Frykter barna skal arve en ørken

Indila Theu fra Malawi har aldri gått med lue, hatt på seg ullgenser eller vært utenfor hjemlandet før.

Tidlig en grå novembermorgen står hun og fryser utenfor Stortinget.

På denne tiden av døgnet er hun vanligvis i gang med å melke kyrne hjemme på gården, men i stedet står hun nå på Eidsvolls plass, en halv verden unna, med et enkelt, men viktig budskap til de folkevalgte bak og de oppmøtte foran henne.  

– Klimaendringene gjør det vanskelig for oss å skaffe mat.

For Indila er ikke klimaendringer et spørsmål om 1,5-gradersmål, elbiler eller kvotehandel: Det er et spørsmål om å få nok mat på bordet.  

Uforutsigbarhet og sult

Til vanlig er Indila bonde, ikke aktivist. Nord i Malawi, i en liten landsby som heter Samani, dyrker hun mais, nøtter, soya, søtpotet og kassava, også kjent som yuca, sammen med ektemannen. I tillegg har de griser, høns og to kyr. Til vanlig ser hun til dyrene, mens mannen jobber ute på åkeren. Landbruksmaskiner er mer enn noen i landsbyen har råd til, så alt arbeid gjøres for hånd.

De har tre barn, og de ekstra inntektene fra dyreholdet – spesielt salget av melk – gjør at hun kan sende barna på en god skole, noe som er langt fra en selvfølge i Malawi.  Den eldste, en datter på atten år, studerer for å bli sykepleier.

Hun beskriver dager fylt av hardt arbeid, men kunne aldri tenke seg å jobbe med noe annet.

– Jeg er stolt av å være bonde, konstaterer hun.

Men hun opplever at å drive jordbruk blir vanskeligere for hvert år som går.  

– Foreldrene mine kunne forutsi når regnet kom, så kunne vi plante ut i fra det. Men nå er regnet mye mer uberegnelig og intenst, det blir oftere flom og avlingene blir skadet eller ødelagt. Når jeg sår, vet jeg ikke om det kommer tørke eller regn. Jeg vet ikke om jeg får mat, sier hun.    

Dette årets tørke har skapt store utfordringer for norske bønder. Dyr har blitt slaktet og hele avlinger har gått tapt. Men ingen sulter i hjel i Norge. En tørke i Malawi, der 80% av befolkningen er småbønder, er en humanitær krise. Barn går uten mat og økonomien bryter sammen.

– Jeg har selv slitt med å få nok mat til meg selv og familien. I perioder har jeg ikke hatt råd til å sende barna på skolen, forteller hun.

Måtte legge om gårdsdriften

For Indila og Malawis småbønder handler ikke klimatilpasning om å forberede seg på framtiden. Det handler om å overleve her og nå.

I 2014 ble hun valgt som modellbonde av Utviklingsfondet, og fikk opplæring i klimaresistente landbruksteknikker. Nå dyrker hun og ektemannen mer av avlinger som tåler tørke bedre, spesielt søtpotet og kassava. I tillegg har de plantet trær for å hindre erosjon, gravd strategiske groper som kan samle regnvann og brukt mer kompost og naturlig gjødsel for at jorden skal holde på fruktbarheten.

Som ledd i opplæringen fra Utviklingsfondet har hun også lært opp 20 «følgebønder». De har gjort de samme endringene på sine gårder, og fire av de har igjen blitt modellbønder, slik at kompetansen når enda lenger. Gjennom dette tiltaket har hele landsbyen blitt transformert, og er nå mye bedre rustet til å takle tørke, flom og uforutsigbare værforhold.

– Jeg har også lagt merke til at andre bønder i landsbyen kopierer meg og følgebøndene mine, uten formell opplæring, sier hun stolt.

Hun var heldig med timingen. I 2015, året etter hun begynte å lære om klimatilpasset landbruk, ble Malawi rammet av en katastrofal tørke, og da regnet først kom tidlig 2016 ble det flom i store deler av landet.

– Folk mistet avlingene sine, og mange gikk sultne, erindrer hun.

Takket være omstillingen klarte Indila seg bedre enn de fleste, men resten av landet led stort. Etter katastrofesesongen regnet man med at en tredjedel av befolkningenopplevde matmangel.  Det betyr at nesten millioner mennesker i Malawi ikke visste hvor neste måltid skulle komme fra. Fortsatt er syv hundre tusen av landets innbyggere avhengig av mathjelp.

De som har minst lider mest

Malawi er et eksempel på hvordan klimaendringens ødeleggelser først og fremst rammer de som har gjort minst for å forårsake dem. For Indila og Malawis mange småbønder er fremtiden usikker. 

Nå er hun i Norge for å utveksle erfaringer med norske bønder og fortelle om hvordan klimaendringene ødelegger for bøndene i hennes hjemland. Indila håper at myndighetene i Norge, Malawi og alle andre land klarer å prioritere klimaendringer og støtte bøndene.

– Jeg håper været kan bli normalt igjen. Jeg håper på en framtid fri for fattigdom, hvor barna mine kan fullføre utdannelsen sin, sier hun.

 – Men jeg frykter at hvis vi ikke tar klimaendringene alvorlig, vil vi bare etterlate barna våre en ørken.