Godt budsjett for 2016, dårlig for 2030

Det sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Han mener forslaget til statsbudsjett først og fremst adresserer Norges kortsiktige utfordringer.

- Regjeringen satser mye på forskning og kunnskap, og vi har store forventninger til gründerplanen som kommer neste uke. Vi er også fornøyd med flere studieplasser og regjeringens forslag om et mer næringsvennlig skattesystem.

- Forslaget til budsjett har mange tiltak som isolert sett er svært positive, men vi savner større grep for omstillingen av norsk økonomi. Dette er et godt budsjett for 2016, men et dårlig budsjett for å sikre norsk velferd etter 2030, sier Haugli.

- Siv Jensen er den første finansministeren i nyere tid som ikke har penger å legge inn i oljefondet. Med fallende oljepris og en offentlig sektor som har fortsatt å vokse de siste årene, er Norge mer sårbart enn på svært lenge. I en slik kontekst fremstår dette forslaget til statsbudsjett mer som kortsiktig justering enn langsiktig omstilling, sier Haugli.

- Vi må bruke handlingsrommet nå til å utvikle nye norske vekst- og eksportnæringer. Det må bli enklere å etablere bedrifter. Lavere skatt for bedrifter og satsing på kunnskap er gode bidrag, men Norge bruker fortsatt de store pengene på "mer av det samme", og de samlede offentlige utgiftene øker. Regjeringen har kalt budsjettet sitt "Arbeid, aktivitet og omstilling", men det virker som om arbeid og aktivitet skal skapes i offentlig sektor, mens næringslivet må stå for omstillingen, sier Haugli.

Abelia overleverte tidligere i år sin omstillingspakke til regjeringen med 35 konkrete tiltak som vil sikre nye arbeidsplasser i framtids- og eksportrettet virksomhet. Flere av disse har kommet med i forslaget til statsbudsjett, for eksempel SkatteFunn med 60 millioner kroner, Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 100 millioner, presåkorn med 60 millioner, FORNY med 90 millioner og Klimateknologifondet med 14,25 milliarder. Likevel gjenstår mye.

- Vi hadde forventet at kommunereformen skulle følges av ressurser på IKT-området for å gjøre kommunesammenslåinger praktisk og digitalt mulig. I stedet for gode kommunale IKT-systemer kan vi ende med Nord-Europas største digitale lappeteppe. Det er også behov for en ordning som stimulerer kommunene til å ta i bruk mer velferdsteknologi. Det er et stort potensial for økt produktivitet i kommunal helse- og omsorgssektor.

- Statsminister Erna Solberg har rett når hun sier at vi står midt i et viktig vendepunkt for norsk økonomi. Det må tas tydelige og offensive grep for å utvikle et næringsliv som kan gi nye arbeidsplasser og bære vårt lønns- og velferdsnivå. Hvis det er målsetningen, burde omstillingen vært mye tydeligere i forslaget til statsbudsjett.