LHL

God slagbehandling kan bli enda bedre

Del

Norsk hjerneslagbehandling er god, og blir stadig bedre, viser årsrapporten til Norsk Hjerneslagregister for 2015. – Dette er en gledelig utvikling som alle med ansvar i norsk helsevesen må fortsette å bidra til. Samtidig må vi ta tak i områder som har et klart forbedringspotensial og utjevne forskjeller mellom sykehusene, sier helsefaglig rådgiver Torgeir Solberg Mathisen i LHL Hjerneslag.

Solberg Mathisen, som har bakgrunn som slagsykepleier med erfaring fra å legge data inn i hjerneslagregisteret og som representerer brukerorganisasjonen i registerets nasjonale faglige rådgivingsgruppe, opplyser at på alle indikatorer er det høyere måloppnåelse i 2015 enn i 2014. Unntaket er blodtrykksbehandling ved utskriving, hvor det er marginal reduksjon (1,5 %).

Dekningsgrad: 

Dekningsgraden er i hvilken grad sykehusene registrerer alle slagpasientene i registeret slik de er forpliktet til å gjøre. På landsbasis var denne 84 prosent i 2015, som er en stigning på fire prosent fra året før.

– Selv om dekningsgraden begynner å bli god, mangler det fortsatt mange slagpasienter og særlig gjelder dette noen av sykehusene som har høyest volum. Det er viktig at de sykehusene som behandler flest slag også prioriterer registreringen, sier Solberg Mathisen.

Innleggelse i slagenhet:

De nasjonale retningslinjene anbefaler at alle pasienter med akutt hjerneslag bør innlegges direkte i slagenhet. Fire av fem slagpasienter legges direkte inn i slagenhet og dette er i internasjonal sammenheng et høyt nivå. 

– Det er likevel bare elleve sykehus som når høy måloppnåelse (90%), så mange sykehus har et forbedringspotensial, kommenter Solberg Mathisen.

Trombolysebehandling:

Det er dokumentert at trombolysebehandling (blodproppløsende middel) for pasienter med akutt hjerneinfarkt reduserer funksjonshemning hvis behandlingen starter innen 4,5 timer fra symptomdebut. Registrert trombolyseandel for pasienter under 80 år er på 18 prosent. 

– Det er imidlertid betydelig variasjon mellom sykehusene, påpeker Solberg Mathisen og viser til sprik fra 45,5 prosent til 3,6 prosent.

Ankomst til sykehus:

Andelen som ankommer sykehus innen fire timer etter debut av symptomer på hjerneslag har vært stabil i de senere år. Her er det variasjoner fra 94,1 prosent til 15,4 prosent.

– Vi håper at Helsedirektoratets store informasjonskampanje med oppfordring om å ringe 113 vil påvirke denne statistikken i riktig retning, sier Solberg Mathisen.

Årsrapporten viser betydelig variasjon i trombolyseandel hos pasienter som ankommer sykehuset innen fire timer. Landsgjennomsnittet er 33 prosent med variasjon fra 69 prosent til 8 prosent.

– Her må helsemyndighetene analysere grundig hva som er årsakene til dette, og følge opp det, blant annet hva som er knyttet til logistikk, krever LHL Hjerneslag og Solberg Mathisen.

Test av svelgefunksjon:

Mange som får hjerneslag får svelgevansker. Redusert svelgefunksjon medfører fare for aspirasjon (feilsvelging til lungene) og lungebetennelser. Selv om resultatet på nasjonalt nivå også her er bedre i 2015 enn i 2014, er det fortsatt mange sykehus som har et betydelig forbedringspotensial. Kun fem sykehus har høy måloppnåelse, mens hele 18 sykehus har lav måloppnåelse. 

– Her må resultatet for de sykehusene med lav og moderat måloppnåelse bli bedre. Test av svelgfunksjonen er et enkelt tiltak å gjennomføre men krever at hele behandlingskjeden i sykehuset kjenner til og følger det, dette innvirker direkte på sikkerheten til den slagrammede, sier Solberg Mathisen.

Oppfølgingsskjema:

For første gang er dekningsgraden for oppfølgingsskjemaene høy nok til å presentere resultater herfra. Oppfølging etter tre måneder er en forutsetning for å vurdere hvordan det går med pasientene. Andel pasienter som er fulgt opp ved tre måneder er på landsbasis 78,9 prosent, og det representerer dermed en høy måloppnåelse, ifølge Norsk Hjerneslagregister. 

– Vi vet imidlertid lite om innholdet i denne oppfølgingen bortsett fra at skjemaet er utfylt, så vi mener at betydningen og innholdet i denne kontakten må tydeliggjøres og styrkes, sier Solberg Mathisen.

Forebygging av slag:

I årsrapporten omtales de viktigste risikofaktorene for hjerneslag registrert ved innleggelse i sykehus. Alle faktorene som registreres har et forebyggingspotensial. 

– Dette viser nok en gang at selv om man ikke kan garantere seg mot å få hjerneslag, så kan man bidra til å redusere risikoen gjennom en sunn livsstil med et sunt kosthold, fysisk aktivitet og fravær av tobakk, samt om nødvendig få behandling av blant annet høyt blodtrykk, høyt kolesterol og hjerteflimmer, påpeker Solberg Mathisen.

Utskriving til hjemmet:

Etter et hjerneslag reiser 44 prosent hjem til egen bolig med eller uten hjelp, som er langt lavere enn i Sverige. 75 prosent av svenskene utskrives til hjemmet. 

– Ulik organisering på ulike steder i landet og særlig i kommunene kan være en årsak til at andelen av de som reiser hjem til egen bolig er lav. Tilbud om hjemmerehabilitering med et utstrakt samarbeid mellom sykehus og kommune er ønskelig, sier Solberg Mathisen.

LHL Hjerneslag utfordrer

På bakgrunn av resultatene som presenteres i Norsk Hjerneslagregisters årsrapport for 2015, har LHL Hjerneslag følgende utfordring:

– Vi forventer at ledere og fagpersoner både på helseregionnivå og sykehusnivå allerede er i gang med utrede og følge opp hvordan de kan forbedre egne resultater på områder som har fått lav eller moderat måloppnåelse til neste rapport kommer om ett år.

For ytterligere kommentarer, kontakt helsefaglig rådgiver og slagsykepleier i LHL Hjerneslag, Torgeir Solberg Mathisen, mobil 906 73 529.

Nøkkelord

Om LHL

LHL
LHL
Storgata 33A
0184 Oslo

22 79 90 00http://www.lhl.no

Følg saker fra LHL

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra LHL på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra LHL

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom