Nofima

Gode testresultater for ny mottakslinje

20.10.2016 12:13 | Nofima

Del

Nofima har testet nye forsøksanlegg for mottak av fisk og funnet at de gir bedre kvalitet på fisken og er mer lønnsomme for bedriften. Men anleggene vil ikke være lovlige i henhold til fiskerimyndighetenes landingsforskrift.

Fiskemottak på "gamlemåten". Foto: Kjell Midling/Nofima
Fiskemottak på "gamlemåten". Foto: Kjell Midling/Nofima

Effektiv drift kan være nøkkelen til bedre lønnsomhet i fiskeindustrien. Derfor ville fiskebedriftene Hovden Fiskeindustri i Vesterålen og Tobø Fisk i Havøysund prøve ut en ny måte å ta imot fiskefangster på. Nofima fikk i oppdrag å undersøke de nye mottakslinjene, og har funnet flere fordeler i mottak og prosessering.

Effektivitet og kvalitet

I forsøksanleggene kan flere fangster håndteres samtidig. Fangsten veies først, så samles den opp sammen med fisk fra andre fangster inntil et visst antall tonn er fylt opp. Deretter starter produksjonen, hvor fisken sløyes og veies. Fisken kan så gå videre til eksempelvis filetering og pakking.

– Denne måten å ta imot fisk på gjør det mer effektivt for fiskeren, og bedre for bedriften, både når det gjelder HMS, forutsigbarhet og inntjening, sier seniorforsker Silje Kristoffersen, som har ledet forsøkene.

De som arbeider på fiskemottaket får bedre HMS-forhold. Blant annet er det lite behov for truck-kjøring og håndtering av store kar med det nye systemet.

Effektiviteten er kraftig forbedret i forhold til dagens mottak. En av bedriftene anslo at det enkelte ganger ville være mulig å ha fisken filetert og pakket tjue minutter etter at den kom inn i mottaket. En så rask behandling betyr også høyere kvalitet på råstoffet, både selve fisken og restråstoffet. Dette gir i sin tur lengre hylletid på produktene og bedre pris.

Begge bedriftene melder om forbedret effektivitet og kvalitet i mottak. Tobø Fisk beregnet en fortjeneste på 3,5 millioner kroner som følge av mer effektiv produksjon, bare på én sesong. Ferskere råstoff og bedre kvalitet på restråstoffet ga estimater i retning av to millioner kroner i økt inntjening.

Omregningsfaktor

Med de nye mottakslinjene får fiskerne raskt sluttseddel (kvittering for hvor mange kilo fisk de har levert), og kan forlate kaia uten den lange ventetiden de kan oppleve i dag.  Teknologien i datasystemene som brukes i prosjektet er per i dag ikke godkjent for kjøp og salg av fisk.

Den såkalte omregningsfaktoren er stadig et stridsspørsmål mellom fiskere, fiskebedrifter og fiskerimyndighetene. Vekta på sløyd fisk ganges med 1,5 – en gjennomsnittsfaktor som særlig på vinterstid gir dårlig uttelling for industrien. Ettersom størstedelen av torskekvota fiskes om vinteren, er det flere som taper på denne faste faktoren.

Forskerne dokumenterte på et tilfeldig utvalg fisk hvor stor andel slo den hadde. De målte lengde og vekt (bløgget og sløyd), og beregnet forholdet mellom sløyd og usløyd vekt. Resultatene viser at omregningsfaktoren på 1,5 gir industrien et solid tap i vintersesongen. I forsøkene brukte bedriftene en dynamisk omregningsfaktor, hvor de regnet med den faktiske forskjellen mellom vekta før og etter sløying.

– Vårt inntrykk er at bedriftene er mest opptatt av at vekta og utregningene skal være riktig, og ikke hvor stor omregningsfaktoren er, sier Kristoffersen.

En dynamisk omregningsfaktor mellom fisker og kjøper vil gi et mer riktig bilde av forholdet mellom sløyd og usløyd fisk, uavhengig av sesong.

Medaljens bakside

Måten man har drevet mottak på til nå har også vært oppe til vurdering fra andre hold. Det kommer stadig frem påstander om at det oppgis feil vekt på sluttseddel. For å få bukt med denne typen kriminalitet, innførte myndighetene fra 1. januar 2015 en forskrift om landing og sluttseddel. Den stiller blant annet krav til at fangstene skal være sporbare hele veien fra den kommer til kai og til den er ferdig behandlet på mottaket.

Dette betyr at alle fangster må holdes adskilt så lenge de er på mottaket, noe som er svært krevende for mange mindre bedrifter. De nye mottakslinjene i dette forsøket skiller ikke mellom fangstene etter at fisken er veid (usløyd vekt) og vil dermed ikke kunne etterkomme dette kravet i forskriften.

Reglene for omregningsfaktor er også oppe til diskusjon i Fiskeridirektoratet, men det legges ikke opp til en dynamisk faktor, slik forsøksanleggene er bygd for. Også her kommer de nye mottakslinjene til kort overfor landingsforskriften.

Bør vurdere dynamisk faktor

Forskerne påpeker at de nye mottaksanleggene, til tross for alle sine fordeler, utfordrer forskriften sterkt. De er likevel tydelige på at endringer i forskriften i retning av de nye mottakslinjene vil være en riktig vei å gå om man vil ta hensyn til korrekt rapportering av ressursuttak, effektivitet, kvalitet og lønnsomhet.

– Vår anbefaling er at partene går sammen om å få godkjent vekter og datasystem for å veie fisken når den kommer inn og når den går ut av mottakene, slik som i de nye mottakslinjene. Hvis ytterligere undersøkelser viser at systemene er egnet til å bruke en dynamisk faktor, vil dette både styrke myndighetenes kontroll med hvor mye fisk som kommer til land, og skape en større legitimitet for landingsforskriften og de offentlige forvaltningsoppgavene, avslutter Kristoffersen.

Prosjektet er gjennomført hos bedriftene Hovden Fiskeindustri AS og Tobø Fisk AS på oppdrag fra Fiskeriparken Vesterålen, med støtte fra Norges Fiskarlag og Norges Råfisklag. Finansieringen kom fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

En mer detaljert beskrivelse av prosjektet, mottakslinjene og forskernes anbefalinger får du ved å laste ned rapporten fra lenken under.

Publikasjon

Utprøving av pilotanlegg for mottak av fisk – Registrering for fiskeindustrien og fiskeri
Tromsø: Nofima AS 2016 (ISBN 978-82-8296-426-5) 31, p. Nofima rapportserie (42/2016)

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Fiskemottak på "gamlemåten". Foto: Kjell Midling/Nofima
Fiskemottak på "gamlemåten". Foto: Kjell Midling/Nofima
Last ned bilde

Dokumenter

Om Nofima

Nofima
Nofima
Postboks 6122 Langnes
NO-9291 Tromsø

77 62 90 00http://nofima.no

Nofima er et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.

Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Alta, Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.

Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 340 ansatte

Følg saker fra Nofima

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Nofima

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom