Geir Selbæk og Kaare Bønaa hedret av Kongen

Demensforskningsprisen

- Det er nok ikke så vanlig å tenke at personer med demens kan ha en stemme og faktisk mene noe om forskningen. Det er jo dem og deres diagnose forskningen dreier seg om!

I løpet av årene professor Geir Selbæk (54) har jobbet med demens, har han merket en holdningsendring, ikke bare hos leger og medisinstudenter, men i samfunnet generelt.

-Åpenheten og kunnskapen er større, sier Geir Selbæk. I dag mottar han Nasjonalforeningen for folkehelsens Demensforskningspris 2018 for sin forskning på sammenhengen mellom legemiddelbruk og symptomforløp. 

- Å finne en kur, må ikke være det eneste målet. Vi kommer stadig lengre i forskningen. Men vi må jobbe på flere fronter. For meg, er det å jobbe for åpenhet, bevissthet i samfunnet og en bedre hverdag for de det gjelder, nesten like viktig, sier årets mottaker av Demensforskningsprisen.

Prisvinneren leder flere store forskningsprosjekter som blant annet har hatt som målsetning å identifisere risikofaktorer for demens, måle effekt av kommunale omsorgstiltak, samt studere koblingen mellom depresjon og demens. Ett av dem er I HUNT 4 studien, der Selbæk vil kartlegge hvor mange i Norge som faktisk har demens. Noe vi ikke vet i dag.

Geir Selbæk er forskningsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, og han har også siden 2015 vært professor ved Universitetet i Oslo. Han er forskningskonsulent ved alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet og faglig ansvarlig for Norkog-registeret, for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten. Han er utdannet psykiater med fordypning i alderspsykiatri.

 

Hjerteforskningsprisen

Fri forskning, uten kommersielle bindinger kjennetegner forskningen til professor Kaare Harald Bønaa (65), enten det gjelder fiskeolje, trening, kvinnehjerter eller trange blodårer.

Flere av studiene til årets mottaker av Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjerteforskningspris har fått stor oppmerksomhet i forskningsmiljøet, men også direkte betydning for hjertepasienter. Bakgrunnen for tildelingen er hans forskning på fiskeoljer, B-vitamin og stent ved utblokking av trange blodårer. 

Bønaa er nå i gang med ny interessant forskning.

- Langtidseffektene av fysisk aktivitet er forbausende dårlig dokumentert, uttalte Bønaa i sitt prisforedrag.

- Anbefalingene om fysisk aktivitet er i hovedsak basert på befolkningsundersøkelser og andre observasjonsstudier der vi finner at de som svarer at de er fysisk aktiv, er friskere enn de inaktive.

- Men slike studier etablerer ikke en årsakssammenheng.  Ble folk friske av å være fysisk aktive, eller er de fysisk aktiv fordi de er friske?

Bønaa er også opptatt av hva det er som beskytter kvinner mot hjerteinfarkt. 

- Kjønnsforskjellen er kanskje det mest slående trekk ved forekomst av hjerteinfarkt. Den er universell: i alle land og i alle kulturer finner vi at menn har omtrent dobbelt så stor risiko som kvinner. Men til tross for hundretusener av vitenskapelige artikler, vet vi ikke fremdeles ikke hvorfor er kvinner er så overlegne.

Kaare Harald Bønaa er overlege i hjertemedisin ved St. Olavs Hospital og professor ved Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) og Universitetet i Tromsø. Han er også faglig leder for Norsk hjerteinfarktregister.

Om Forskningsprisene
Formålet med Nasjonalforeningen for folkehelsens forskningspriser å løfte, oppmuntre og bidra til forskning på demens og hjerte- og karsykdom. Prisvinnerne er forskere som har oppnådd betydelige resultater innen sine felt i Norge. Prisene består av et beløp på 200 000 kroner og et grafisk blad. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen har siden 1959 bidratt med betydelige midler til norsk medisinsk forskning, med over 970 millioner kroner til hjerte- og karforskningen. Siden 2001 har Nasjonalforeningen for folkehelsen bidratt med over 80 millioner til demensforskningen.