BirdLife Norge

Hagefugltellingen 2013

Del
Helgen 26.-27. januar blir Hagefugltellingen 2013 gjennomført over hele Norden. Det er Norsk Ornitologisk Forening (NOF), landets fuglevernforening, som er ansvarlig for tellingen her til lands. Dette er en fin anledning for en aktivitet for store og små i en ellers mørk og rolig årstid.

Det er sjette gang at NOF arrangerer Hagefugltelling og vi håper som vanlig på stor deltakelse. Under tellingen i 2012 deltok ca. 12 000 personer og vi fikk inn registreringer fra 5 000 foringsplasser. Totalt ble hele 275 780 fugler notert. Målsettingen for i år vil være flere deltakere og mer enn 300 000 registrerte fugler. Ved siden av å skape blest rundt fugler og natur, så er volumet på innrapporteringen nå så stor at man etter hvert kan danne seg et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter.

Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 15 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterkulda. Flere og flere nordmenn finner ut at mating av fugler er god underholdning og utgjør en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr. Årets vinter har så langt vært forholdsvis snøfattig og kald over store deler av landet, og fuglene har mange steder hatt tilgang til barmark og snøfrie trær, som har gjort levevilkårene bedre.

Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass framstår som en oase i et ørkenlandskap. Det at folk mater fuglene vil bety forskjellen på liv eller død for mange fugler.

Nye arter på nye steder?
Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sitt hovedutbredelsesområde rundt Oslofjorden. De senere år så har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Så her er det muligheter for at folk kan få oppleve en ny art på sin foringsplass.

Det blir også spennende å se om det for første gang blir mer pilfink enn gråspurv. Disse to artene er svært lik utseendemessig. Mens pilfinken er på rask fremmarsj rundt om i landet så opplever gråspurven tilbakegang både i Norge og ellers i Europa.

Blåmeisa som under hagefugltellingen alltid har vært en god nummer to bak kjøttmeisa, hadde i år en masseutvandring i følge trekktellinger ved Falsterbo i Sverige. Mer enn 300 000 blåmeis trakk ut fra Sveriges sydøstlige spiss. Det blir spennende å se om dette vil ha noen innvirkning på registreringen av blåmeis under helgens Hagefugltelling?

Hva skal telles?
Hagefugltellingen foregår ved at man noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Tellingen av fuglene skal legges inn på hjemmesiden til Fuglevennen. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner. Er folk bortreist den aktuelle helgen kan de gjerne legge inn sine registreringer uken før eller uken etter selve tellehelgen

********************************************************************************

Spørsmål angående Hagefugltellingen rettes til: fuglevennen@birdlife.no

Link til å delta på årets Hagefugltelling: http://www.fuglevennen.no/

Oppsummering fra 2012: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=980

Kontaktpersoner hos NOF er:

Morten Ree, organisasjonskonsulent, 73841644 / 48177973
Frode Falkenberg, web-ansvarlig, 55582225 / 93440647(kun lørdag og søndag

Norsk Ornitologisk Forening kan tilby et utvalg aktuelle fuglebilder som kan brukes fritt i forbindelse med omtale av Hagefugltellingen. Disse bildene kan lastes ned fra:

http://www.fuglevennen.no/nedlastinger/

Fotokrediteringen skal være fotografens navn/foreningens navn. Eksempel:

Foto: Rune Aae/Norsk Ornitologisk Forening.

Fotografnavn og artsnavn står i filnavnet. Pga. æ, ø, og å listes stavemåte på fotografene opp her:

Frode Falkenberg

Ingar J. Øien

Kjetil Aa. Solbakken

Lars Løfaldli

Rune Aae

Arne E. Stenberg

Trond Sørhuus

Frank Steinkjellå

Geir Jensen

Gunnar Numme

Forslag til billedtekst på vedlagte bilder:

Kjøttmeis er den vanligste fuglen på folks fòringsplass. Den var tilstede på 95 % av fòringsplassene i fjor i et antall av 48 059. ( Bilder tatt av Geir Jensen, Frode Falkenberg og Kjetil Aa. Solbakken)

Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse så alle får ikke gleden av å se den. Foto: Lars Løfaldli

Grønnfink har de siste 30 år blitt svært tallrik, sannsynligvis som et resultat av økt bruk av solsikkefrø. Arten har gått litt tilbake de siste tre årene grunnet sykdom. (Bilder tatt av Lars Løfaldli og Ingar J. Øien)

Lag din egen meisebolle. Her har flaggspetten funnet en hjemmelaget kjempemeisebolle støpt i stor bøtte. Foto: Rune Aae

Svarttrost. De fleste svarttrostene drar ut av landet om høsten, men mange hanner blir igjen i lavlandet og livnærer seg gjennom vinteren på bær og frukt i våre hager. Foto: Frode Falkenberg

Granmeisa er en robust liten krabat som holder til helt opp mot i skogbandet opp mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisa som er vanligst i lavlandet. Foto: Kjetil Aa. Solbakken

Svartmeis er ikke så tallrik som de andre meisene, men en og annen dukker opp på foringsplassene. Her sammen med den vanligste arten ved matstasjonen, kjøttmeisa. Foto: Kjetil Aa. Solbakken

Gulspurven opptrer i flokker på vinteren, og liker best å få korn og brødsmuler strødd utover på bakken.  Foto: Frode Falkenberg

Blåmeisa er vår nest vanligste fugl ved foringsplassen. Foto: Ingar J. Øien

*Blåmeisene har her gått løs på rester av julebaksten. Brødrester som fuglemat kan gjerne anbefales, bare de ikke er for søte. Foto: Arne E. Stenberg

*Pilfinken er på sterk frammarsj og vil kanskje i år for første gang bli mer tallrik enn gråspurven, som den for øvrig er svært lik. Foto: Frank Steinkjellå

*Gråspurven blir det færre og færre av både i Norge og ellers i Europa, mens pilfink, som til forveksling ligner gråspurv, øker sterkt i antall. Foto: Gunnar Numme

*Kjernebiter . Denne arten som tidligere hadde sin utbredelse i lavlandet rundt Oslofjorden har utvidet sitt leveområde og dukker nå opp mange steder rundt om i landet til glede for de fugleinteresserte. Foto: Trond Sørhuus

Trondheim, 23. januar 2013

For Norsk ornitologisk Forening

Morten Ree, organisasjonskonsulent

Om BirdLife Norge

BirdLife Norge
BirdLife Norge
Sandgata 30 B
7012 Trondheim

http://www.birdlife.no/

BirdLife Norge, tidligere Norsk Ornitologisk Forening (NOF), ble stiftet i 1957, og er en frivillig naturvernorganisasjon med hovedvekt på fugler og fuglevern. En viktig del av vårt arbeid har vært å være bindeledd mellom fugleinteresserte over hele landet. Vi har i dag ca. 13 000 medlemmer. Etter hvert har bevaring av fugleartene og deres leveområder blitt mer sentralt i foreningens arbeid. NOF står for en linje hvor vi gjennom dokumentasjon av faktiske forhold forsøker å påvirke utviklingen til fuglenes beste.

Følg pressemeldinger fra BirdLife Norge

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra BirdLife Norge på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra BirdLife Norge

HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye