solbakken/ Norsk Ornitologisk Forening

Gulspurven opptrer i flokker på vinteren, og liker best å få korn og brødsmuler strødd utover på bakken.  Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Blåmeisa er vår nest vanligste fugl ved foringsplassen. Foto: Frode Falkenber/Norsk Ornitologisk Forening

*Pilfinken er på sterk frammarsj og vil kanskje i år for første gang bli mer tallrik enn gråspurven, som den for øvrig er svært lik. Foto: Frank Steinkjellå/ Norsk Ornitologisk Forening

*Gråspurven blir det færre og færre av både i Norge og ellers i Europa, mens pilfink, som til forveksling ligner gråspurv, øker sterkt i antall. Foto: Gunnar Numme/ Norsk Ornitologisk Forening

*Kjernebiter. Denne arten som tidligere hadde sin utbredelse i lavlandet rundt Oslofjorden har utvidet sitt leveområde og dukker nå opp mange steder rundt om i landet til glede for de fugleinteresserte. Foto: Trond Sørhuus/ Norsk Ornitologisk Forening