Grovmalt festdag

Det er gledelig å registrere at grøtforbruket igjen øker. Såkalte lettvinte grøter, der det bare er å tilsette varmt vann, har gjort det enda enklere å lage grøt og bidrar også til økt grøtbruk.

Grøt er nemlig et godt og sunt alternativ både til frokost, middag og kvelds. Og det er svært enkelt å lage mange variasjoner utover den tradisjonelle kanel og sukker-blandingen og smørøyet. For eksempel kan grøt krydres med både kardemomme og chili. Eplebiter kan slippes i den nykokte grøten og får da akkurat passe spisekonsistens. Bananskiver, rosiner og nøtter er også godt å tilsette.

Grøt laget av havre eller bygg har høyt innhold av langsomme karbohydrater. Disse holder oss mette lengre. Slik grøt inneholder også masse fiber som bidrar til bedre fordøyelse. De offentlige kostholdsrådene anbefaler at en i løpet av en dag bør få i seg mellom 25 - 35 gram fiber.

En solid porsjon grøt er en god begynnelse for å oppnå den målsettingen.

Ordet grøt kommer av det norrøne grautr som betyr "grovmalt eller grovkornet". Det franske ordet gruau som betyr "grovmalt havregryn" har samme opphav og det engelske ordet great likeså.

På hjemmesidene til Opplysningskontoret for brød og korn www.brodogkorn.no og Norsk Havreforening www.norskshavre.no finnes massevis av enkle og gode grøtoppskrifter.

Husk at det er mange gode grunner til å spise grøt laget av havre eller bygg:

• Havre metter godt og lenge fordi den inneholder vannløselige fibre som gjør at maten blir lengre i magesekken og gjør at opptaket av næringsstoffer tar lengre tid.
• Havre er godt for hjertet fordi den inneholder flerumettet fett og fordi den bidrar til å redusere kolesterolnivået i kroppen.
• Havre er god og rimelig mat.
• Bygg kan redusere kolesterolnivået i blodet, som igjen kan redusere risikoen for hjertekarsykdommer.
• Bygg kan bidra til å redusere glukosenivået i blodet.
• Bygg kan gjøre det enklere for kroppen å ta opp enkelte vitaminer og mineraler.