Glad epledagsfeiring i Oslo

Siste tirsdag i september feier vi den norske Epledagen. Da er sesongen på topp for de deilige norske eplene, og det er epler å få kjøpt i alle landets butikker. Alle barn liker frukt, og de spiser det hvis de får det. Nettopp derfor ønsket Opplysningskontoret for frukt og grønt, Gartnerhallen og Skolefrukt å sørge for deilige norske epler til alle skoleelever i Oslo på denne dagen.

- Det er ikke så mange frukter som er egnet å dyrke i Norge, men akkurat som de norske jordbærene nyter de norske eplene godt av lange lyse sommerdager og kjølige netter. Den lange modningstiden gjør at eplene blir sprø, saftige, friske og søtlige, og akkurat nå er de på sitt aller beste, innledet Gerd Byermoen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Det selges ulike eplesorter i Norge. Aroma, Summerred, Discovery og Gravensten er de vanligste. De er alle tilpasset vårt norske klima, men kommer til litt ulike tider gjennom sesongen, som varer fra september til november.

Oslos ordfører Marianne Borgen åpnet Epledagen

Epledagen ble offisielt åpnet ved at ordføreren delte et eple så det sprutet. Med en epledeler er det lett å dele eplet i båter og enklere å dele med en venn, men ellers er jo eple så fint med at du kan spise det som det er. Det er ferdig pakket og klart til bruk. Eplenes bursdag ble feiret av barn på 4. trinn ved Lindeberg Skole med både kunstutstilling og egen eplesang.

Marianne Borgen kunne videre fortelle barna på skolen at hun selv hadde vokst opp i nærområdet, og at hun nylig hadde vært på besøk for å plukke epler i gamle eplehager. I år har jo alle eplene i Sør-Norge hatt fantastiske forhold så nå riktig bugner det av deilig frukt på trærne.

Ekstra påfyll til lange skoledager er bra

- Matpakken står sterkt i Norge. De fleste har med seg sunn matpakke med grove brødskiver og knekkebrød, men det er når elevene går ut av skoleområdet og handler i butikk det går galt. Da handles det mye søtt bakverk og energibarer, oppsummerte Tore Angelsen fra Skolefrukt fra en ny undersøkelse blant ungdomsskoleelever.

Rektor på Lindeberg skole, Per Øyvind Hammarstad, fortalte at de har valgt å servere frukt i en fruktpause for alle 1 – 3. klassinger, og en enkel frokost som også inkluderer frukt og grønt til ungdomsskoleelevene. Elevene bekreftet at dette gjør det lettere å holde konsentrasjonen og humøret oppe gjennom en lang skoledag, og at de var glade for at skolen hadde tatt dette valget for dem. Rektor spurte om også 8. trinn ønsket seg frukt, og salen var samstemte – ja, det ønsket de seg. Det ble lovet at de skulle få dette til etter høstferien.

Dagens beste gave kom da ordføreren kunne bekrefte at lekkasjen fra budsjettet, som blir offisielt presentert i morgen, stemmer:

- Skolefrukten gjeninnføres på ungdomsskoletrinnet i Oslo. Dette er et toårig prosjekt, og kommunen har satt av fem millioner kroner til dette.

De store forskjellene i befolkningen kan jevnes ut

I Folkehelserapporten utgitt av Folkehelseinstituttet i 2018 kan vi lese at 1 av 4 ungdommer er overvektige, og at andelen med fedme og overvekt varierer etter landsdel og utdanningsnivå. Elever som spiser frukt på skolen spiser mindre usunn snacks.

- Kommunene har mulighet til å gi skolefrukt til elevene for under 600 kr. pr. år. Bare 33 av landets kommuner har tatt dette virkemiddelet i bruk, men i dag fikk vi den glade nyheten om at Oslo kommune nå har tatt tak i denne muligheten til å utjevne de sosiale forskjellene, jubler Henriette Johansen fra Skolefrukt.

En undersøkelse gjennomført av Kantar TNS for Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) i oktober 2017 viser at vi i Norge i snitt spiser 3,2 enheter frukt, bær og grønnsaker, mens anbefalingen i Kostrådene er 5 om dagen. Forskjellene i befolkningen er store. Kvinner spiser mer grønt enn menn, og høyt utdannede spiser mer enn de med lavere utdannelse. Barn spiser mer enn ungdom, og jenter mer enn gutter. Under 24 % av befolkningen oppgir at de spiser minst 5 om dagen hver dag.

I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold fremheves et overordnet mål, nemlig å få til et sunt og variert kosthold i hele befolkningen. Kostrådene er anerkjent som veldokumenterte og gode, og norske myndigheter har selv regnet på hvilke svimlende beløp det vil medføre i fremtidige helseutgifter dersom befolkningen ikke følger rådene.