Hagefugltelling 2015

Det er åttende gang at NOF arrangerer Hagefugltelling og vi håper som vanlig på stor deltakelse. Vi satser på å slå rekorden fra 2013 da vi fikk inn registreringer fra over 7 000 foringsplasser med ca. 15 000 deltakere. Totalt ble hele 390 000 fugler registrert.

Målet med Hagefugltellingen er å skape blest om fugler og natur med fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet. I tillegg er nå volumet på innrapporteringen så stor at man på sikt kan danne seg et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter. Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 16 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterkulda. Flere og flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass framstår ofte som en oase i et ørkenlandskap, og vil nok føre til at færre fugler dør.

Store snømengder
Enkelte individer av fuglearter som normalt trekker ut av landet tar sjansen på å overvintre selv om det kan få katastrofale følger. Arter som rødstrupe, gjerdesmett, munk og svarttrost er eksempel på slike fugler. Om de klarer seg til våren kommer så er gevinsten at de får kapret de beste hekkeplassene før deres artsfrender kommer fra de sydlige strøk. Men de nevnte arter er svært avhengig av tilgang på barmark, og blir det mye snø vil de dukke opp på foringsplasser som da  kan bety forskjellen mellom liv og død. Også våre robuste overvintrende fugler har det vanskelig når snøen blir liggende i trærne og dekker tilgangen til frø og små insekter som finnes i grenene. Hvis store snømengder i tillegg blir etterfulgt av av kaldt vær vil fuglene begynne å streife vidt omkring på leting etter mat, og foringsplassene vil da ofte få besøk av mange fugler av forskjellige arter.  

Invasjonsarter
Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinvandring av fugler fra øst. Det kan være sisik i hopetall, flokker med dompap og grønnfink, eller store antall av flaggspett slik som forrige vinter. I år er det rapportert om ganske stor innvandring fra øst av nøtteskrike. Denne flotte kråkefuglen vet mange å sette pris på, selv om den forsyner seg grovt av fuglematen, da den hamstrer mat i stor stil.

Nye arter på nye steder
Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sitt hovedutbredelsesområde rundt Oslofjorden. De senere år så har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Så her er det muligheter for at folk kan få oppleve en ny art på sin foringsplass. Begge arter er spesielle, stillits med sin fargeprakt og kjernebiter med sitt veldig kraftige nebb som har en styrke på 50-70 kg når den knuser blant annet steinene fra kirsebær.

Pilfink
Det blir også spennende å se om det for første gang blir mer pilfink enn gråspurv. Disse to artene er svært lik utseendemessig. Pilfink er vanligste ”hagefugl” i Danmark nå vinterstid og nest vanligst i Sverige. Den er også på rask fremmarsj rundt om i Norge mens dens nære slektning gråspurven går tilbake både i Norge og ellers i Europa.

Hva skal telles?
Hagefugltellingen foregår ved at man noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Tellingen av fuglene skal legges inn på hjemmesiden til Fuglevennen. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner. Er folk bortreist den aktuelle helgen er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 17. januar til og med 1. februar.

********************************************************************************

Spørsmål angående Hagefugltellingen rettes til: fuglevennen@birdlife.no

Link til å delta på årets Hagefugltelling: http://www.fuglevennen.no/

Oppsummering 2014, fylkesvis og totaloversikt: http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?periode=hagefugl/2014&side=arter

Kontaktperson hos NOF er:

Morten Ree, organisasjonskonsulent, 73841644 / 48177973

Frode Falkenberg, web-ansvarlig, 55582225 / 93440647

Norsk Ornitologisk Forening kan tilby et utvalg aktuelle fuglebilder som kan brukes fritt i forbindelse med omtale av Hagefugltellingen. Disse bildene kan lastes ned fra:

http://www.fuglevennen.no/nedlastinger/

Fotokrediteringen skal være fotografens navn/foreningens navn.
Eksempel: Foto: Rune Aae/Norsk Ornitologisk Forening.

Fotografnavn og artsnavn står i filnavnet. Pga. æ, ø, og å listes stavemåte på fotografene opp her:

Frode Falkenberg
Kjetil Aa. Solbakken
Lars Løfaldli
Rune Aae
Trond Sørhuus
Frank Steinkjellå
Gunnar Numme

Forslag til billedtekst på vedlagte bilder:
Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen. Den ble registrert på 95 % av fòringsplassene i fjor i et antall av 44 564. Foto: Frode Falkenber/Norsk Ornitologisk Forening

Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse så alle får ikke gleden av å se den.
Foto: Frode Falkenber / Norsk Ornitologisk Forening

Grønnfink har de siste 30 år blitt svært tallrik, sannsynligvis som et resultat av økt bruk av solsikkefrø. Arten har gått litt tilbake de siste årene grunnet sykdom.
Foto Lars Løfaldli / Norsk Ornitologisk Forening

Lag din egen meisebolle. Her har flaggspetten funnet en hjemmelaget kjempemeisebolle støpt i stor bøtte.
Foto: Rune Aae / Norsk Ornitologisk Forening

Svarttrost. De fleste svarttrostene drar ut av landet om høsten, men mange hanner blir igjen i lavlandet og livnærer seg gjennom vinteren på bær og frukt i våre hager.
Foto: Frode Falkenberg / Norsk Ornitologisk Forening

Granmeisa er en robust liten krabat som holder til helt opp mot i skogbandet opp mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisa som er vanligst i lavlandet.
Foto: Kjetil Aa. Solbakken / Norsk Ornitologisk Forening

Svartmeis er ikke så tallrik som de andre meisene, men en og annen dukker opp på foringsplassene. Her sammen med den vanligste arten ved matstasjonen, kjøttmeisa.
Foto: Kjetil Aa. Solbakken / Norsk Ornitologisk Forening

Gulspurven opptrer i flokker på vinteren, og liker best å få korn og brødsmuler strødd utover på bakken. 
Foto: Frode Falkenberg / Norsk Ornitologisk Forening

Blåmeisa er vår nest vanligste fugl ved foringsplassen.
Foto: Frode Falkenber / Norsk Ornitologisk Forening

Pilfinken er på sterk frammarsj og vil kanskje i år for første gang bli mer tallrik enn gråspurven, som den for øvrig er svært lik.
Foto: Frank Steinkjellå / Norsk Ornitologisk Forening

Gråspurven blir det færre og færre av både i Norge og ellers i Europa, mens pilfink, som til forveksling ligner gråspurv, øker sterkt i antall.
Foto: Gunnar Numme / Norsk Ornitologisk Forening

Kjernebiter. Denne arten som tidligere hadde sin utbredelse i lavlandet rundt Oslofjorden har utvidet sitt leveområde og dukker nå opp mange steder rundt om i landet til glede for de fugleinteresserte.
Foto: Trond Sørhuus / Norsk Ornitologisk Forening

Trondheim, 19.1. – 2015

For Norsk Ornitologisk Forening

_______________________________

Morten Ree, organisasjonskonsulent