Gavedryss til forskning på demens og hjerte- og karsykdommer

Nasjonalforeningen for folkehelsen har siden 1959 bidratt med over 990 millioner kroner til hjerte- og karforskning og over 145 millioner til demensforskningen. I 2019 støtter de 17 prosjekter ved Det medisinske fakultet. Se oversikt over alle tildelingene listet opp nederst i saken.

Anna Thoren var en av forskerne som kom gjennom nåløyet og fikk penger fra Nasjonalforeningen. Hennes prosjekt "Mechanisms of brain waste clearance", handler om å forstå hvordan hjernen renser ut avfall som kan være årsak til for eksempel demens. Thorens forskning bygger videre på Erlend Nagelhus og Maiken Nedergaards funn at en spesiell gruppe celler i hjernen, astrocytter, er med på å rense hjernen for avfallsstoffer og dette er avhengig av vannkanaler som utrykkes av disse cellene.

Hjernen renser seg selv mens vi sover

Man har lenge kjent til att vannkanaler i hjernen er med på å bidra til hjerneødem i patologiske tilstander så som hjerneslag og hjernetrauma. Men den normale funksjonen av vannkanaler i hjernen har lenge vært uvisst. Hjernen mangler lymfekjertler som kan drenere avfallsstoffene. Man trodde derfor ikke at hjernen hadde noe rensesystem. Men Nagelhus og Nedergaard med flere fant at hjernen vasker ut avfallsstoffer med nye mekanismer man ikke kjente til. Vannkanalene er viktige i denne vaskeprosessen som skjer om natten mens vi sover.

– Vi har sammen med Maiken Nedergaards gruppe vist at avhending av avfallsprodukter er avhengig av vannkanalen AQP4 uttrykt i astrocytter. Det er ukjent hvilke andre karakteristika astrocyter har som er nødvendig for at dette systemet skal fungere, forklarer Anna Thoren.

– Mitt nye prosjekt tar sikte på å forstå veiene for avfallsprodukter ut av hjernen, samt å finne ut mer om astrocyttenes egenskaper som er nødvendige for at dette systemet skal fungere. Funksjonsfeil i astrocyttene kan være nøkler til forståelsen av nevropatogenesen av demens og Alzheimers sykdom. Ny kunnskap på dette feltet kan potensielt føre til utvikling av nye medisiner eller stanse sykdommens utvikling, fortsetter en engasjert Anna Thoren.

Tildelingen av midler til Thoren finansierer i hovedsak hennes egen Post.doc. stilling i Letten-senteret ved Institutt for medisinske basalfag for en periode på 3 år.

Støtte til forskning på hjerte- og karsykdom i 2019

Disse fem nye og kontinuerende prosjektene mottar midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen til hjerte- og karforskning i 2019.

Driftsprosjekter i 2019

• Prosjektleder Kirsten Holven, Betydning av mors kolesterol under svangerskapet, UiO, Avdeling for ernæringsvitenskap.
• Prosjektleder Ingvar Jarle Vaage, The mitochondrion – a Trojan horse in ischemia-reperfusion injury, Universitetet i Oslo.
• Prosjektleder Lise R Moltzau, Natriuretiske peptider og mitokondriefunksjon i hjertet, UiO, Institutt for klinisk medisin.

Kontinuerende stipendiater

• Stipendiat Kristina Byskov, Utvikling av nye diagnostiske og terapeutiske strategier i ateriosklerose basert på genet FSAP, UiO, Det Medisinske fakultet.

Kontinuerende postdoktorer 

• Post. doc Lise R. Moltzau, Natriuretiske peptider og mitokondriefunksjon i hjertet, Universitetet i Oslo.

Tildelinger til demensforskning i 2019

Disse tolv demensforskningsprosjektene pågår i 2019 med midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen:

Nye postdoktorprosjekter:

• Post.doc Kristi Henjum,CSF and MRi biomarkers in delirium, dementia and normal ageing, UiO.
•  Post.doc Sandra Kuehn, Exploring the Trem2 receptor in Alzheimer's disease for diagnostics, UiO.
• Post.doc Luisa Möhle, Dimethyl Fumarate – Repurposing A Multiple Sclerosis Drug To Treat Alzheimer’s Disease, UiO.
• Post.doc Anna Thoren, Mechanisms of brain waste clearance,  UiO.

Kontinuerende prosjekter:

• Forløp og risikofaktorer for demens. Prosjektleder Geir Selbæk, professor og forskningsleder ved Aldring og helse.
• Molekylære mekanismer ved delirium og demens; et nytt perspektiv på behandling og forebygging. Prosjektleder Farrukh Abbas Chaudhry, professor ved Institutt for medisinske basalfag UiO.
• Epigenetiske risikofaktorer for demens ved Lewylegeme-sykdom. Lasse Pihlstrøm,postdoktor, Institutt for klinisk medisin UiO.
• Betydningen av lavgradig inflammasjon hos pasienter med kognitiv svikt forårsaket av AD og slag. Anne-Brita Knapskog, postdoktor, Institutt for klinisk medisin UiO.

Driftsstøtte, demensforskning

• Fra perifer skade til affeksjon av sentralnervesystemet: mekanismer ved delirium hos eldre, Farrukh Abbas Chaudhry, Universitetet i Oslo.
• Redusert drenasje av amyloid fra hjernen, betydning for Alzheimers sykdom, Reidun Torp, UiO. Støttet av Berith og Eivind Larsens legat til forskning på demens, via Nasjonalforeningen for folkehelsen.             

Strategiske bevilgninger

Nasjonalforeningen for folkehelsen bevilger midler til følgende prosjekter:

• Prevalens av demens i Trønderlag. PhD kandidat Linda Gjøra, prosjektleder/veileder Geir Selbæk, professor og forskningsleder ved Aldring og helse. Prosjektet er bevilget 2,5 mill kroner og gjennomføres i samarbeid med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Prosjektet har som målsetning å kunne estimere forekomst av demens i Trøndelag og Norge.
• Demensvennlig sykehus - støttet pasientforløp for pasienter med kognitiv svikt, demens og delirium. PhD kandidat vil rekrutteres. Prosjektleder Marit Kirkevold, professor ved UiO og Akershus universitetssykehus. Bevilgingen på 2,5 mill kroner er gitt i forbindelse med Nasjonalforeningen for folkehelsens satsing på demensvennlige sykehus. Prosjektet har som målsetning å utvikle et tilpasset pasientforløp med bedre organisering, tilrettelegging og behandling av pasienter med kognitiv svikt/demens ved Akershus universitetssykehus.

Les mer

Nasjonalforeningen for Folkehelsen: Vi bidrar til forskning. Med midler fra våre givere bidrar Nasjonalforeningen for folkehelsen til forskning på demens og hjerte- og karsykdommer. I 2019 støtter vi hele 60 prosjekter!

SienceNordic.com: The brain's forgotten cells. For a long time, researchers have neglected the 100 million glial cells found in our brains, but that is no longer the case. Now they have discovered that the glial cells cleanse the brain of waste.